Nkom vil øke avgift for 5G-frekvensene

Kommunal- og distriktsdepartementet foreslår å øke prisen for å ha spektrumstillatelse i 2,6 GHz- og 3,6 GHz-båndene.

Endringene som foreslås innebærer endringer i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, §15. Forslaget er sendt på høring, og departementet ber om at eventuelle kommentarer til forskriftsendringene sendes inn innen 1. oktober.

3,6 GHz-båndet er det primære båndet for innføring av 5G, og 2,6 GHz-båndet benyttes nå til både 4G og 5G.

Endringen skal gi en mer rettferdig fordeling av avgiften mellom aktørene som har tillatelser. Dette innebærer at det samtidig skal betales mindre for andre spektrumstillatelser som det skal betales sektoravgift for etter paragrafen.

– Totalsummen av det Nkom henter inn i sektroavgifter er den samme, det er ingen økning i budsjettene. Dette handler om en omfordeling, sier John-Eivind Velure, avdelingsdirektør for Spektrumsavdelingen i Nkom, til Inside Telecom.

Nye tildelinger

Nkom tildelte nye tillatelser i båndene i en auksjon høsten 2021 til Telenor, Telia, Ice og Altibox. Altibox-eier Lyse kjøpte senere Ice, og spektrumstillatelsene ble overført med salget. Sektoravgiften er en årlig avgift som kommer i tillegg til summene betalt i selve auksjonen.

Før auksjonen informerte Nkom om at auksjonsdeltakerne måtte regne med at sektoravgiften for disse frekvensbåndene ville øke, skriver departementet.

Tillatelsene i 3,6 GHz-bandet trådte i kraft 1. januar 2022, og tillatelsene i 2,6 GHz-båndet er gyldige fra 1. januar 2023.

Endringen av sektoravgift foreslås for å reflektere ressursene Nkom nå bruker på disse tillatelsene nå som de er tildelt, ifølge departementet.

Ressursbruk

Nkom bruker om lag like mye ressurser på 2,6 GHz- og 3,6 GHz-båndene som på andre frekvensbånd som er tildelt til mobilkommunikasjon og som inngår i offentlige mobilnett.

Vektingene for 2,6 GHz- og 3,6 GHz-båndene som foreslås vil innebære at det totale beløpet som blir hentet inn i sektoravgift for henholdsvis 2,6 GHz- og 3,6 GHz-båndet blir tilnærmet likt det som blir henta inn i sektoravgift for hvert av de andre mobilbåndene.

Grunnen til dette er at arbeidet med planlegging, internasjonalt arbeid, tildeling, tilsyn og oppfølging av dekningskrav/investeringsforpliktelser er tilnærmet likt i omfang.

De som har mottatt tillatelse i 2,6 GHz- og 3,6 GHz-båndene har blant annet tatt på seg en forpliktelse til å tilby bredbånd med minst 100 megabit per sekund nedlastingshastighet og minst 10 megabit per sekund opplastingshastighet til husstander og virksomheter i distrikter som mangler et slikt tilbud.

Dette krever ifølge Nkom oppfølging på linje med dekningskrav og investeringsforpliktelser som er stilt som krav til flere andre frekvensbånd som er tildelt til mobile tjenester, inkludert 450 MHz-, 700 MHz-, 800 MHz- og 2,1 GHz-båndene.

– Rimelig fordeling

Å vekte avgiften på den måten som foreslås bidrar til en rimelig fordeling av ressursbruken mellom de som har frekvenser i de aktuelle frekvensbåndene, skriver departementet.

Dersom vektingen i 2,6 GHz- og 3,6 GHz-båndene ikke blir endret, vil total sektoravgift fra de som har frekvenser i disse båndene være henholdsvis 529 634 kroner og 629 875 kroner årlig.

Til sammenligning blir det hentet inn 2 818 794 kroner i sektoravgift fra de som har spektrumstillatelse i 700 MHz-båndet i 2022, ifølge departementet.

Tallene er den samlede summen av avgifter per bånd, og er fordelt på aktørene som har spektrumstillatelse.