nevromorfe datamaskiner

Lanserer den første datamaskinen som bruker levende hjerneceller

«CL1» er noe utenom det vanlige – og svært dyr.

CL1 kalles verdens første biologiske datamaskin av utviklerne, og den er definitivt ikke billig.
CL1 kalles verdens første biologiske datamaskin av utviklerne, og den er definitivt ikke billig.

Tidligere i år kunngjorde et australsk selskap ved navn Cortica Labs det de kalte verdens første «biologiske» datamaskin som bruker ekte, levende hjerneceller – døpt CL1. Nå er selve markedslanseringen rett rundt hjørnet.

Nettstedet IEEE Spectrum rapporterer at de første 115 eksemplarene av CL1 vil bli sendt ut til kunder i sommer, og ikke helt uventet blir prisen heller stiv.

350.000 kroner

CL1-enhetene har en prislapp på 35.000 amerikanske dollar, som altså tilsvarer rett rundt 350.000 norske kroner – men så dreier det seg heller ikke om et masseprodusert produkt.

I tillegg skal Cortical Labs tilby fjerntilgang til teknologien gjennom det de kaller «våtvare-som-tjeneste» (wetware-as-a-service), et nettskybasert tilbud som vil koste den nette sum av 300 dollar per uke.

Cortical Labs' CL1-maskin har altså ekte nevroner (hjerneceller) som er integrert på en silisiumbrikke som sender og mottar elektriske impulser inn i den nevrale strukturen.

Nevronene «dyrkes» ifølge produsenten i en næringsrik løsning som gir dem alt de trenger for å holde seg levende og friske. Maskinen inneholder alt som trengs for å drive den, uten ekstern hjelp, noe som ikke skal ha blitt oppnådd tidligere.

Cellekulturene plasseres i en såkalt MEA-brikke (multi electrode array) med elektroder som brukes til å sende elektriske signaler til cellene. Foto: Cortical Labs
Cellekulturene plasseres i en såkalt MEA-brikke (multi electrode array) med elektroder som brukes til å sende elektriske signaler til cellene.

Tanken bak konseptet er å forsøke å realisere potensialet til biologiske hjerneceller når det gjelder å utføre oppgaver som konvensjonell maskinvare brukes til i dag, og å lære mer om hvordan hjerneceller prosesserer informasjon.

Mange fordeler

Den biologiske tilnærmingen skal by på en rekke fordeler som langt lavere energiforbruk, og evne til å lære mye raskere og mer fleksibelt enn silisiumbaserte KI-brikker som for eksempel de mye omtalte språkmodellene trenes med.

Cellene er i stand til å tilpasse seg, lære og respondere på input i sanntid på en måte konvensjonell teknologi ikke kan.

– Hjerneceller genererer små elektriske pulser for å kommunisere med et større nettverk. Vi kan gjøre noe lignende ved å sende inn små elektriske pulser som representerer informasjonsbiter, og deretter lese responsene deres, forklarte forskningssjef hos Cortical Labs, Brett Kagan overfor IEEE Spectrum.

Han legger til:

– CL1 gjør dette i sanntid ved hjelp av enkel kode abstrahert gjennom flere samvirkende lag av fastvare og maskinvare. Sykluser med varighet på under ett millisekund leser informasjonen, reagerer på den og skriver ny informasjon tilbake til cellekulturen.

800.000 hjerneceller

Hver CL1-enhet inneholder 800.000 hjerneceller som er «omprogrammert» fra blod- og hudceller donert av menneskelige donorer, og dyrket frem fra stamceller.

Når det gjelder energiforbruk skal ett enkelt «rack» av CL1-enheter kun konsumere 850–1000 watt med energi, opplyser produsenten.

– Nevronet er selvprogrammerende, uendelig fleksibelt og resultatet av fire milliarder år med evolusjon. Det som digitale KI-modeller bruker enorme ressurser på å etterligne, starter vi med, skriver Cortical Labs på nettsidene sine.

Flere andre aktører jobber med lignende konsepter, deriblant Samsung, som tidligere har demonstrert en «nevromorf» brikke som etterligner virkemåten til menneskehjernen. Hjerne-inspirert prosessering jobbes også med av flere andre aktører, som tidligere omtalt av Digi.

Powered by Labrador CMS