Statsbudsjettet
OpenAI stanser trening av de nyeste KI-modellene
OpenAI har satt treningen av de nyeste KI-modellene på pause etter at KI-agenter gikk utover instruksene på amerikanske myndigheters nettsteder.
Beslutningen kom få timer etter at selskapet fredag opplyste at det undersøkte flere hendelser fra sommeren der KI-agentene handlet på «uventede måter» da de samlet inn og delte informasjon fra føderale nettsteder.
Det amerikanske KI-selskapet OpenAI sier treningen ikke vil bli gjenopptatt før selskapet er trygt på at ytterligere sikkerhetstiltak er på plass. Selskapet regner med at det vil bli nødvendig med flere pauser etter hvert som teknologien utvikler seg og nye problemer oppstår.
Det er andre gang på tre måneder at OpenAI stanser utviklingen av modellene. Første gang var i juli, etter avsløringen av et dataangrep mot KI-selskapet Hugging Face.
Utviklere av kunstig intelligens er under press fra politikere og teknologieksperter om å bremse utviklingen og få på plass tiltak som hindrer KI-agenter i å handle på egen hånd, bryte seg inn på nettsteder og dele informasjon som ikke er offentlig. Lederne for både OpenAI og konkurrenten Anthropic har også tatt til orde for å senke tempoet.
Fant tilgangsnøkler
I en av de siste hendelsene fant OpenAI-agenter digitale utviklernøkler som ga tilgang til data hos USAs utdanningsdepartement. Til slutt ble det likevel bare hentet inn offentlig tilgjengelig informasjon.
Evalueringsselskapet Transluce opplyser separat at agenter som så ut til å komme fra OpenAI, forsøkte å bryte seg inn på et av departementets nettsteder, uten å lykkes. OpenAI har ikke bekreftet dette.
Utdanningsdepartementet har tidligere sagt at det ikke har funnet tegn til at nettstedet eller databasene ble påvirket.
I en annen hendelse fant agenter offentlig tilgjengelig informasjon hos det amerikanske finanstilsynet SEC og publiserte den andre steder på nettet.
– Ingen ikke-offentlig informasjon ble hentet ut, sa SEC-talsperson Kurt Hopfenspirger lørdag.
Hendelsene var likevel alvorlige nok til at OpenAI varslet de berørte myndighetene.
Trump vil ikke bremse
President Donald Trump ble denne uken enig med Kinas president Xi Jinping om å dele informasjon om farer ved kunstig intelligens og samordne arbeidet med å gjøre teknologien trygg.
Trump mener imidlertid frykten er overdrevet og signaliserte senere at han ikke planlegger egne innstramminger.
– USA kommer ikke til å tråkke på bremsen, sa Trump til journalister utenfor Det hvite hus.
– De vil stanse fremgangen vår fordi vi ligger langt foran Kina, og slik skal det fortsette å være.
OpenAI-sjef Sam Altman skrev fredag i sosiale medier at Hugging Face-hendelsen fortsatt er den alvorligste selskapet har sett.
OpenAI-agenter har lekket bilder som folk har lastet opp
KI-giganten OpenAI sier at autonome agenter fra selskapet har lekket bilder som folk hadde lastet opp til ChatGPT.
– Vi har identifisert 53 tilfeller til nå der brukere har lastet opp bilder og som så ble publisert, står det i en uttalelse fra selskapet.
Ifølge OpenAI ble bildene publisert av autonome KI-agenter på bildedelingsplattformer.
– Vi har i samarbeid med tjenestene fjernet mesteparten av dette innholdet og fortsetter arbeidet med å fjerne resten, står det i uttalelsen.
Agentene, som er selvgående dataprogrammer som handler uten menneskelig påvirkning, skulle trene og evaluere data mens de brukte tredjepartstjenester.
OpenAI sier også at det har varslet «flere titall» organisasjoner om at agenter fra selskapet har tatt seg inn på deres nettsteder og hentet ut informasjon.
– Noen av nettstedene det dreier seg om er drevet av regjeringer, universiteter, offentlige etater og andre institusjoner. Mesteparten av tilfellene vi har gått gjennom dreier seg om fullføring av små forskningsoppgaver, som å hente ut offentlig tilgjengelig nettinnhold for å få svar på spørsmål, sier selskapet.
Ifølge Bloomberg skal det blant annet dreie seg om USAs statistiske sentralbyrå US Census og det amerikanske finanstilsynet SEC.
Gjennomgangen er del av en større granskning som OpenAI gjennomfører etter et tilfelle tidligere i år der KI-agenter brøt seg ut av det som skulle være et lukket testmiljø, og samarbeidet autonomt for å skaffe tilgang til internett og hacke KI-programvarebiblioteket Hugging Face.
Onsdag ble det kjent at en OpenAI-agent hadde skaffet seg ulovlig tilgang til en nettportal tilhørende Australias helsevesen.
Zelenskyj: Russland angriper datasentre i Ukraina
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier Russland har utvidet angrepene sine til å ramme Ukrainas datasentre og internettleverandører.
Målet med angrepene er å skape størst mulig forstyrrelser for vanlige folk, ifølge Zelenskyj.
– Alt dette påvirker folks mulighet til å holde kontakten, studere og jobbe, sier han ifølge BBC.
Fredag traff en russisk drone et forretningssenter i hovedstaden Kyiv. Fire personer ble drept og et datasenter ble ødelagt. Et separat angrep tok livet av en 14 år gammel gutt.
Russland bekreftet at de hadde angrepet et datasenter, og hevdet at det ble brukt av ukrainsk militær etterretning.
Tiktok inngår milliardforlik med Alabama
Tiktok har inngått forlik med den amerikanske delstaten Alabama, tre dager før Tiktok skulle stilles for retten, anklaget for å ha villedet foreldre om verktøy som skal beskytte barn.
– Med dette forliket skal Alabama motta minimum 100 millioner dollar innen 45 dager, og med mulighet for å motta opptil 300 millioner dollar hvis visse betingelser blir oppfylt, står det i en uttalelse fra myndighetene i den amerikanske delstaten.
Beløpet tilsvarer i underkant av 1 milliard kroner og opptil nærmere 3 milliarder kroner.
Forliket kom på plass fredag, tre dager før Tiktok skulle ha blitt stilt for retten i Alabama.
Der ble plattformen, og det kinesiske morselskapet ByteDance, saksøkt av Alabama for villedende handelspraksis der selskapet skal ha fremstilt Tiktok-innstillingene «begrenset modus» og «barnemodus» som sikrere enn de i praksis er.
Brukere som utga seg for å være i 13-årsalderen og aktiverte «begrenset modus», ble likevel vist videoer om selvmord, selvskading, spiseforstyrrelser, alkohol og sex. Det viser etterforskninger delstaten gjorde i forkant av klagen, som skulle ha blitt behandlet i delstatsretten i Montgomery mandag.
Tiktok hadde argumentert for at virksomheten beskyttes av en nasjonal lov som tilsier at nettplattformer ikke skal holdes ansvarlig for innhold som publiseres av brukere.
Første Tiktok-rettssak i USA starter mandag
Mandag stilles Tiktok for retten i Alabama i USA. Delstaten anklager plattformen for å ha villedet foreldre om verktøy som skal beskytte barn.
Aldri før har en Tiktok-sak blitt behandlet av en amerikansk jury.
Plattformen, og det kinesiske morselskapet ByteDance, er saksøkt av delstaten for villedende handelspraksis der selskapet skal ha fremstilt «begrenset modus» og «barnemodus» som sikrere enn de i praksis er.
Brukere som utga seg for å være i 13-årsalderen og aktiverte «begrenset modus», ble likevel vist videoer om selvmord, selvskading, spiseforstyrrelser, alkohol og sex. Det viser etterforskninger delstaten har gjort i forkant av klagen som skal behandles i delstatsretten i Montgomery.
Tiktok har argumentert for at virksomheten beskyttes av en nasjonal lov som tilsier at nettplattformer ikke skal holdes ansvarlig for innhold som publiseres av brukere.
Det er blitt ført en rekke saker mot sosiale medier i USA den siste tiden. Tiktok har så langt inngått forlik i en rekke saker før de gikk for retten.
Så sent som i mars fant en domstol i New Mexico at konkurrenten Meta hadde villedet offentligheten om barns sikkerhet på Instagram og Facebook. De ble ilagt en bot på 375 millioner dollar.
Rettsforhandlingene i Alabama er ventet å ta opptil tre uker.
Regjeringen og arbeidslivet inngår KI-avtale
Regjeringen skal møte partene i arbeidslivet for å signere en intensjonsavtale om kunstig intelligens.
Ved inngangen av oktober skal statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap) møte partene i arbeidslivet i regjeringskvartalet.
Der skal de signere en intensjonsavtale om ansvarlig innføring og bruk av kunstig intelligens i arbeidslivet.
Signeringen skal foregå fredag 2. oktober.
SSB: KI brukes i nesten alle hjem og i fem av ti bedrifter
Bruken av kunstig intelligens har økt betydelig i år. Den sterkeste veksten finner man blant personer mellom 75 og 79 år, ifølge SSB-tall.
I husholdningene oppgir 69 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 år at de har brukt generativ KI de siste tre månedene, opp fra 54 prosent i fjor.
– Den norske befolkningens bruk av KI var høyest i Europa i 2025, ifølge tall fra Eurostat. I 2026 ser vi fortsatt en kraftig økning i bruk av KI, sammenlignet med fjorårets tall, sier seksjonssjef Erik Fjærli i Statistisk sentralbyrå.
Unge er de mest aktive brukerne: Ni av ti mellom 16 og 24 år har brukt KI i år. Samtidig øker bruken i alle aldersgrupper, og den sterkeste veksten finner man blant personer mellom 75 og 79 år, med en økning på 23 prosentpoeng.
I næringslivet skyter utviklingen også fart. Nesten fem av ti foretak med minst ti ansatte benytter nå én eller flere typer KI-teknologi, mot tre av ti i fjor, ifølge SSB.
– Dette innebærer at veksttakten har doblet seg det siste året, med en økning på nesten 20 prosentpoeng, sammenlignet med en årlig økning på rundt 10 prosentpoeng i perioden 2023–2025, sier Fjærli.
Det er imidlertid store forskjeller i næringslivet. Åtte av ti store foretak bruker teknologien, mot fire av ti små foretak.
Salget av kinesiske elbiler øker tross forbrukerskepsis
Én av tre norske elbilister sier de er skeptiske til biler fra Kina. Samtidig tar kinesiske bilmerker større markedsandeler i Norge.
Norsk elbilforening har merket en økt skepsis blant forbrukerne. 31 prosent av elbilistene gir uttrykk for at de er skeptiske til kinesiske biler av politiske grunner, mot 23 prosent i fjor. Det viser en undersøkelse gjennomført mellom 31. mars og 3. mai der nær 15.000 deltok.
– Nye biler er i praksis kjørende datamaskiner. Når datasikkerhet og personvern får mer oppmerksomhet, er det naturlig at flere forbrukere blir opptatt av hvor bilene kommer fra og hvordan dataene håndteres, sier generalsekretær Christina Bu i Elbilforeningen.
Tross den økende skepsisen har kinesiske merker vokst fra en andel nær null i 2019 til 25 prosent i første halvår 2026. Det har gjort Kina til den nest største enkeltleverandøren av nye elbiler i Norge.
Bu er ikke overrasket over at skepsisen og markedsandeler øker samtidig.
– Det tyder på at forbrukerne veier flere hensyn opp mot hverandre når de skal kjøpe bil. For noen er faktorer som pris og teknologi utslagsgivende, mens andre påvirkes av moralske dilemmaer og usikkerhet om datadeling og sikkerhetsspørsmål.
Samtidig har skepsisen til Tesla sunket kraftig. Fra 43 prosent i fjor til 24 prosent i år.
– I fjor var Elon Musks politiske engasjement svært synlig og skapte naturlig nok sterke reaksjoner. I år har det vært mindre oppmerksomhet rundt dette, sier Bu.
Danmark venter opptrapping av russisk hybridkrig
Russland vil i løpet av de neste månedene gjennomføre hyppigere angrep mot Vesten og Nato i den pågående hybridkrigen, vurderer dansk etterretning.
Forsvarets efterretningstjeneste (FE) regner også med at konsekvensene for de berørte landene kommer til å bli større enn tidligere.
– Det kan for eksempel omfatte destruktive cyberangrep med alvorlige konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner og sabotasjeangrep med høy risiko for personskader, heter det i vurderingen, som ble lagt fram på en pressekonferanse i København torsdag.
FE vurderer også at det er lav, men økt risiko for at Russland vil gjennomføre et begrenset militært angrep mot ett eller flere Nato-land som grenser til Russland.
– Det er usannsynlig at Russland vil innlede en egentlig invasjon av et Nato-land, men vi kan ikke utelukke det, sier FE-sjef Thomas Ahrenkiel.
Danmarks forsvarsminister Jeppe Bruus deltok også på pressekonferansen. Han understreker at det ikke er snakk om et militært angrep på Danmark.
Det er bare en drøy uke siden en russisk fregatt avfyrte et bluss mot et dansk helikopter i internasjonalt farvann utenfor Gedser på øya Falster sør i Danmark.
Dansk sikkerhetspoliti advarte tidlig i september mot at Russland forbereder sabotasje mot danske virksomheter.
Danske myndigheter åpnet i fjor for at ukrainske selskaper skal kunne produsere våpen og annet militært materiell på dansk jord.
Trump hyllet «flott vennskap» med Xi
President Donald Trump hyllet «det flotte vennskapet» med Xi Jinping da han tok imot den kinesiske presidenten i en storslått seremoni utenfor Det hvite hus.
President Xi er på et tre dager langt statsbesøk i USA, og torsdag var det møtevirksomhet som sto på planen, etterfulgt av en statsbankett på kvelden.
– President Xi og jeg har fått et vennskap - et virkelig flott vennskap faktisk - bygget på gjensidig respekt og interesse for våre folk, sa Trump til den frammøtte pressen etter å ha hilst president Xi og førstedame Peng Liyan velkommen.
Tidligere negative uttalelser om Kina og tolltrusler, virket å være glemt.
– Må forvalte KI til det gode
Xi på sin side sa han var glad for å besøke «det vakre USA» og tok til orde for å bedre samarbeidet mellom de to landene.
– Åpen, grundig og vedvarende dialog kan fremme forståelse og gjensidig tillit, sa den kinesiske presidenten.
Blant temaene som de to diskuterte, var kunstig intelligens (KI).
– Vi har evnen og ansvaret til å utvikle og forvalte KI til det gode, sa Xi før møtet og la til at USA og Kina har et ansvar for å sikre at kunstig intelligens utvikler seg «under menneskelig kontroll».
Trump har tidligere sagt at han ikke vil ha noen form for regulering av KI-teknologi, som han nå omtaler som «superintelligens».
Ba om rask avslutning på Iran-krigen
Det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua melder at Xi under møtet med Trump oppfordret ham til å vise «forsiktighet» i spørsmålet om Taiwans uavhengighet, og til raskt å avslutte krigen mot Iran gjennom forhandlinger.
Xi ba USA og Iran til å løse «spørsmålene gjennom forhandlinger så snart som mulig», ifølge Xinhua.
Etter møtet, som den amerikanske presidenten omtalte som «veldig bra», tok Trump sin kinesiske gjest med på en liten tur med presidenthelikopteret Marine One.
Pandadiplomati
Trump sørget for en storslått mottakelse for Xi med en formell velkomstseremoni utenfor Det hvite hus, med taler, militæroppvisning og gaveutveksling.
Under sin tale avslørte den kinesiske presidenten at gaven til USA var to pandaer som om kort tid skal flytte inn i en dyrepark i Atlanta. De to, som heter Ping Ping og Fu Shang, er «vennskapets sendebud», ifølge Xi.
Da Xi landet på Andrews-basen i Maryland onsdag kveld lokal tid, ble han møtt personlig av Trump – en svært uvanlig velkomstgest fra en amerikansk president.
Kritisk til overdådig velkomst
Men Trumps beslutning om å rulle ut den røde løperen for Xi har utløst kritikk, også fra egne partifeller.
– Ærlig talt, hadde Det hvite hus bedt meg om råd, ville jeg ha foreslått at presidenten ikke inviterte Xi Jinping til Washington for en slik overdådig velkomst her i USA, gitt alle de bekymringsfulle sakene vi har med president Xi og det kinesiske kommunistpartiet, sa den republikanske senatoren Roger Wicker tidligere denne uken.
Systemfeil rammer samtlige sykehus i Nord-Norge
Et medisinsystem, som brukes av alle sykehusene i Helse nord, er ute av drift. Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) kan ikke utelukke feilmedisinering.
– Kriseledelsen møtes regelmessig og vi har besluttet at vi går over på å bruke den gamle manuelle papirkurven, som vi brukte inntil for cirka tre år siden, sier Einar Bugge, viseadministrerende direktør ved UNN til Nordlys.
Det sier han etter at det er oppdaget feil ved datasystemet Metavision, et elektronisk kurve- og pasientdatasystem som brukes til å dokumentere medisinering, vitale målinger og behandlingsforløp.
Metavision brukes av alle sykehusene i Helse nord.
– Etter en større oppgradering av det elektroniske kurvesystemet vårt på søndag, viste det seg at systemet ikke fungerte som det skulle da mange kom på jobb mandag, sier Bugge til avisen.
Det er satt gul beredskap ved UNN. Etter helgen var beredskapen satt til grønn, men denne ble altså oppjustert.
Treghet i det elektroniske kurve- og pasientdatasystemet kan føre til feilmedisinering av pasienter. Det ved at dosene fra legen ikke er oppdatert i systemet før sykepleierne gjennomfører medisineringen.
Kriseledelsen har ikke fått melding om feilmedisineringer, opplyser Bugge. Hvis det oppstår skal det meldes som avvik og følges opp, legger han til.
– Det er ingen som har fått rapportert at dette har hatt konkrete følger for pasientene, sier Bugge.
(©NTB)
Polen mistenker sabotasje mot Starlink-stasjon
Polske myndigheter har mistanke om sabotasje mot et Starlink-anlegg i det sentrale Polen, opplyser visestatsminister Krzysztof Gawkowski til Reuters.
Brannen i basestasjonen for satellittkommunikasjon som blant annet dekker Polen og Ukraina, ble oppdaget onsdag, sier visestatsministeren.
Anlegget skal nå være reparert og fullt operativt. Polen er i skjerpet beredskap for å forsvare luftrom og landområder mot krenkelser som følge av krigen i Ukraina, enten bevisste eller ved uhell.
– Både kraftstasjonen og generatoren var overtent. Dette er en klar sabotasjehandling der målet var å lamme internettkommunikasjonen til flere instanser, blant annet ukrainske forsvarsmyndigheter, sier Gawkowski.
Advart mot hybridkrig
Han legger til at alt utstyret virker som det skal, men viser til statsminister Donald Tusk som flere ganger har advart mot såkalte hybridkriger, der visse deler av samfunnsmaskineriet blir satt ut av drift uten at det er utsatt for angrep i tradisjonell forstand.
Polske myndigheter har ikke bevis for at Russland står bak, men visestatsministeren sier at slike hendelser sammenfaller med den nye russiske angrepsdoktrinen.
Polske kampfly på vingene
Det polske luftforsvaret gjennomførte torsdag avskjæringsmanøvrer i grenseområdene mot Ukraina for å hindre russiske droner og raketter som var ment for ukrainsk område, men som av ulike årsaker kan komme inn over grensen til Polen.
Starlink er en satellittbasert internettjeneste som leverer et stabilt høyhastighetsbredbånd via et stort antall satellitter som går i bane rundt jorda. Tjenesten eies og utvikles av romfartsselskapet SpaceX, som igjen eies av Elon Musk.
1,2 milliarder kroner til forskningsutstyr
18 nasjonale forskningsprosjekter får 1,24 milliarder kroner til å fornye og oppgradere utstyr, databaser og laboratorier.
Forskningsrådet fikk 97 søknader og har tildelt penger til 18 av dem. Alle står på rådets veikart over forskningsinfrastruktur, opplyser regjeringen i en pressemelding.
– God forskningsinfrastruktur er avgjørende for å produsere kunnskapen samfunnet trenger fremover, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet.
Hun mener utstyret er en forutsetning for å bygge både forskningsmiljøer og et innovativt næringsliv. Det støtter den ferske statsråden på området.
– Investering i avansert vitenskapelig utstyr og store forsknings- og testfasiliteter gir forskere og bedrifter mulighet til å utvikle nye løsninger, styrke konkurransekraften og skape arbeidsplasser, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap).
IT, helse og klima
Det er et stort spenn i temaet for prosjektene som får støtte. Til sammen har de søkt om 1,31 milliarder kroner. Noen prosjekter får altså ikke akkurat det de har søkt om.
Flere av prosjektene har søkt om i underkant av 60 millioner kroner, mens tre har søkt om over 100 millioner kroner.
Regjeringen trekker særlig fram IKT, helse og klima som områdene som nå får et løft.
Norsk veikart for forskningsinfrastruktur utarbeides av Forskningsrådet i samarbeid med miljøene. Noe av formålet er å synliggjøre behovet for utstyr og infrastruktur til forskere.
Prosjektene
Det største prosjektet har søkt om 198 millioner kroner til superrene rom og avansert utstyr for mikro- og nanoteknologi. Det er viktig for arbeid på blant annet sensorer, helse og kvanteteknologi. NTNU, Universitetet i Oslo, Sintef og Universitetet i Sørøst-Norge har søkt om prosjektet sammen.
En rekke universiteter har søkt om 143 millioner kroner til infrastruktur for livsvitenskapelige data, med mål om å gjøre biologisk og medisinsk forskningsdata lettere tilgjengelig. Dataene skal også bli bedre egnet for kunstig intelligens og avanserte analyser.
For å observere hvordan klimaendringene påvirker vannets kretsløp i Arktis har en rekke forskningsinstitutter gått sammen for å søke om 75 millioner kroner til observasjonssystemer på Svalbard.
Amerikanske diplomater har fått ordre om å si SI
Si superintelligens, ikke kunstig intelligens. Det er ordren som USAs utenriksdepartement har gitt til sine diplomater når de skal snakke om KI.
Ordren er et resultat av at president Donald Trump denne uken i en tale i FNs generalforsamling kunngjorde at KI skal få nytt navn på engelsk i USA.
Navnet endres fra tidligere «artificial intelligence» (AI), altså kunstig intelligens (KI) på norsk, til «super intelligence» (SI) eller superintelligens på norsk, fortalte han.
– Bruken av ordet kunstig gjør intelligens falsk, det får det til å høres falskt ut, men det er ikke falskt. Faktisk er det utrolig, sa Trump.
– Heretter, i alle offisielle amerikanske dokumenter, og forhåpentlig også i resten av verden, vil det mer passende begrepet «super» bli brukt istedenfor kunstig. Så det er superintelligens, sa Trump.
– Etter presidentens tale i generalforsamlingen ber vi om at alle henvisninger om «kunstig intelligens» endres til «superintelligens» i våre dokumenter og uttalelser. Vi skal bruke «SI» i alle bemerkninger, uttalelser og pressemateriell fra nå av, står det i en e-post fra departementets diplomatiledelse.
I et møte om KI i FNs sikkerhetsråd onsdag brukte de amerikanske representantene begrepet SI.
Meta lanserer KI-briller uten kamera
Meta har vist frem nye KI-briller uten kamera. Selskapet lanserer også andre duppeditter.
Meta-sjef Mark Zuckerberg kunngjorde den nye brillekolleksjonen på selskapets årlige konferanse Connect onsdag.
– Nesten 2 milliarder mennesker verden rundt bruker briller. Vi tror at flesteparten av dem i årene som kommer vil oppgradere til KI-briller, sa Zuckerberg.
Brillene han viste frem er i likhet med de eksisterende KI-brillene med kamera, fra Ray-Ban. Men de nye blir altså uten kamera. De beholder imidlertid lydfunksjon og lanseres i midten av oktober.
Zuckerberg viste også frem en liten håndholdt enhet kalt Meta Charm, som bruker Metas nye KI-assistent Muse. Denne lille dingsen har en skjerm på rundt 2 tommer og har 5G-nettverksforbindelse. Den kommer i salg til jul.
– Vi pakket hele Muse-opplevelsen, inkludert stemmebruk og avatarer i nåtid, i noe som er så lite at det passer på et nøkkelknippe og som man alltid kan snakke med, sa Zuckerberg.
Et tredje produkt han viste frem var nye VR-briller, som blir lansert våren 2027.
Nyheten om at Meta lanserer KI-briller uten kamera kommer etter at kritikere har kalt de eksisterende brillene med kamera «pervo-briller». Men kamerautstyrte KI-briller blir fortsatt en del av porteføljen.
Smartbriller med kamera lar brukeren ta bilder, filme videoer, lytte til musikk, foreta telefonsamtaler, oversette tekst og samhandle med en KI-assistent.
Reuters: Datainnbrudd hos FBI – sensitive etterretningsdetaljer lekket
Hackergruppa Shinyhunters skal ha brutt seg inn i systemene til det amerikanske føderale politiet FBI og sikret seg detaljerte opplysninger om etatens etterretningsarbeid.
Et av dokumentene det er snakk om er et 5000 linjer langt regneark med detaljer om en rekke ansattes oppgaver, mye av det sensitivt, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Det gjelder blant annet folk som arbeider mot kinesisk og russisk etterretning, narkotikakarteller og terrorisme. Det står alt fra navn og adresser til telefonnumre, fødselsdatoer, personnummer og nødkontakter for det som skal være tusenvis av ansatte.
Hackerne selv mener å ha fått tak i opptil to til tre terabyte data, og at regnearket utgjør kun en brøkdel av dette.
I en uttalelse sier FBI at de er «kjent med en datakriminell gruppe som hevder at de har kompromittert portalen FBIjobs.gov, og fått tak i persondata om FBI-ansatte.» Videre sier etaten at årsaken er uklar, men etterforskes.
Shinyhunters sier at de skal holde materialet som gissel til FBI trekker tilbake en tidligere usmigrende uttalelse om gruppa.
Dette skjer i dag
Dette er noen av de av de ventede hendelsene i dag, torsdag 24. september 2026.
Uendret rente? I dag får vi svaret
De fleste makroøkonomer venter at Norges Bank i dag kommer til å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent. Prisveksten har dempet seg noe, men inflasjonen er fremdeles over målet på 2 prosent, samtidig som lønnsvekst og internasjonale renter holder igjen. Også i Sverige kommer sentralbanken med sin rentebeslutning.
Herrelandslaget i aksjon på Ullevaal
I kveld tar herrelandslaget i fotball imot danskene på Ullevaal stadion i Oslo. Det er første landskamp etter VM-suksessen i sommer, og første kamp i Nations League. Norge er uten seier i en tellende kamp mot Danmark gjennom hele historien. Det er spilt 16 kamper mellom landene i EM-, VM- og OL-kvalifisering. De sju siste kampene har endt uavgjort eller med dansk seier.
Togstreiken fortsetter – 168 togavganger innstilt
I forbindelse med streiken blant lokførere er det fanemarkering på Jernbanetorget i Oslo klokken 11. Norsk Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivførerforbund og Handel og Kontor deltar. Samtidig er det varslet 168 innstilte avganger i dag. Partene har gjort det klart at det ikke er kontakt og at det ikke er en løsning i sikte.
Sesongavslutning for kongeskipet
Etter kong Haralds bortgang er det nå kong Haakon som skal stå for den tradisjonsrike debarkeringen av kongeskipet Norge, noe som markerer slutten på sesongen. Dette skjer i dag, og dronning Sonja er også til stede. Kongen mottar i dag også ambassadører fra Island, Italia, Danmark og Litauen i audiens.
Kinas president i Washington
Kinas president Xi Jinping er i Washington på et tre dager langt statsbesøk på invitasjon fra Donald Trump. Xi ble tatt imot av Trump i natt norsk tid. I dag starter det offisielle programmet. Samtalene vil trolig dreie seg om både kunstig intelligens, handelskonflikter og Iran-krigen. Det er Xis første besøk til USA siden han møtte daværende president Joe Biden i California i 2023. I mai besøkte Trump Beijing, og her benyttet han anledningen til å invitere Xi på et statsbesøk.
Netanyahu taler i FN
FNs generalforsamling og høynivåuke fortsetter i dag. Israels statsminister Benjamin Netanyahu holder sitt innlegg under hoveddebatten. Også palestinernes president Mahmoud Abbas skal tale. Han er imidlertid nektet visum for andre år på rad og holder derfor sitt innlegg digitalt. Netanyahu holder sitt innlegg etter klokken 15 norsk tid, mens Abbas taler først etter klokken 21.
Trøbbel for reiseplanleggere landet rundt
Entur, Vy, Ruter og en rekke apper og nettsider for reiseplanlegging landet rundt var utilgjengelige i nesten en time onsdag morgen.
Problemene startet like før klokka 6 onsdag morgen, opplyser Vy til NRK.
Rundt en time senere virket reiseplanleggerne igjen. Vy bekrefter overfor NTB at reiseplanleggeren deres fungerer igjen, men advarer om at det kan være problemer med billettkjøp i appen. Det er imidlertid mulig å kjøpe billett på togene.
– De som har greie på dette, jobber med å få det løst, sier pressevakt i Vy, Åge-Christoffer Lundeby.
Dersom reiseplanleggerne skal gå ned igjen, er det ingen annen måte å følge med på avganger, ifølge Lundeby.
– Nei, det er det dessverre ikke. Det er av største viktighet at det er åpent.
Det er ikke kjent hva som forårsaket problemene. Det statseide selskapet Entur har utviklet reiseplanleggere for kollektivtransporten rundt om i landet.
Da NTB like etter klokka 6.30 prøvde å planlegge reiser hos nasjonale Entur , AtB i Trøndelag, Skyss i Vestland, Fram i Møre og Romsdal og Kolumbus i Rogaland, fungerte de ikke. Heller ikke togselskapet GoAheads planlegger virket.
Problemene oppsto samtidig som mange togavganger er innstilt som følge av den pågående lokførerstreiken. 169 avganger er innstilt onsdag som følge av arbeidskonflikten.
Etter det Digi erfarer, henter reiseplanleggerne som ble rammet, sine reisedata fra et system i Banenor, og det er her feilen skal ha oppstått.
Trump bytter offisielt navn på KI i USA til «superintelligens»
USAs president Donald Trump kunngjorde fra FNs talerstol at KI skal få nytt navn på amerikansk.
Navnet endres fra tidligere «artificial intelligence», altså kunstig intelligens på norsk, til «super intelligence» eller superintelligens på norsk.
– Heretter, i alle offisielle amerikanske dokumenter, og forhåpentlig også i resten av verden, vil det mer passende bgrepet «super» bli brukt istedenfor kunstig. Så det er superintelligens, sa Trump.
Trump brukte også tid fra talerstolen på å kalle alle advarsler rundt KI, bønner om regulering og frykt for at utviklingen skal gå for raskt, er tullball.
– Jeg kommer ikke til å hemme veksten til noe som kommer til å bli større enn den industrielle revolusjonen, sa Trump.
Sjøkabler trues. Tar til orde for internasjonalt samarbeid
Bevisst sabotasje mot undersjøiske kabler fra aktører med onde hensikter øker, samtidig som mengden vitale data som bæres av kablene øker. Dette er så store datamangder at de ikke kan bæres av satellitter eller andre radiobaserte løsninger, skriver redaktør Martyn Warwick i TelecomTV.
Han mener det mangler en felles global strategi for å møte sabotasje på kabelsystemene som binder sammen verden. I stedet er det et lappeteppe av løsninger. Han frykter at manglene felles internasjonal handling vil føre til større utfall med både økonomisk og sosialt paralyserende uro. (hf)