Internettproblemer verden over varte i flere timer
Flere internettjenester både i Norge og internasjonalt hadde store problemer onsdag. I Norge var alt stort sett tilbake til normalen sent onsdag kveld. Torsdag morgen har problemene stabilisert seg.
Problemene skyldtes hovedsakelig en utilsiktet endring av Microsofts skytjeneste Azure, som fortsatt er noe ustabil.
I Norge startet det med at brukere av BankID ikke fikk logget inn på tjenesten, og de som bruker Vipps til å logge inn på andre tjenester fikk heller ikke logget seg inn. Problemene oppsto litt før klokken 17 onsdag.
Kun BankID-brukere med kodebrikke hadde mulighet for å logge seg inn.
Pressekontakt Hege Steinsland i BankID opplyste til NTB rett før klokka 18 at BankID fungerte igjen for de fleste av brukerne.
– Vi begynner å se effekten av tiltakene vi har satt i gang, sa Steinsland da.
Ved 22-tiden onsdag kveld opplyser BankID at alle problemer er løst. Også hos Vipps er alt tilbake til normalen, mens Helsedirektoratets kommunikasjonsrådgiver Thomas Berg opplyser til NTB at også Helse-Norge er i normal drift.
NSM følger med
Pressevakt Marit Hverven i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) opplyser til NTB at de følger med på situasjonen.
– Generelt, uavhengig av akkurat kveldens situasjon, så er store mengder digitale verdier konsentrert hos noen få store leverandører. Hvis disse leverandørene får problemer, rammer det ofte svært mange virksomheter og tjenester samtidig i mange land. Et generelt råd til de som er berørt, er å lytte til leverandørene sine og iverksette eventuelle anbefalte tiltak de kommer med, sier Hverven.
Microsoft har bekreftet at det er problemer med Azure og at det jobbes med å løse disse. Ifølge selskapet skyldes problemene «en utilsiktet konfigurasjonsendring».
Ved 22-tiden opplyser selskapet at de fremdeles driver med feilretting og tilbakestilling og forventer at alt skal fungere igjen rundt klokken 01.20 natt til torsdag norsk tid.
Vipps-problemer
Også Vipps hadde problemer, men de ble løst i 20-tiden. Kunder som brukte innloggingstjenesten «Logg inn med Vipps/MobilPay» kom seg ikke inn. Å vipse penger gikk greit, men man kunne ikke bruke Vipps til å logge seg inn på andre nettsteder. Nettsidene til Vipps var også utilgjengelige en god stund.
I Norge gjaldt innloggingsproblemene også blant annet SAS, Helsenorge, Nav, Telenor, og Telia. Alle problemene gjaldt spesielt de som bruker Microsoft skytjeneste Azure til å logge inn, ifølge Downdetectors norske oversikt.
Pressesjef Øystein Schmidt i SAS Norge bekrefter overfor Nettavisen at verken deres hjemmesider eller app fungerer, men understreker at reisende ikke behøver å være bekymret.
– SAS-flyginger er ikke berørt, sier han.
Ved 22-tiden var også SAS sine nettsider i normal drift.
Innloggingsproblemer i stor skala
Nyhetsbyrået AP meldte onsdag om store problemer hos Microsoft-brukere over hele verden. Ifølge nettjenesten Downdetector er det store problemer med tjenester som blant annet Office 365, Minecraft, X-Box Live, Google og Amazon.
Også våre naboland Sverige og Danmark hadde store problemer med innlogging på grunn av Microsoft-feilen. Både togselskapet DSB, samt SAS og DMI (det danske meteorologiske instituttet) hadde problemer i Danmark, mens SAS og Systembolaget var blant de som slet i Sverige.
Også Heathrow-flyplassen utenfor London ble rammet av samme feil, melder nyhetsbyrået Reuters.
– Rammer oss alle
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) sier dagens problemer viser hvor avhengige vi er av internett i hverdagen og hvor viktig arbeidet med digital sikkerhet og beredskap er.
– Problemene med innlogging via blant annet ID-porten med BankID skyldes globale problemer med Microsoft Azure, men det rammer oss alle, sier Tung.
Norge deltar i nytt nordisk-baltisk cyberkonsortium
Syv land forener krefter for å analysere, oppdage og forhindre cyberangrep på tvers av Norden og Baltikum.
– Behovet for digital motstandskraft øker som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen og uroen vi erfarer i verden, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).
Prosjektet ledes av Danmark mens Island, Finland, Norge, Estland, Litauen, og Latvia deltar i cyber-konsortiumet.
Hovedkvarteret for Nordic Baltic Cyber Consortium (NBCC) skal ligge i København.
I Norge er det Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som har ansvaret for cybersamarbeidet som er støttet av EU gjennom Digital Europe.
Budsjettet er på rundt 165 millioner kroner.
– NBCC skal styrke de nasjonale cybersikkerhedsmyndighetene. Tanken er at vi gjensidig skal understøtte hverandre og bidra til en felles situasjonsforståelse på cyberområdet, sier NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl.
Telia vant mobilavtale med Nye Veier
Telia har vunnet konkurransen om ny mobilavtale med Nye Veier. Det skriver Telecom Revy.
Det var fire tilbydere i anbudskonkurransen om avtalen som inkluderer mobilabonnenter, løsninger for bedriftsnett og mobilt sentralbord.
Kontrakten har en estimert verdi på seks millioner kroner.
Staten overtar kystradiotjenesten fra Telenor
Fra nyttår overtar staten eierskap, forvaltning og drift av kystradiotjenesten fra Telenor. Ansvaret fordeles mellom HRS, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet.
Kystradiotjenesten er en sentral del av sikkerheten på sjøen. Nå overtar staten ansvaret fra Telenor, som har driftet tjenesten på vegne av staten i 116 år.
Overtakelsen skjer etter en grundig prosess og tett samarbeid mellom Kystverket, Hovedredningssentralen, Sjøfartsdirektoratet og Telenor, skriver Sjøfartsdirektoratet i en pressemelding
Ansvaret skal nå fordeles mellom de tre statlige aktørene. HRS overtar radiooperatørene ved kystradioens to stasjoner i Bodø og på Sola, mens Kystverket overtar radionettinfrastrukturen og driftsansvaret. Sjøfartsdirektoratet overtar lisens- og sertifikatenheten, altså er det de som skal ha ansvar for, blant annet, utstedelse av radiolisens til fartøy.
Dette er de såkalte spesielle samfunnspålagte oppgavene som Telenor har ivaretatt på vegne av staten, og som nå blir et statlig ansvar.
– Vi i Telenor er stolte over å ha driftet Norges maritime nødkommunikasjon i 116 år, men nå er tiden inne for at staten overtar, sier divisjonsdirektør Ragnhild Mathisen i Telenor.
Dobling av Forsterket Ekom-programmet vil koste en milliard
Å gi rundt 100 nye kommuner basestasjoner med 72 timer reservestrøm, slik regjeringens nasjonale sikkerhetsplan for digital infrastruktur legger opp til, vil koste rundt en milliard kroner. Det viser tall Telecom Revy har fått fra Nkom.
– Grovt regnet ligger snittkostnadene i dag for implementasjon av Forsterket ekom per kommune på rundt 9,8 mill. kroner eks. mva, – det vil si for implementasjon som dekker tre basestasjoner i kommunen, sier seksjonssjef Rune Kanck i Sikkerhetsavdelingen i Nkom, til Telecom revy.
Som regel inkluderer dette ny, uavhengig fiberkabel til hver basestasjon.
Det er i dag 102 kommuner som har fått denne typen nødstrømkapasitet gjennom Forsterket ekom-programmet, og fram til 2030 skal rundt 200 kommuner ha fått basestasjoner som kan gå 72 timer for egen maskin ved strømbrudd.
I tillegg til utvidelsen av Forsterket Ekom-programmet, skal flere hundre basestasjoner i Norge få mellom åtte og 24 timers reservestrømkapasitet, ifølge den nasjonale sikkerhetsplanen for digital infrastruktur.
Ingrid Vestvik blir finansdirektør i Altibox Carrier
Ingrid Vestvik har fått jobben som finansdirektør i Altibox Carrier, nettverkselskapet Altibox, der Lyse-konsernet er største eier.
Vestvik er i dag administrerende direktør i Lyse Neo, et selskap i Lyse-konsernet som jobber med infrastruktur og sirkulær energi, og har prosjekter innen blant annet fjernvarme, fjernkjøling, biogass og CO2-fangst.
Vestvik tiltrer jobben i løpet av våren 2026, ifølge meldingen Altibox Carrier har sendt ut.
Vestvik har sittet i styret til Altibox Carrier, som hun var med på å starte i 2019, og har også jobbet i KPMG og Telenor før hun begynte i Lyse Neo.
KI-utvalg slår alarm: Vil skrote hjemmeeksamen
Regjeringens ekspertutvalg om kunstig intelligens i høyere utdanning advarer mot hjemmeeksamen og andre vurderingsformer der det er vanskelig å kontrollere hvem som faktisk har skrevet oppgaven.
– Det er nesten umulig å skille hva en student har gjort og hva et KI-verktøy har gjort, sier utvalgsleder Anders Malthe-Sørensen til NRK.
Utvalget anbefaler at universiteter og høyskoler slutter å bruke hjemmeeksamen, mappeoppgaver og andre ikke-kontrollerte innleveringer som eneste vurderingsform.
– Institusjonene skal gå god for hva en student har lært. Dersom de bare bruker hjemmeeksamen, kan de ikke det, sier Malthe-Sørensen.
Ifølge utvalget bruker rundt halvparten av studieprogrammene slike vurderingsformer i dag.
– Hvis hjemmeeksamen skal videreføres, bør den kombineres med for eksempel muntlig utspørring, sier han.
Utvalget fraråder også bruk av KI-detektorer for å avsløre juks.
– Faren for feil er så stor at vi mener det ikke er forsvarlig å bruke dem. Det er en fare for studentenes rettssikkerhet, sier Malthe-Sørensen.
I fjor ble 116 studenter felt for KI-juks, ifølge Khrono. Flere saker har senere blitt omgjort etter klage.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) forventer at rådene får konsekvenser.
– Dette er en svært viktig rapport. Jeg vil sterkt oppfordre institusjonene til å følge anbefalingene, sier hun.
Norske forskere får tilgang til europeiske superdatamaskiner
Forskere ved Universitetet i Oslo blir med i et europeisk samarbeid om å utvikle store språkmodeller med vekt på europeiske språk.
Forskningsgruppen for språkteknologi ved Institutt for informatikk får gjennom prosjektet tilgang til de fire største superdatamaskinene i Europa, skriver Uniforum.
Prosjektet OpenEuroLLM består av 20 partnere, ledende europeiske forskningsgrupper på maskinlæring og språkteknologi.
Prosjektet har vært omtalt i blant annet Forbes som «Europas svar på OpenAI». Dette er imidlertid litt feilaktig, mener UiO-professor Stephan Oepen, som sier at tross et betydelig budsjett er det kun en dråpe i havet i det større bildet.
– Det er svært gledelig at UiO-forskere får delta i OpenEuroLLM-samarbeidet, slik at norsk likestilles med offisielle språk i EUs medlemsland. I et nasjonalt perspektiv mangler vi imidlertid koordinering og finansiering av forskning på språkmodeller. Det jobber vi for å få til sammen med våre partnere ved blant annet Nasjonalbiblioteket og NTNU, skriver Oepen i eposten til Uniforum.
Sverige slår sammen Teletilsynet og myndigheten for digital forvaltning
Den svenske regjeringen har bestemt seg for å innlemme myndigheten for digital forvaltning (Digg) i Post- og Teletilsynet (PST). Det skriver Telekomnyheterna.
Sammenslåingen skal gjennomføres første januar 2027.
Målet er blant annet å samle og styrke arbeidet med digitalisering, digital infrastruktur og cybersikkerhet.
- Nå samler vi store deler av digitaliseringspolitikken på samme sted, alt fra utbygging av bredbånd til sikre digitale tjenester for offentlig sektor", sier Sveriges civilminister Erik Slottner.
Konkurransetilsynet skal vurdere Telenors varslede milliardoppkjøp
Telenors planer om å styrke fibersatsingen settes på vent. Konkurransetilsynet skal vurdere om oppkjøpet kan føre til høyere priser på bredbånd.
Nå skal Konkurransetilsynet «se litt mer» på det varslede milliardoppkjøpet av GlobalConnect, opplyser tilsynet i en pressemelding.
prosjektleder Eva Nysæther i Konkurransetilsynet understreker hvor viktig bredbåndstjenester er for hverdagslivet til folk flest.
– Dersom konkurransen svekkes, kan det føre til høyere priser og færre valgmuligheter for kundene, sier hun i pressemeldingen.
Tilsynet skal se nærmere på om oppkjøpet kan gjøre det vanskeligere for andre bredbåndsaktører å få tilgang til Telenors infrastruktur.
Hvorvidt oppkjøpet gir negative virkninger på konkurransen om TV-tjenester til privatkunder, skal også vurderes.
Da Telenor i sommer kunngjorde at de kjøper GlobalConnects fibervirksomhet for privatkunder, ble det lagt fram som en viktig brikke i Telenors langsiktige plan om å styrke fiberdekningen i Norge.
Telenors pressesjef Anders Krokan sier det er naturlig at Konkurransetilsynet gjør vurderinger av slike oppkjøp.
– Vi har god dialog med tilsynet og leverer all informasjon de ber om. Vår klare vurdering er at oppkjøpet vil styrke konkurransen og gi kundene bedre tjenester over hele landet, skriver han i en epost til NTB.
Elektroniske produkter kan spionere på deg hjemme – myndighetene advarer før julehandelen
Nesten alle nye elektroniske hverdagsprodukter har mulighet til å koble seg til internett. Nå advarer myndighetene om å kjøpe usikre produkter under julehandelen.
Norske hjem fylles av smarte løsninger som kan kobles til internett og gjøre hverdagen enklere, men robotstøvsugere, smartplugger, smarte kjøleskap og smartbelysning kan også utgjøre en sikkerhetsrisiko hvis du ikke vet hva du kjøper.
Nå advarer myndighetene om å kjøpe usikre produkter under julehandelen, skriver Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en pressemelding.
Risikoen er at produkter du kobler opp til hjemmenettverket ditt kan inneholde spionvare og andre sikkerhetstrusler. Nkom nevner som eksempel at et WiFi-kamera på en robotstøvsuger eller babycall kan misbrukes til skjult overvåking.
«Hackere kan også utnytte utstyret til å gjennomføre cyberangrep på annet internett-tilkoblet utstyr, eller få tilgang til personopplysninger lagret i enheten», skriver de i meldingen.
– Vi skal ikke overdrive bekymringen, men heller ikke være naive. Når vi bruker produkter som kan kobles til internett, gir vi fra oss informasjon som kan utnyttes, enten det er personopplysninger eller betalingsinformasjon. Før handelen til julen vet vi at særlig kostbare elektriske produkter selges rabattert. Det er ikke noe galt i det, men vær obs på hva du kjøper, sier avdelingsdirektør i Nkom, Espen Slette.