nyhet

- Rart å være oppgitt over myndighetene

Statsminister Jens Stoltenberg mener det er nærsynt å være oppgitt over myndighetene. Men åpner for å se på departementsstrukturen.

Statsminister Jens Stoltenberg møtte Telenors ledelse på Fornebu torsdag.
Statsminister Jens Stoltenberg møtte Telenors ledelse på Fornebu torsdag.

- Å være oppgitt over norsk telepolitikk, er litt som å si at det er stygg utsikt fordi en ser et søppelpapir utenfor vinduet, sier statsminister Jens Stoltenberg til Inside Telecom i forbindelse med hans besøk hos Telenor på Fornebu.

Han avviser kontant Inside Telecoms påstand om at det eksisterer en "oppgitthet" i norsk telebransje som følge av de eviglange utsettelsene av blant annet digital dividende og graveforskriften. En rekke aktører peker på oppsplittingen av det telepolitiske ansvarsområdet på hele seks departementer, som en av grunnene til regjeringens manglende gjennomføringsevne.

- Norsk ikt- og telebransje er en av de største suksessene i nyere norsk historie, hevder Stoltenberg.

Han sier det derfor er grunn til å stoppe opp og tenke seg om for de som er oppgitt over myndighetenes rolle.

Jensen: - Teleskandaler

Stoltenbergs avvisning av problemstillingen kommer dagen etter at tidligere sjef for Post- og teletilsynet, Willy Jensen, under Kabel Norge kongressen kalte myndighetens oppfølging av telesektoren en skandale.

Han listet opp tre punkter som alle, ifølge Jensen, er å anse som skandaløse:

  1. Arbeidet med 800-auksjonen er en skandale.
  2. Arbeidet med graveforskriften er en skandale.
  3. Lokale, regionale og nasjonale politikeres strålefrykt er en skandale.

I tillegg ga Jensen uttrykk for stor misnøye med myndighetens arbeid med datalagringsdirektivet.

I fjor høst uttrykte Teliasonera Norges myndighetskontakt, Randi Punsvik, sin frustrasjon i kronikken "Et sørgelig jubileum". Kronikken ble skrevet ett år etter at Telenor og Teliasonera skrev brev til departementet, og ba dem skissere opp veien videre. Men uten å få svar fra departementet.

"En gang var det en regjeringsmål at Norge fortsatt skulle ligge helt i front når det gjelder kvalitet og evne til å ta i bruk nye teletjenester, slik formålet med ekomloven også uttrykker. Har denne regjeringen glemt dette, eller er det andre mål som nå gjelder?" spurte Punsvik i sin kronikk.

Siden den gang har Cloudberry-gründer Tom Guldberg harselert med forsinkelsene i våre spalter, i kronikken "Hysj, Stortinget sover".

"Regjeringen har flertall i Stortinget og er dermed direkte ansvarlig for at implementering av sentrale samfunnsoppgaver i vårt stadig mer kommunikasjonsbaserte samfunn har stoppet opp", skriver Guldberg - og argumenterer for at graveforskrift, bygging av basestasjoner og definisjon av strålingsfare ikke kan overlates til 429 enkeltkommuners forgodtbefinnende å dokumentere.

På nyåret var han igjen ute med kritikk, hvor han konkluderte:

"Verken samferdselsdepartementet eller de andre aktuelle departementene mangler vilje, men de får ikke styring så lenge kapteinene ikke gir noen kompasskurs. Da er det ikke mulig å vite hvor du skal. Dette er den største svakheten i IKT-industrien i Norge. Det fins ikke styringssignaler", fastslo Guldberg.

Villig til å diskutere styring

For Stoltenberg virker imidlertid det meste å fungere godt. Og han tror telesektoren må leve med ansvarspulveriseringen ved å være spredd på fem-seks ulike departementer, noe som ofte trekkes frem som en hovedårsak til at ingen føler ansvar for sektoren.

- Bransjen må leve med i en verden der tele vil inngå i stadig flere løsninger, og da vil stadig flere myndigheter ha betydning for telebransjen, sier Stoltenberg.

Han åpner likevel for å diskutere den praktiske organiseringen.

- Det er selvfølgelig utfordringer. Vi kan gjerne diskutere hvordan ulike departementer jobber med tele- og ikt-politikken, vi kan når som helst se på om det kan gjøres på andre måter. Det er et pragmatisk og praktisk spørsmål, sier Stoltenberg.

Powered by Labrador CMS