nødnett
Nytt nødnett: Mobiloperatører skal levere dekning og kjernenett
Justisdepartementet har valgt konsept for det nye nødnettet. Det blir en kombinasjon av statlig eierskap og kjøp av kommersielle tjenester.
Justis- og beredskapsdepartementet har tatt valget om konsept for det nye nødnettet. Avgjørelsen betyr at staten skal eie den tekniske plattformen, mens kommersielle mobiloperatører skal levere dekning og kjernenett. Det skriver DSB Nødnett i en pressemelding.
Konseptet er anbefalt av både Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Nkom og et eksternt konsulentselskap, og Eline Palm Paxal, avdelingsdirektør i avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon, er glad for beslutningen.
– Et viktig retningsvalg er tatt, og dette er en milepæl for oss. Det er besluttet at det skal igangsettes et forprosjekt i tråd med anbefalt konsept, og vi er i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om mandat og nødvendig finansiering, sier hun i meldingen.
Vil utnytte innovasjonskraft
DSB forklarer at kombinasjonen av statlig eierskap og kjøp fra kommersielle mobiloperatører innebærer at staten skal eie de nødnett-spesifikke tjenestene, blant annet gjennom anskaffelse av teknisk plattform. Staten leverer denne type tjenester i dag gjennom dagens Nødnett.
Dekning og kjernenett skal imidlertid leveres av kommersielle mobiloperatører.
– Da utnyttes innovasjonskraften både i mobilmarkedet og i mobilteknologi som 5G og etterfølgende teknologigenerasjoner. Samtidig skal behovene for sikkerhet, dekning og robusthet for nød- og beredskapskommunikasjon ivaretas, forklarer Paxal.
Hun mener det valgte konseptet gjør det mulig å både videreutvikle løsninger og tjenester, inkludere nye brukere og unngå at man påvirker konkurransen i mobilmarkedet unødig.
– Mobilteknologien og nød- og beredskapstjenestene utvikler seg, og det er viktig å ikke detaljere løsningene for tidlig. Andre land har tilsvarende prosjekter. Vi følger med og lærer av de andres erfaringer og kunnskaper, sier nødnettsjefen.
Nå skal brukerne med
Hun mener prosessen fram mot konseptbeslutningen har vært grundig.
– Det er gitt gode råd og føringer for arbeidet gjennom hele prosessen, blant annet fra departementene, kvalitetssikrer og involverte fagressurser. Vi har lyttet og lært. I et så stort statlig prosjekt er det både naturlig og nødvendig å stille kritiske spørsmål underveis og utforske nye retninger og muligheter, sier Paxal.
Hun forteller at DSB nå skal få med brukerne av dagens nødnett for å utforme og iverksette løsningene i det nye nødnettet.
– I første omgang har vi involvert representanter fra nødetatene. Etter hvert skal flere brukergrupper involveres, sier Paxal.
– På plass rundt 2030
DSB-direktør Elisabeth Aarsæther mener at konseptbeslutningen er viktig for å sikre at nasjonal kontroll og sikkerhet blir godt ivaretatt.
– Kombinasjonen av statlig eierskap og kjøp fra kommersielle mobiloperatører utnytter styrkene fra begge sektorer, sier hun.
Aarsæther mener at dagens nødnett fungerer bra, men at det i likhet med all annen teknologi har begrenset levetid.
– Derfor har vi anbefalt at nytt nødnett bør være på plass rundt 2030, sier hun.