Nordland har nest flest bygg uten bredbåndsplaner – får minst støtte per bygning

Det er store fylkesvise forskjeller på hvor mange bygninger som det ennå ikke er lagt planer om å bygge ut bredbånd til – og på hvor mye bredbåndsstøtte de forskjellige fylkene får for hver slik bygning.

Det framgår av tallene Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har lagt fram etter at de i november og desember i fjor gjennomførte en høring for å få oversikt over pågående etableringer og planer om etableringer av høyhastighets bredbåndsnett i Norge de neste tre neste årene.

Høringen, som ble gjort på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, kartlegger husstander og virksomheter som kan motta bredbåndstilskudd i 2023, men viser også hvilke bygninger det ikke finnes bredbåndsplaner for.

18 000 uten bredbåndsplaner

Høringen avslører at 115.000 bygninger i Norge nå mangler bredbånd eller planer om bredbånd på minimum 100 Mbit/s. Av disse mangler 18.000 bygninger også bredbånd eller utbyggingsplaner for bredbånd på minimum 30 Mbit/s. Bygningene omfatter både privat eiendom og næringseiendom, men fritidseiendom er ikke tatt med.

Grunnen til at det er tall for to sett bredbåndsplaner, er at man etter oppdateringen av statsstøtteregulativet GBER har to sett terskelverdier for statsstøttede bredbåndsprosjekter. Nkom opplyser til Inside Telecom at det er kommunene som har definert om en bygning mangler 30 eller 100 Mbit/s-bredbånd.

I oversikten inkluderer bredbånd både fiberbredbånd, HFC (kabel-TV) og trådløse løsninger som fast trådløst bredbånd over mobilnettet (FTB). Men rene mobile, stedsuavhengige bredbåndsløsninger, altså mobildata fra 4G- eller 5G-nettet, er ikke tatt med. Det er heller ikke DSL-løsninger.

– Gledelig reduksjon

– Det er gledelig å lese at det er en reduksjon fra høstens dekningsundersøkelse som fortalte oss at 45.000 bygg manglet 30 Mbit/s og at 186.000 bygg manglet 100 Mbit/s – og at det er betydelige planer om utbygging i tiden som kommer, opplyser seksjonssjef i Nkom, Camilla Broch Pedersen.

– Når vi nå har fått oversikt over hvor det planlegges for kommersiell utbygging, har vi et bedre grunnlag for hvor den offentlige bredbåndsstøtten skal plasseres, sier hun.

Sammenligner man tallene for årets bredbåndsstøtte med antall bygninger det mangler bredbåndsplaner for, viser det seg imidlertid at det er store forskjeller på hvor mye støtte fylkene har fått for hver slik bygning.

Holder vi Oslo – som er svært nær full bredbåndsdekning – utenfor, var det Innlandet som fikk soleklart mest bredbåndsstøtte for 2023 om vi sammenstiller støtten med tallet for bygninger uten bredbåndsplaner i fylket.

Tre ganger mer per bygning

6843 kroner per bygning er mer enn tre ganger så mye som Nordland fikk. Fordeler vi Nordlands andel av bredbåndsstøtten på bygninger uten bredbåndplaner blir det nemlig ikke mer enn 2164 kroner per bygning.

Nordland har for øvrig nesten dobbelt så mange bygninger (19.369) uten bredbåndsplaner som Innlandet (10.175). Bare Viken (26.211) har flere – men viken har også mer enn fem ganger så mange innbyggere som Nordland, og rundt fem ganger så mange private husstander totalt, ifølge SSBs kommunestatistikk.

Tabellen under viser hvor mange private- og næringsbygninger de enkelte fylkene har, hvor det ikke planer om å bygge ut henholdsvis 30 og 100 Mbit/s-bredbånd i nær framtid. Kolonnene til høyre viser hvor stor andel fylkene fikk av statens bredbåndsstøtte for 2023, og hvor mange kroner støtten de fikk utgjør per bygning uten planer om bredbåndsutbygging i fylkene.