Bred støtte til arktisk bredbånd

Dagens bredbåndsløsninger i arktis mangler både god nok dekning og kapasitet.

Ved Bjørnøya deler per i dag 9 ansatte på 192 kilobit/s, mens 18 ansatte på Jan Mayen boltrer seg på 512 kilobit/s.

Disse hastighetene oppnås i daggjennom satellitt-telefonsystemet Iridium eller HF-radio-systemet "narrow-band direct printing".

Men selv disse systemene mangler dekning på viktige områder, blant annet langs nord-kysten og i enkelte deler på nordøst-siden av Svalbard, fortalte forsker Beate Kvamstad ved Sintef Marintek.

Kommer en nord for 75 grader nord, er det verken god nok dekning eller nok kapasitet, ifølge Sintef-forskeren.

Kritisk for forsvaret De fremste driverne for en ny satellitt kommer fra oljeindustrien og forsvaret. De etablerte aktørene synes i stor grad å ha tilpasset seg den magre båndbredden som finnes allerede.

På spørsmål om hvor stor nytten er av satellitt-bredbånd i nord, på en skala fra 1 til 10, svarer John E. Guldahl ved Polarsenteret først 4.

- Men når systemet har vært i drift noen år, vil jeg si 8-9, fullfører Guldahl.

Forsvaret er imidlertid i en annen situasjon, og har fått utvidet sitt operative ansvarsområde helt opp til 84 grader nord, mens Norge har fått ansvaret for søk og redning helt opp til 84 grader nord.

Det samme har oljebransjen, som på samme måte som forsvaret er på vei over i en annen driftsvirkelighet med henholdsvis integrerte operasjoner og nettverksbasert forsvar.

Begge konseptene handler om å øke utnyttelsen av informasjon, og å skape tettere dialog mellom kompetansemiljøer og de operative ute i tjeneste.

Forsvaret er nå i gang med et forprosjekt, for å finne ut hvordan de skal løse sitt kommunikasjonsbehov i fremtiden, opplyser Harald Andersen i Cyberforsvaret, en avdeling av det norske forsvaret.

- Radio ikke godt nok

Mens oljebransjen er avhengig av skiftende politiske vinder i forhold til oljeleting og utbygging i nord.

- Vi er avhengig av at det blir etablert nye satellittkommunikasjonslløsninger for å få sikker kommunikasjon i disse områdene, sier telekområdgiver Jan Robert Moen i Statoil.

Han er i motsetning til de mer etablerte aktørene i nord, fortsatt ikke helt vendt seg til å leve med de lave hastighetene i nord.

- Jo lenger nord, jo dårligere vil dagens geostasjonære satellitter fungere. Fiber utgjør kun noen små øyer i det store havet, og det er store områder som ikke kan dekkes med radioløsninger fra faste plattformer på veldig mange år, vektlegger han.

Per i dag ligger plattformbehovet på minimum 4 megabit/s, noe som er langt over det dagens løsninger tilbyr. Men mange steder benytter Statoil i dag flere hundre megabit/s kapasitet.

Tror på 2-4 megabit/s

Nå ønsker Telenor å mangedoble kapasiteten i samarbeid med Norsk Romsenter.

Haken er at det krever investeringer på mellom 2 og 3 milliarder kroner.

Prosjektleder Hege Lunde i Telenors Satellitte Broadcasting ser for seg 2-4 megabit/s som en sannsynlig hastighet, men vektlegger at satellitt-teknologien kan utstyres med langt høyere hastigheter i hvert fall opp i 100 megabit/s-klassen.

Hvilken hastighet prosjektet satser på avhenger av etterspørselen og betalingsviljen til brukerne, opplyser hun.

Dekker nord for polarsirkelen?

Det vil også avgjøre om satellitten vil kunne gi bredbånd til kunder på det norske fastlandet.

Per i dag ser Telenor for seg at satellitten i hvertfall vil dekke ned til 70 grader nord, noe som bidrar til at den vil overlappe med den planlagte Thor 7-satellitten, som er under bygging.

Denne skal skytes opp i 2014, og er beregnet på å mangedoble bredbåndskapasiteten til havs, deriblant i Nordsjøen og Norskehavet.

- Vi tror dekningsområdet bør være større og strekke seg i hvertfall ned til Polarsirkelen, sier Lunde.