Kritisk tjeneste for internett i Norge har unngått nedetid i mer enn 30 år

Alle norske domenenavn er avhengig av en fungerende navnetjeneste for Norges toppnivådomene .no.

Det er en grunnleggende del av vår digitale infrastruktur, som brukere fra hele verden benytter når de gjør DNS-oppslag for norske domenenavn.

Internett som du kjenner det vil slutte å virke om denne navnetjenesten skulle finne på å ta kvelden. Kravene til oppetid er derfor svært høye.

Oppetid som ingen andre

Heldigvis har navnetjenesten for .no-sonen aldri sviktet. Vi snakker langt over 30 år uten nedetid. Det må kunne sies å være en bragd.

– Vår navnetjeneste må kunne håndtere mye større last enn en vanlig navnetjener, men det er ikke så stor forskjell i teknologien, sier administrerende direktør Hilde Thunem i Norid.

Norid benytter seg av en teknologi kalt anycast, som gjør at det som ser ut som én maskin skjuler hundretalls av servere spredt over hele verden.

– Det innebærer at et tjenestenektangrep først og fremst vil treffe ressurser som står fysisk nærme, og de andre vil ikke merke så mye til det.

Fordi ytelse og tilgjengelighet er avgjørende er løsningen kraftig overdimensjonert. Normalt kjører de på så lite som bare 1-2 prosent av kapasiteten, ifølge Thunem.

– Helt avgjørende for at internett i Norge skal virke

Norid er et selvfinansiert statlig selskap som lever av abonnementsavgiftene. Per denne uken har de registrert 845.940 norske domenenavn.

Eieren representert ved kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) var i desember på besøk hos Norid, som med 19 årsverk holder til i Trondheim.

Og statsråden fra Senterpartiet lot seg imponere av innsatsen og ikke minst det han fikk lære om domeneforvalterens betydning.

– Det var spennende å møte Norid og høre mer om deres viktige arbeid. Regjeringas mål som eier av Norid er å sikre registrerings- og navnetjenester til internettbrukerne. Spesielt er navnetjenesten helt avgjørende for at internettet i Norge skal fungere. Det at Norid ikke har hatt nedetid på .no siden de starta opp, viser at selskapet forvalter oppgava om et sikkert og tilgjengelig domenenavn på en god måte, sier Gjelsvik.

Røtter til internetts barndom

Norge har en stolt internetthistorie. Vi ble som første land utenfor USA koblet til nettets forgjenger, Arpanet. Det skjedde ved opprettelsen av noden på Kjeller i juni 1973.

1. januar 1983 markerer fødselen for det moderne internettet, da amerikanerne formelt erklærte overgang til kommunikasjonsprotokollen TCP/IP, som sin offisielle standard.

Lenge før den kalde krigen tok slutt, og enda lenger før World Wide Web og nettlesere blir oppfunnet, fikk Norge tildelt verdens første nasjonale toppnivådomene (ccTLD).

Allerede i 1983 ble forvaltningen av .no overført til internettpioner Pål Spilling ved Televerkets forskingsinstitutt. Sammen med forskningskollega Jens Thomassen registrerte og administrerte de en håndfull av de første norske domenene, inntil Uninett overtok oppgaven fra 1987.

Norid (norsk registreringstjeneste for internett domenenavn) startet som et prosjekt i Uninett, senere et datterselskap i samme konsern. Norid ble i 2003 skilt ut som et eget statlig eid selskap.

Egg i mange kurver

Når noen spør etter IP-adressen til for eksempel digi.no, så skal alle de hundretalls navnetjenerne kunne svare.

Domain Name Service (DNS) er da også et hierarkisk, distribuert system for navngivning av datamaskiner, servere, tjenester og andre ressurser på internett.

Norid har også et system som lager en såkalt sonefil eller masterliste over alle de registrerte domenenavnene under .no. Sonefilen blir jevnlig distribuert ut til alle navnetjenerne.

– En maskin kan godt være nede, uten at det merkes på tjenesten. Maskinen kan for eksempel miste nettforbindelse, eller bli fysisk ødelagt som av brann, ikke at det er noe vi har opplevd. Slike utfall skal ikke ha noen som helst betydning for navnetjenesten, sier Thunem.

Kan ikke kjøre i skyen

Norid eier ikke alle de involverte serverne. Noen er tjenester de kjøper fra flere ulike tjenesteleverandører. I tillegg drifter de noen selv. Det er et eget poeng å benytte seg av utstyr fra forskjellige virksomheter og miljøer.

– Hvis noen skulle klare å sosialt manipulere (lure) en av tjenestetilbyderne som Norid bruker så har de kun berørt deler av tjenesten. Det handler om ikke å legge alle eggene i én kurv. Det er virkelig noe vi prøver å etterleve, fordi tilgjengelighet er det aller viktigste.

Norid er i dag et statseid selskap, som er underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet. De har 19 årsverk og er selvfinansiert. Omtrent halvparten er teknologer.

Hilde Thunem regner seg ikke som teknolog. Hun er riktignok utdannet sivilingeniør fra NTH (NTNU), men i kjemi.

I motsetning til driftssituasjonen til virksomheter flest, så er det lite aktuelt for Norid å migrere navnetjenesten ut i en offentlig nettsky.

– Det er vanskelig å plassere hele tjenesten som skal sørge for kontakt med internett i skyen, men vi ser på ulike måter å bygge robusthet på. Som sagt bruker vi en miks av servere vi selv kontrollerer og tjenester vi kjøper hos andre, forklarer Norid-sjefen.

– Selv merket vi ingenting

I likhet med alle andre virksomheter, så opplever også de forsøk på svindel, for eksempel phishingangrep via e-post eller andre digitale trusler. Tjenestene de tilbyr og selve samfunnsoppdraget har likevel aldri vært truet.

– Har det vært nære på?

– Det nærmeste var da en leverandør av en anycast-tjeneste som vi benytter ble berørt av et tjenestenektangrep mot noen andre. Selv merket vi ingen nedgang i tilgjengelighet av vår tjeneste, men mottok en rapport. Den hendelsen skjedde vel for en 10-15 år siden, anslår Thunem.

Etter å ha jobbet i Norid siden 1998, kommer hun ikke på noen eksempler på driftsavbrudd for navnetjenesten.

– Vi har hatt forsvarsverk som har fungert så langt, men er klar over at store profesjonelle aktører har vært utsatt for angrep, og at dette er en del av det å være en infrastrukturleverandør i dagens samfunn. Det er viktig å være del av et større nettverk, mener Thunem, som nevner at Norid er tilknyttet flere operative CERT-sentraler (computer emergency response team).

Dro ut kabelen

Navnetjenesten for .no skal etter det vi får opplyst aldri ha gått ned for telling. Det nærmeste vi kommer er muligens den gangen Pål Spilling nappet ut datakabelen som i 1988 var Norges eneste navlestreng til utlandet.

Ledningen til ruteren befant seg på forskningslederens eget kontor på Kjeller. Hendelsen er udødeliggjort etter et tabloid oppslag i Aftenposten med overskriften «Forhindret norsk datakatastrofe» den 8. november 1988.

Bare universitetene og et fåtall andre, deriblant Skrivervik Data og Norsk Regnesentral var den gangen tilkoblet Arpanet. Spilling fikk en telefon fra kolleger i USA, som advarte om spredning av Morris-ormen, historiens første selvspredende datavirus.

– Kontakten gikk via Spillings ruter på Kjeller, og han koplet alle disse fra når han trakk ut pluggen. Nå kom jo aldri Morris-ormen til noe europeisk land, og undersøkelser viste at den var bevisst programmert for ikke å kunne forsere så store avstander som Atlanterhavet, har universitetslektor emeritus Gisle Hannemyr ved Ifi, UiO, tidligere fortalt til Digi.