Mycall-kontantkort har fått fiktive eiere: Nå gjennomgår Nkom Telias forklaring

Dagbladet har i en artikkelserie om skjulte hallik-nettverk i Norge vist at det er svært enkelt å opprette et kontantkort-telefonnummer i andre personers navn fordi teleselskaper ikke gjør en god nok ID-sjekk når nummeret opprettes.

Avisen har snakket med flere nordmenn som uten å vite det har fått telefonnumre på sitt navn lagt ut i sexannonser på internett etter ID-svindel med kontantkort fra Telia-eide Mycall.

Når Dagbladet hjelper en av mennene som har vært utsatt for ID-misbruket med å ta kontroll over de åtte telefonnumrene som er blitt oppført på ham, endres numrene i sexannonsene raskt til nye numre som står oppført på en annen mann – som det viser seg at heller ikke vet om at identiteten hans er blitt misbrukt.

Dagbladet har hatt kontakt med minst tre menn som har opplevd dette.

Nå krever Nkom at Telia og Mycall redegjør for hva som har skjedd, og hva som gjøres for å hindre at slikt misbruk kan forekomme.

Nkom krever opplysninger

– Nkom tar denne saken på høyeste alvor og følger opp overfor aktuell tilbyder for å få ytterlige informasjon, sier seniorrådgiver Johannes Vallesverd i Nkom i en melding myndigheten har sendt ut.

Han forteller at det er svært få saker av denne typen mislighold som rapporteres til Nkom fra politi eller brukere.

– Men når det skjer vil Nkom alltid arbeide for å avdekke eventuelle brudd, pålegge nødvendige rettinger og veilede om hva lovkravet er, dersom det skulle være tvil om det, sier Vallesverd.

Og etter Dagbladets artikler vil Nkom nå undersøke om ekomlovens krav til entydig identifisering ved avtaleinngåelse er overholdt.

De har derfor sendt Telia/Mycall følgende liste over opplysninger ønsker redegjort for, og spørsmål de vil ha svar på:

• Dokumentasjon på den gjennomførte eller ikke gjennomførte identitetskontrollen i de sakene Dagbladet viser til, herunder hvordan ID-sjekken ble gjennomført og hvor sim-kort ble utlevert.
• Selskapets dokumenterte rutiner for entydig identifisering av kontankortkunder både ved avtaleinngåelse og ved endring av abonnement.
• Hva gjøres og er gjort for å ivareta de reelle kundene og slette falske abonnement?
• Hva gjøres og er gjort for å forhindre at liknende saker gjentar seg?
• I hvilken tidsperiode hadde Telia/Mycall tekniske problemer med utsending av velkomstbrev til folkeregistrert adresse?

Nkom har også bedt Telia/Mycall legge fram eventuell annen relevant informasjon i sakens anledning.

Dersom Telia/Mycall ikke har gjennomført en god nok ID-sjekk, kan de ha brutt Ekomlovens paragraf 2-4, annet ledd, som sier at: «Tilbyder av offentlig telefontjeneste skal ved inngåelse, endring eller opphør av avtalen sikre at sluttbruker er entydig identifisert. Tilbyder skal kunne dokumentere identitetskontrollen.»

Dette er også grundig redegjort for i punkt 10 i Nkoms Veileder for ekomtilbydere, som i tillegg gir flere eksempler på hvordan en entydig identifisering kan gjennomføres – blant annet ved å kreve gyldig legitimasjon, ikke åpne tjenesten før bruker er registrert på en entydig måte, og ved å oppbevare referansen til legitimasjonen som er brukt til å bekrefte kundens identitet.

Nkom har fått svar fra Telia

Da Dagbladets journalister kjøpte Mycall-kontantkort i forbindelse med researchen til sin artikkelserie, ble de ikke spurt om legitimasjon. Det eneste de måtte gjøre for å få et telefonnummer knyttet til kontantkortet, var å sende et personnummer på SMS til selskapet – men det kunne i prinsippet være personnummeret til hvem som helst.

Telia sa til Dagbladet i en artikkel som ble publisert 22. desember at et «velkomstbrev» skulle fungere som sikkerhetsmekanisme ved at man da kunne ta kontakt dersom man fikk brev uten å ha opprettet noe telefonnummer. Ifølge Telias kommunikasjonssjef Daniel Barhom har selskapet imidlertid hatt tekniske problemer med utsendingen av velkomstbrevet i deler av 2022.

I desember ville ikke Telia opplyse til Dagbladet i hvilket tidsrom de hadde hatt disse problemene, men nå har også Nkom bedt om svar på dette. Til Dagbladet sa imidlertid Vallesverd uansett at Nkom på generelt grunnlag mener at et velkomstbrev ikke holder som ID-sjekk.

Han tok imidlertid forbehold om at han ikke hadde oversikt over de faktiske forholdene i saken da.

Mandag 16. januar – som var tidsfristen Nkom hadde gitt Telia – har det imidlertid kommet svar som Nkom håper kan oppklare hva som har skjedd. Johannes Vallesverd skriver i en SMS til Inside Telecom mandag ettermiddag at Nkom nå vil gå grundig gjennom svaret, og gjennomføre en forsvarlig saksbehandling.

På spørsmål om Nkom vil be om redegjørelser også fra andre teleselskaper som selger kontantkort, skriver Vallesverd at det er for tidlig å svare på det, før han har fått lest gjennom det de har fått fra Telia.