nødnett

Nytt nødnett: Mobiloperatører skal levere dekning og kjernenett

Justisdepartementet har valgt konsept for det nye nødnettet. Det blir en kombinasjon av statlig eierskap og kjøp av kommersielle tjenester.

Eline Palm Paxal, DSBs avdelingsdirektør for nød- og beredskapskommunikasjon, mener konseptvalget er en milepæl for det nye nødnettet.
Eline Palm Paxal, DSBs avdelingsdirektør for nød- og beredskapskommunikasjon, mener konseptvalget er en milepæl for det nye nødnettet. Håvard Fossen

Justis- og beredskapsdepartementet har tatt valget om konsept for det nye nødnettet. Avgjørelsen betyr at staten skal eie den tekniske plattformen, mens kommersielle mobiloperatører skal levere dekning og kjernenett. Det skriver DSB Nødnett i en pressemelding.

Nødnettsjefen på Inside Telecom-konferansen

Det nye nødnettet er kommet ett steg nærmere realisering med den etterlengtede avgjørelsen av konsept. Den 1. og 2. juni kan du møte nødnettsjef Eline Palm Paxal på Inside Telecom-konferansen på Fornebu, der hun oppdaterer oss om status for arbeidet med nytt nødnett.

I tillegg til henne står en lang rekke folk fra telebransjen på scenen, blant andre kommunal- og moderniseringsminister Sigbjørn Gjelsvik, Nkom-sjef Pål Wien Espen, Telenor Nordic Towers Christina Endresen, Fiberforeningens Jørn Slåtten, dekningssjef Bjørn Amundsen i Telenor, kommersiell direktør Shiraz Abid i Ice, Telia Bedrift-leder Jon Christian Hillestad, og mange flere.

Les mer om konferansen her.

Konseptet er anbefalt av både Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Nkom og et eksternt konsulentselskap, og Eline Palm Paxal, avdelingsdirektør i avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon, er glad for beslutningen.

– Et viktig retningsvalg er tatt, og dette er en milepæl for oss. Det er besluttet at det skal igangsettes et forprosjekt i tråd med anbefalt konsept, og vi er i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om mandat og nødvendig finansiering, sier hun i meldingen.

Vil utnytte innovasjonskraft

DSB forklarer at kombinasjonen av statlig eierskap og kjøp fra kommersielle mobiloperatører innebærer at staten skal eie de nødnett-spesifikke tjenestene, blant annet gjennom anskaffelse av teknisk plattform. Staten leverer denne type tjenester i dag gjennom dagens Nødnett.

Dekning og kjernenett skal imidlertid leveres av kommersielle mobiloperatører.

– Da utnyttes innovasjonskraften både i mobilmarkedet og i mobilteknologi som 5G og etterfølgende teknologigenerasjoner. Samtidig skal behovene for sikkerhet, dekning og robusthet for nød- og beredskapskommunikasjon ivaretas, forklarer Paxal.

Hun mener det valgte konseptet gjør det mulig å både videreutvikle løsninger og tjenester, inkludere nye brukere og unngå at man påvirker konkurransen i mobilmarkedet unødig.

Prosessen rundt nytt nødnett

Desember 2017: Regjeringen kunngjør at nytt nødnett skal realiseres i de kommersielle mobilnettene.

Mai 2018: Arbeidet med en «konseptutvalgsutredning» starter.

Juli 2020: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) leverer sin utredning: «Blålys i mobilnettene – Fremtidig løsning for nød- og beredskapskommunikasjon» til regjeringen. Den er unntatt offentlighet.

Etter dette er utredningen kvalitetssikret av eksterne krefter og skal etter sigende ligge til behandling i regjeringsapparatet, der flere departementer må jobbe sammen.

Desember 2021: Etter tre års utredning sa Sigurd Heier, leder for Nødnett i DSB, i en tale under Nødnettdagene i desember at kontrakten på dagens Tetra-baserte nødnett vil bli forlenget ut over utløpet 21. desember 2026. Det er rett og slett ikke realistisk å tro at det er mulig å få på plass nytt nødnett i kommersielle mobilnett til da, i og med at avgjørelsene ikke er tatt. Han understreket at «alle» involverte lever med en opplevelse av hastverk.

15. november 2022: Nødnettorganisasjonen leverer – på oppdrag fra regjeringen fra seg rapporten «Tilleggsvurderinger knyttet til nød- og beredskapskommunikasjon»

– Mobilteknologien og nød- og beredskapstjenestene utvikler seg, og det er viktig å ikke detaljere løsningene for tidlig. Andre land har tilsvarende prosjekter. Vi følger med og lærer av de andres erfaringer og kunnskaper, sier nødnettsjefen.

Nå skal brukerne med

Hun mener prosessen fram mot konseptbeslutningen har vært grundig.

– Det er gitt gode råd og føringer for arbeidet gjennom hele prosessen, blant annet fra departementene, kvalitetssikrer og involverte fagressurser. Vi har lyttet og lært. I et så stort statlig prosjekt er det både naturlig og nødvendig å stille kritiske spørsmål underveis og utforske nye retninger og muligheter, sier Paxal.

Hun forteller at DSB nå skal få med brukerne av dagens nødnett for å utforme og iverksette løsningene i det nye nødnettet.

– I første omgang har vi involvert representanter fra nødetatene. Etter hvert skal flere brukergrupper involveres, sier Paxal.

– På plass rundt 2030

DSB-direktør Elisabeth Aarsæther mener at konseptbeslutningen er viktig for å sikre at nasjonal kontroll og sikkerhet blir godt ivaretatt.

– Kombinasjonen av statlig eierskap og kjøp fra kommersielle mobiloperatører utnytter styrkene fra begge sektorer, sier hun.

Aarsæther mener at dagens nødnett fungerer bra, men at det i likhet med all annen teknologi har begrenset levetid.

– Derfor har vi anbefalt at nytt nødnett bør være på plass rundt 2030, sier hun.

Powered by Labrador CMS