Nkom: – Det er for dyrt med mobil i Norge

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har utarbeidet en analyse av det nordiske mobilmarkedet som viser at norske mobilselskaper tjener langt mer både per kunde og per gigabyte mobildata enn mobilselskaper i de andre nordiske landene.

Nkom mener derfor at det vil være behov for å fortsette reguleringen av det norske mobilmarkedet i tre-fire år til. Da håper myndigheten at det tredje landsdekkende mobilnettet, som Ice er i ferd med å bygge ut, vil føre til mer konkurranse, slik at de norske mobilprisene nærmer seg prisene i resten av Norden.

– Datapakker og prismodeller er ulike, så det er ikke nødvendigvis så enkelt å sammenligne prisene i Norge med prisene i andre land. Men vi mener at når man ser på inntjening og arpu i Norden, så er forskjellene mellom Norge og de andre landene så store at det bør være rom for å gjøre prisforskjellene mindre, sier Inger Vollstad, som er seksjonssjef for marked og tjenester i Nkom til Inside Telecom.

Høy inntjening – dyr data

Arpu-tallet viser hvor stor inntekt teleselskapene har per kunde hver måned. Nkom-analysen viser at Telenor Norge er den mobiloperatøren med klart høyest arpu i Norden. Telenors 357 kroner i månedlig inntjening per kunde i slutten av 2021 var 33 prosent høyere enn Telia Norge og Telia Sverige, som delte andreplassen med en arpu på rundt 268 kroner. De aller fleste av de største nordiske mobilselskapene hadde en arpu på mellom 150 og 250 kroner.

Nkom skriver i analysen at Telenor forklarer sin høye omsetning per kunde med salg av nye tjenester til eksisterende kunder, særlig innenfor forsikring og sikkerhet, samt økt hastighet ved overgang til 5G. Nkom mener likevel at den høye inntjeningen bygger opp om deres konklusjon om at Telenor har en såkalt sterk markedsstilling i mobilmarkedet.

Også når man måler inntjening per gigabyte data, er norske mobilselskap klart på topp i Norden. Mobildata blir riktignok stadig billigere i alle de nordiske landene, men i 2021 var den gjennomsnittlige norske mobildata-arpuen 36,6 kroner, mot 7,5 kroner i Finland, som ligger lavest på den nordiske statistikken. I Sverige, som ligger nærmest Norge, tjente mobilselskapene 16,9 kroner per gigabyte mobildata.

Konsekvensen av de store prisforskjellene på mobildata viser seg i statistikken over hvor mye data mobilkundene i Norden og Baltikum bruker. Nordmenn bruker nemlig desidert minst.

Mens det i de finske mobilnettene hver måned ble overført 55 gigabyte per innbygger i 2021, ble det i norske mobilnett bare overført 8,8 gigabyte. Selv i Sverige, som er nærmest oss på statistikken, ble det hver måned overført 19,2 gigabyte mobildata per innbygger.

Nkom mener at noe av forskjellene på databruk kan forklares med at Finland og de baltiske landene – hvor det sendes mest mobildata, har dårligst utbygd fiberbredbåndsnett. Det forklarer imidlertid ikke at det overføres så mye mindre mobildata i Norge enn i Sverige, Danmark og Island, som har omtrent like bra utbygd fibernett som oss.

– Neppe samme behov om fire år

Nkom mener at man fremdeles kan huke av for alle kriteriene som bør være oppfylt for at det fortsatt er nødvendig å regulere det norske mobilmarkedet.

• Store utbyggingskostnader, vesentlige stordriftsfordeler for allerede etablerte aktører og mangel på frekvenser for å etablere et nasjonalt mobilnett gjør at Nkom mener det er høye og varige hindre for operatører som vil etablere seg.
• Telenor og Telia stod ved utgangen av 2022 for 79 prosent av alle mobilabonnementer og 87 prosent av omsetningen i sluttbrukermarkedet. Det er bare fem prosentpoeng lavere andel abonnementer og tre prosentpoeng lavere andel av omsetningen siden Nkoms forrige analyse. Nkom vil derfor ikke konkludere med at det norske mobilmarkedet går mot bærekraftig konkurranse.

• Det er fremdeles bare Telenor og Telia som tilbyr eksterne aktører tilgang til sine mobilnett. Dagens regulering stiller klare krav til vilkårene Telenor må gi for slik tilgang, men Nkom mener at heller ikke Telias tilbud ville eksistert med dagens vilkår uten markedsreguleringen. Fram til Ice har bygget ut sitt nett, vil de være avhengig av nasjonal gjesting i nettene til Telenor og Telia for å være konkurransedyktige, og Nkom mener at reguleringen må fortsette for at Ice skal sikres en forutsigbar tilgang til tele-infrastruktur.

Nkom har tro på at konkurransesituasjonen vil endre seg når Ice-nettet nærmer seg landsdekkende.

– Analysen vår ser tre til fire år fram i tid. Vi har tro på at farta på utbyggingen av det tredje mobilnettet er så god at det antagelig ikke er samme behovet for regulering av markedet når vi kommer til slutten av den tidshorisonten. Men vi vil gjøre en ny analyse når vi kommer dit, for å se om det norske mobilmarkedet kan friskmeldes, eller om det er behov for fortsatt regulering, sier Vollstad.

Analyse på høring

Fram til da vil det viktigste regulatoriske tiltaket være å pålegge Telenor en plikt til å gi andre telekomaktører tilgang i deres nett, med betingelser knyttet til blant annet standardavtaler og priser.

Denne tilgangsplikten er imidlertid ikke bare innført for å sikre Ice levelige vilkår, forklarer Vollstad i meldingen Nkom har sendt ut i forbindelse med markedsanalysen som nå skal ut på høring.

– Nkom har ilagt Telenor forpliktelser til å gi tilgang for alle utfordrere uten eget mobilnett, slik at de kan tilby mobiltjenester. Det vil bidra til konkurranse, og legge til rette for valgmuligheter og rimelige priser for sluttbrukerne, sier hun i meldingen.

Tilbakemeldingene fra telekomaktørene vil danne grunnlaget for hvordan Nkoms regulering av det norske mobilmarkedet skal være de neste årene. Fristen for å gi innspill er satt til 28. april 2023.