Fortsetter kartleggingen: Nkoms risiko-analyse for Nordland kommer før årsslutt

Nkom er godt i gang med å kartlegge sårbarhetene i norske mobil- og bredbåndsnett. Analysen for Finnmark ble lagt fram i 2020, og nå i september var Troms-analysen klar. Arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen for Nordland er for lengst påbegynt, og Nkom regner med å ha analysen klar før slutten av året, opplyser Rune Kanck som er sjef for analyse- og reguleringsseksjonen i Nkoms sikkerhetsavdeling.

– Vi har vært på befaringer, og vi har møtt og samlet informasjon fra nasjonale og regionale telekomaktører i fylket. Nå jobber vi med å sammenfatte informasjonen og gjøre analysene, forteller han.

Nkom vil først gjøre klar en sikkerhetsgradert hovedanalyse, før den offentlige utgaven av analysen blir lagt fram i januar.

Skal analysere seks regioner

Kanck mener det er for tidlig å si noe om konklusjonene i Nordland-analysen, men det vil neppe komme som noen overraskelse om rapporten peker på noen av de samme utfordringene rundt hovedføringsveier, som Troms-rapporten gjorde.

Da Inside Telecom spurte Nkom-direktør Pål Wien Espen om arbeidet med sårbarhetsanalysene under framleggelsen av bredbåndstallene torsdag, betegnet han utfordringene rundt dette fra Trøndelag og nordover som et vannskille sammenlignet med i resten av landet.

Kanck forteller at Nkoms målsetting - slik det er beskrevet i Nkom-rapporten om robuste transmisjonsnett - er at det skal være minst tre geografisk adskilte hovedtraseer mellom større tettsteder, og sier at Nkom vil se mot dette målet også når det kommer til vurderingen av nettet i Nordland.

Så snart Nordland-analysen er ferdig, begynner arbeidet med sikkerhets- og sårbarhetsanalysen for Trøndelag, som er planlagt ferdig til høsten 2023.

Til sammen skal det lages seks regionanalyser, i tillegg vurderer Nkom å lage en egen sårbarhetsanalyse for Svalbard. Det betyr at det vil bli laget analyser for ytterligere to regioner når Trøndelag-analysen er ferdig. Disse regionene behøver ikke å være to fylker, opplyser Kanck.

– De behøver ikke å følge fylkesgrensene, nei. Vi kommer til å ta for oss områdene der vi mistenker at vi finner de største sårbarhetene. Hvilke områder det er, er det for tidlig å slå fast, sier Kanck.

– Vil den siste ukens hendelser med de mulige sabotasjeaksjonene mot gassrørledninger i Østersjøen få noen innvirkning på hvilke områder dere kartlegger sårbarheter i?

– Jeg tror ikke det vil få en direkte konsekvens for hvilke regioner som skal vurderes. Men det er noe vi vil ta en avgjørelse om når vi skal velge de siste regionene.

Kanck sier at Nkom heller ikke har noen planer om å revurdere analysene som allerede er gjort, på bakgrunn av den nye sikkerhetssituasjonen. Han forteller at faren for villede handlinger - altså sabotasjeaksjoner - allerede er en del av de vurderingene som gjøres i arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysene.

Håper på midler i 2023-budsjettet

I forbindelse med analysene for Finnmark og Troms la regjeringen fram midler til å gjennomføre tiltak som ble anbefalt i rapportene. Kanck tror at kostnaden ved å gjennomføre tiltak i Nordland vil kunne ligge på omtrent samme nivå som i Troms, og sier at pengene til slike tiltak kan komme i statsbudsjettet for 2023, som legges fram denne uken.

De 50 millionene Troms har fått, ble bevilget over revidert nasjonalbudsjett våren 2021 og over statsbudsjettet for 2022.

I tillegg til arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser, har Nkom siden 2014 hatt gående et eget program for såkalt «forsterket ekom». Målet med dette programmet er å styrke robustheten i mobilnettene, spesielt i distrikts-Norge, slik at de for eksempel takler bortfall av kommunikasjon når ekstremvær eller andre hendelser fører til strømbrudd over lengre tid.

85 kommuner rundt om i landet er omfattet av programmet hittil, med tiltak som er gjennomført eller under planlegging. Og til neste år håper Nkom at de kan komme i gang med tiltak i ytterligere ni kommuner i Trøndelag og på Nordmøre.