Strid om Grameenphone

Telenor vikles nå inn i en strid mellom fredsprisvinner Mohammed Yunus, Grameen Bank og myndighetene i Bangladesh, skriver NRK.

I en midlertidig granskningsrapport, levert av en regjeringsoppnevnt kommisjon, hevdes det at Grameenphone ikke var et lovlig registrert selskap de de bød på frekvenser i 1996. Dette ble korrigert tre år senere, men likevel anbefaler kommisjonen at Grameenphone-lisensene øyeblikkelig blir suspendert.

Telenor eier i dag 56 prosent i Grameenphone, hvilket tilsvarer en verdi på ti milliarder kroner.

- Forsøk på nasjonalisering

The Economist skrev i fjor, da kommisjonen ble nedsatt, at mange fryktet dette var et forsøk på å nasjonalisere Grameenphone.

Kommisjonen vektlegger at en ikke kan stenge telefonene til ti millioner mennesker. Derfor kan lisenene bli overført til en stiftelse eller til søsterselskapet Grameen Telecom.

I rapporten åpner kommisjonen også for at Grameenphone likevel kan fortsette driften, men da mot at Telenor overfører 16 prosent av aksjene til Grameen Telecom eller Grameen Bank.

Dette skal i så fall gjøres gjeldende fra 2002, da Telenor skulle ha redusert sin eierandel til 35 prosent, ifølge The Daily star.

Gransker alle selskaper

I rapporten hevdes det at Grameen Bank er kontrollert av regjeringen, mens styret i banken mener at regjeringen kun har tre prosent eierandel og at resten av banken er eid av medlemmene, det vil si fattige kvinner på lansbygda i Bangladesh.

Kommunikasjonssjef Tor Odland i Telenor oppgir overfor NRK å ha mottatt rapporten, men at ledelsen må gå gjennom den før de kommenterer innholdet.

Den regjeringsoppnevnte kommisjonen har fått i oppdrag å granske samtlige 54 selskaper med Grameen-navnet.