– Først nå kan alle nås: Nødvarsling på mobil er et syvmilsteg for beredskapen

En illevarslende kakofoni av aggressive pipe- og dirrelyder fylte «storsalen» hos Politidirektoratet i Oslo da justisminister Emilie Enger Mehl og kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik trykket «send» på testmeldingen som markerte lanseringen av det nye systemet for nødvarsling på mobil.

Pipingen viste at testen var vellykket. Meldingen poppet opp som den skulle på alle telefonene i nærheten. Hvordan det hørtes ut, kan du sjekke på videosnutten litt lenger ned i saken.

Beredskapsdirektør Elisabeth Aarsæther, som bivånet seansen, betegnet etterpå pipingen som «lyden av frihet».

Hun sa at det nye meldingssystemet tar samfunnssikkerheten i Norge framover med sjumilssteg, og var lettet og stolt over at systemet er klart til bruk, bare måneder etter at prosjektet ble sjøsatt tidligere i år.

Forteller hva man skal gjøre

Det er særlig to ting som får Aarsæther til å se på tirsdagens lansering som inngangen til en ny æra:

Det nye meldingssystemet for nødvarsling vil nemlig både varsle om fare, og fortelle folk hva de skal gjøre for å beskytte seg mot faren. Og ikke minst: Det vil varsle alle. Hittil har nemlig bare omtrent halvparten av befolkningen kunnet høre når Sivilforsvarets rundt 1250 tyfoner har ult.

Ni av ti mobiltelefoner - alle telefoner nyere enn fem år - vil automatisk kunne motta de nye nødvarslene. Det gjelder nærmere bestemt alle Android-telefoner med nyere Android-versjon enn 11, og alle Iphoner fra 8 og utover med Ios-versjon 16.2 eller nyere, forklarer Telenors prosjekteier for varslingssystemet, Amarildo Lopes.

Alle de tre mobiloperatørene – Telenor, Telia og Ice – har jobbet på spreng for å få gjort systemet klart, og også Apple og Google har skyndet seg for å sende ut pakkene som har klargjort flest mulig telefoner for systemet.

Bygges ut i løpet av året

Det er en første versjon av meldingssystemet som rulles ut nå i februar. Den innebærer at politiet kan sende ut varsler på nasjonalt nivå. Fram mot sommeren skal hvert enkelt politidistrikt kunne sende ut meldinger lokalt og regionalt. Systemet vil også gjøres mer robust i løpet av 2023. Blant annet vil det lages ekstra redundans ved at alle de tre mobiloperatørene knytter systemene sine opp mot to separate datasentre hver - mot ett nå ved oppstart.

Det amerikanske programvareselskapet Everbridge har levert plattformen meldingssystemet er bygd på. Enkelt fortalt sendes meldingene ut ved at myndighetene definerer et polygon - koordinatene for hvilket område varslingsmeldingen skal nå. Hos mobiloperatørene omdefineres dette polygonet til et fysisk område der alle mobiler skal få et varsel. Ved lansering er det bare mobilene som befinner seg på innsiden av området som får melding. Senere vil også telefoner like i utkanten av område få varsel.

Når nødvarselet sendes ut, legger en melding seg foran på telefonen, samtidig som telefonen piper og dirrer. Det skjer uansett om man er i en samtale, eller har skrudd av lyden på telefonen. Meldingene vil komme opp på norsk eller engelsk, avhengig av hvilken språkinnstilling man har på telefonen. Hvis telefonen støtter tekst til tale kan man også få varselet lest opp.

Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik sier til Inside Telecom at man har sett behovet for et varslingssystem som dette, en god stund. Men han sier at selv om det systemet ville kommet uansett, så er det Russlands invasjon av Ukraina som gjør at man har skyndet seg så kraftig for å få lansert det allerede nå.

Nederland har hatt et lignende system lenge, og et knippe andre land - deriblant Norge - har fått eller er i ferd med å få det. Og det jobbes med å få opp meldingsvarsling i hele EU, forteller Bjørn Erik Eskedal i Nkoms sikkerhetsavdeling.

Folk får første melding i juni

Det er i utgangspunktet bare politiet som skal sende ut meldinger på det nye systemet.

Torgeir Haugen, sjef for politioperativ seksjon i politidirektoratet, forteller til Inside Telecom at det er definert helt spesifikt hva som må være oppfylt for at en melding skal sendes ut. I praksis handler det om at det må være fare for liv og helse i et visst omfang.

Han er ikke bekymret for at bruken av meldingssystemet sklir ut, for eksempel ved at terskelen for hva det varsles om, senkes.

– I tillegg til veldig definerte terskler for når systemet skal brukes, bruker vi forhåndsutformede meldinger. Vi skal unngå alle former for improvisasjon, sier han.

Haugen sier at det ikke vil være noen forskjell på hvor alvorlig en hendelse må være når det varsles lokalt eller nasjonalt. Det er uansett fare for liv og helse som er terskelen.

Politiet kommer også til å sende ut meldingene som følger med de ordinære tyfon-øvelsene Sivilforsvaret gjennomfører to ganger i året, selv om Sivilforsvaret får sitt eget varslingssystem en gang etter sommeren.

Sivilforsvarssjef Øistein Knudsen sier til Inside Telecom at de akkurat nå jobber med å utarbeide retningslinjer for når Sivilforsvarets meldinger skal sendes ut, og hva som skal stå i dem.

Det er en ordlyd det blir jobbet grundig med - meldinger fra Sivilforsvaret skal nemlig bare sendes ut dersom det er fare for krig.

Nå i februar vil det bli satt i gang en kampanje for å venne folk til de nye nødvarslene, og sikre at folk skjønner at det er meldinger fra myndighetene, og ikke tror det er spam. Når Sivilforsvaret har sin neste ordinære tyfontest i juni, kommer det også til å bli sendt ut en øvelsesmelding til alle nordmenn. Det blir sannsynligvis første gang nordmenn flest får en melding sendt ut med det nye varslingssystemet.