Forskere har laget verdens første prosessor med levende hjerneceller

Moderne datateknologi begynner å nærmere seg en grense for hva som er mulig å oppnå innen dagens teknologiske paradigmer, og derfor har forskere begynt å eksperimentere med alternative tilnærminger til å bringe teknologien videre.

Noen forsøker å hente inspirasjon fra menneskehjernen når det gjelder brikkedesign (krever abonnement). Nå har det dukket opp et prosjekt som baserer seg på menneskelig biologi i en enda mer bokstavelig forstand, melder blant andre Tom's Hardware.

Prosessor med hjerneceller

Et sveitsisk oppstartsselskap ved navn FinalSpark har nemlig laget en biologisk databrikke som bruker menneskelige hjerneceller – og den skal attpåtil gjøres tilgjengelig for forskere og utviklere via en egen online-plattform.

Den biologiske databrikken, eller bioprosessor som selskapet kaller den, benytter seg av levende, menneskelige hjerneceller i form av såkalte «organoider».

Organoider er tredimensjonale vevskulturer dannet fra stamceller som etterligner det ekte vevet i menneskekroppen, og har anvendelser innen blant annet medisinsk forskning.

Hos FinalSpark bruker man imidlertid disse organoidene til å bygge en ny type databrikke som kombinerer biologi og elektronikk.

Som selskapet selv forklarer på sine nettsider er formålet med den eksperimentelle teknologien å legge til rette for datateknologi som er langt mer energieffektiv enn dagens løsninger.

Viktige KI-anvendelser

FinalSpark peker spesielt på den raske utviklingen innen kunstig intelligens, og det faktum at KI-modellene vil kreve enorme mengder energi etter hvert som de blir mer avanserte – som igjen fører til høyere CO2-utslipp.

– En av de største fordelene ved biologisk datateknologi er at nevroner (hjerneceller, journ.anm.) prosesserer informasjon med mye mindre energi enn digitale datamaskiner. Det er beregnet at levende nevroner kan bruke over én million ganger mindre energi enn digitale prosessorer vi bruker i dag, skriver FinalSpark og fortsetter:

– Når vi sammenligner dem med de beste datamaskinene i verden i dag, slik som Hewlett Packard Enterprise Frontier (verdens raskeste superdatamaskin, journ.anm.), ser vi at med omtrent samme ytelse og 1000 ganger mer minne bruker menneskehjernen 10-20 watt, sammenlignet med datamaskinens 21 megawatt.

Samtidig innrømmer selskapet at mange utfordringer gjenstår, og at det ennå trengs mye eksperimentering før biologiske brikker blir gangbare.

Tilgjengelig over nettet

FinalSpark ønsker å invitere andre til å forske og eksperimentere med biologiske prosessor, som er grunnen til at de tilbyr fjerntilgang til «hjerneprosessorene» via online-plattformen Neuroplatform.

Denne tilgangen kommer blant annet med et integrert R&D-miljø, tilgang til de biologiske organoidene hele døgnet, et Python-basert API og teknisk støtte.

Plattformen retter seg hovedsakelig mot institusjoner og personer innen forskning/utdanning og industrien, og en rekke europeiske universiteter benytter allerede plattformen.

Mer informasjon om den nye teknologien kan man finne på FinalSparks nettsider.