Ny database viser hvordan bredbåndsmidlene er blitt brukt

Under halvparten av de 128.000 husstandene og bedriftene som skal få bredbånd med statlige prosjektmidler delt ut til nå, har fått det. Innlandet har fått 60 ganger så mye i statlige bredbåndstilskudd som Vestfold siden 2014. BKK har bare gjennomført ett bredbåndsprosjekt med statsstøtte (fiberutbygging i Meland kommune i Vestland med støtte fra 2014-midlene).

Dette er noen eksempler på opplysninger man kan trekke ut av databasen der Nkom har sortert og tilgjengeliggjort tallene fra sluttrapportene for de drøyt 225 bredbåndsprosjektene med statlig støtte som er fullført i Norge siden 2014.

Info om grossist-tilgang

Nkom har siden 2015 samlet inn sluttrapporter for fullførte bredbåndsprosjekt fra kommuner og fylkeskommunene som har fått tildelt statlige tilskuddsmidler. Sluttrapportene beskriver prosjektet og gir nøyaktige tall for hva som har blitt bygget ut, hvilken teknologi som er benyttet, antall tilganger som er dekket, støttebeløp fra staten, lokal offentlig medfinansiering og samlet kostnad på prosjektet.

I databasen kan man sortere tall både på år, fylke, teknologi og utbygger, og du kan også finne informasjon om hvordan du skal henvende deg til utbyggerne for hvert enkelt prosjekt hvis du ønsker grossisttilgang.

Nøkkeltallene i databasen viser at staten har bidratt med rett over to milliarder kroner til bredbåndsprosjekter siden 2014. I tillegg har fylker og kommuner bidratt med 1,34 milliarder kroner til prosjekter som har en total utbyggingskostnad på 5,58 milliarder kroner. Dette gjelder både fullførte prosjekter og prosjekter som har fått støtte, men ikke er ferdige ennå.

I Nkoms database skilles det mellom ferdige prosjekter og planlagt bruk av bredbåndsmidler. I tillegg til de rundt 225 fullførte bredbåndsprosjektene som har gitt 59.000 husstander og bedrifter bredbånd, er det planlagt eller satt i gang rundt 200 prosjekter som ennå ikke er kommet i mål. Disse prosjektene skal gi bredbånd til nesten 70.000 husstander og bedrifter.

Ikke feilfri oversikt

Regimet rundt sluttrapportene for statsstøttede bredbåndsprosjekter har endret seg på flere områder fra 2014. Fram til 2017 sendte de enkelte kommunene inn rapportene selv, som Word-dokumenter og i noen tilfeller endog på papir, forteller Seksjonssef i Nkoms sikkerhetsavdeling, Camilla Broch Pedersen. Fra 2018 er det fylkene som har levert rapportene. De har levert bolker med rapporter en gang i året, men Nkom har nå bedt om at de sendes inn fortløpende.

Hos Nkom er dataene i rapportene lagt inn i et Excel-dokument som er brukt til å lage den nye Nkom-oversikten. Det er oppdaget enkelte feil i Nkom-oversikten, og Broch Pedersen ber om at alle som oppdager feil, melder dem inn. Nkom vil også selv lese korrektur på dataene.

– Oversikten er ikke helt feilfri ennå, men vi har villet gjøre den tilgjengelig så raskt som mulig, siden det er så mye nyttig informasjon for bransjen i den. Ikke minst ser vi at opplysningene rundt grossisttilgang er kjærkomment, sier hun.

Mangler fremdeles rapporter

Det siste året har Nkom jobbet for å få inn «gamle» sluttrapporter fra perioden da kommunene hadde ansvar for å sende dem inn. I fjor manglet det fremdeles rundt 30 slike rapporter, enten fordi prosjektene ikke var fullført ennå, eller fordi det var problemer med å finne ut hvem som hadde ansvaret for dem i kommunene. Nå mangler det bare 2-3 slike rapporter i databasen.

Camilla Broch Pedersen forteller at departementet de siste årene har presset på for at støttede bredbåndsprosjekter skal gjennomføres i løpet av to til tre år etter at midlene er tildelt, i tillegg til at statusen for prosjektene skal rapporteres inn årlig.