Ny Nordic-sjef setter fart – med tre nye satsingsområder

– Det er jo litt morsomt at sirkelen nå er sluttet, sier en smilende Vegard Wollan når han tar imot TU/Digi i Nordic Semiconductors hovedkontor på Skøyen i Oslo.

På nyåret i år overtok han sjefsstolen i den norske IT-giganten, etter Svenn-Tore Larsen som hadde denne rollen i 22 år. Wollan har latt seg imponere av sin forgjenger.

– Han har bygd et fantastisk selskap både teknologisk og kommersielt.

Som fersk sivilingeniør i elektronikk tidlig på 90-tallet fikk Wollan sin første jobb hos nettopp Nordic VLSI, selskapets tidligere navn på.

– Det var et lite selskap den gangen, med knapt 40 ansatte. Nå er det rundt 1400 ansatte over hele verden.

Størst i Europa, gruses av Nvidia

– Tidligere var det mye fokus på konsulenttjenester, nå er vi det største fabrikkløse halvlederselskapet i Europa, konstaterer Wollan.

Nordic Semiconductor har spesialisert seg på å designe og bygge en rekke ulike halvleder-produkter, for eksempel IoT-løsninger (tingenes internett) og Bluetooth-produkter som blant annet brukes i smartklokker og trådløse tastaturer.

Selskapet er i øyeblikket verdsatt til omkring 28 milliarder kroner på børsen.

Det er likevel en miniputt mot den amerikanske bransjekollegaen Nvidia, som i øyeblikket er over tusen ganger mer verdt, i underkant av 31 000 milliarder kroner – og med det nærmer seg Microsoft og Apple i markedsverdi.

– Nei, vi kan ikke sammenlignes med Nvidia i størrelse, men vi har store vekstambisjoner. Det har Nordic-kulturen hatt hele tiden, og det er nok derfor vi er der vi er. Det er en arv som det både er tøft og spennende å ta over, sier han.

– Det har lugget litt

Nordic vokste jevnt og trutt i årevis, før selskapet møtte veggen. Selskapet omsatte for i underkant av 5,4 milliarder kroner i fjor og gikk i minus for første gang på svært lenge.

– Det skal ikke stikkes under stol at det har lugget litt de siste par årene. Delvis har det med det sykliske som det alltid har vært i denne industrien. Men hovedårsaken er den ekstraordinære mangelen på databrikker i 2021/22. Den ble veldig kraftig som følge av etterspørselsveksten under pandemien med økt bruk av hjemmekontor og sterk vekst i gaming, sier han.

Wollan påpeker at det i etterkant kom en betydelig korreksjon, hvor mange ble sittende med store lagre av komponenter. Nå mener han at distribusjonskanalene har kommet i balanse.

– Vi gjorde en lagerkoordinering og ser økende etterspørsel i markedet.

Vil utvikle ny teknologi

Wollan har hentet inn nye folk i ledelsen, og vil opprette nye forretningsområder.

I dag handler kjerneaktiviteten om lavenergi bluetooth – det utgjør 95 prosent av selskapets omsetning. Han påpeker at denne kjernevirksomheten tjener penger.

– Vi har store vekstambisjoner. Overskuddet investerer vi tungt inn i tre andre teknologiområder, sier Wollan.

Det dreier seg om mobiltelefoni og IoT, noe som innebærer sporing og annen bruk av mobilnettet. De første produktene innen wifi er også lansert. I tillegg ønsker selskapet å få opp mer strømeffektive integrerte kretser som kan fungere sammen med andre produkter.

Vil senke energibruken, øke løpetiden

– Ett av våre fremste mål er å være gode på produkter som bruker svært lite energi og samtidig har veldig lang løpetid. Med en kraftkomponent ved siden av kan det øke batterilevetiden med opptil 50 prosent, sier han.

Wollan påpeker at «edgenode», ytterkanten av nettverket, vil bli svært viktig framover.

– I London vil det for eksempel være kameraovervåkningen på alle gatehjørner. Disse samler enorme mengder data. Hvis man tar i bruk KI, får man en intelligent beslutning der kameraet står – man kan skille ut hva som er viktig og uviktig, sier Wollan.

Han påpeker at man sparer mye strøm når man ikke må sende all informasjon.

– Målet er å gjøre KI og maskinlæring veldig strømeffektivt. Dette er bra både for brukerne, for kundene våre og for en grønnere verden.

Han peker på at selskapet har klart å beholde en markedsandel på 40 prosent innen hovedvirksomheten, til tross for at det i stor grad er aldrende produkter.

Lanserer nye produkter til høsten

– Det har vært en fase der vi har kommet med lite nye produkter, sier Wollan og bedyrer at selskapet likevel ikke har stått stille.

– I andre halvår i år lanserer vår neste generasjon teknologi innen lavenergi bluetooth. Det gleder vi oss til.

– Det høres ut som dere kan være en oppkjøpskandidat. Har dere hatt noen friere?

– Det kan jeg ikke kommentere, men det er klart at det når vi er markedsleder og har den veksten vi har hatt over tid, så er vi et attraktivt selskap som flere har fokus på.

– Du utelukker ikke at det kan skje?

– Man skal være ydmyk for at det meste i verden er til salgs.

– Hvor er dere om fem år?

– Vi har ambisjoner om gradvis innføre mer datasupport i «edgenode». Vi har stor tro på vekst i kjernevirksomheten, og vi har også sterke ambisjoner knyttet til de nye områdene vi satser på. Vi håper å ha kommet langt med dette om fem år.

«Onboarding» anno 1990

En som er godt kjent med det internasjonale, er Frank Berntsen. Han er den eneste av de fire gründerne som fortsatt jobber i selskapet, som rundet 40 år i fjor.

Berntsen var veileder for Wollan under arbeidet med mastergraden og hyret ham også inn i en sommerjobb i Nordic VLSI, selskapets daværende navn. Wollan fikk en helt annen mottakelse den gang.

– Jeg møtte til avtalt tid i resepsjonen hos Nordic VLSI på Flatåsen i Trondheim og sa at jeg hadde en avtale med Frank Berntsen. Jeg så at Unni i resepsjonen bleknet før hun raskt forsvant inn i lokalene.

Resepsjonisten var borte et kvarters tid.

– Da hun kom tilbake fortalte hun at Frank hadde dratt på en tre ukers ferie samme dag. Men det var ordnet med kontorplass til meg, så jeg ble med henne inn, sier han og ler.

Det var et enormt kontor midt i lokalet. På kontorpulten lå en gul postit-lapp limt på en disk. På den stod følgende «Hei Vegard! Installer denne programvaren, test den ut og presenter når jeg er tilbake. Hilsen Frank.»

– Det var onboarding anno 1990. Jeg fikk jo litt hjertebank av dette, men egentlig er jeg supertakknemlig for da måtte jeg selv finne ut hvordan jeg skulle installere en tapekassett i datasystemet. Og jeg måtte prate med folk på kontorene, fikk en halvtime her og der. Jeg fikk den hjelpen jeg trengte.

Tilfeldigvis befinner nevnte Berntsen seg på kontoret på Skøyen mens Digi er på besøk.

Han humrer godt av Wollans sommerjobb-opplevelse.

– Nei, det der var nok ikke helt i tråd med dagens onboarding.

Mer industri, mindre forskning

Berntsen forteller at de var en gruppe som utforsket mikroelektronikk på Sintef. Etter hvert ble det mer og mer industrielle oppdrag og mindre forskning.

– Vi fire som startet Nordic VLSI jobbet tett sammen. Jeg tror Sintef-ledelsen syntes det ble for mye utvikling og for lite forskning. Vi ble nærmest sett på som en gjøkunge. Vi snakket om å starte et selskap, og da Stentofon gikk inn i 1983, så vi en mulighet. Vi kunne overta lokalene og utstyret de hadde.

Nordic VLSI var født, og selskapet hadde salg fra dag en. Autronica og Tandberg Data var blant kundene.

– Vi fant tidlig ut at vi måtte selge komponenter for å få inntekter som ikke var avhengig av antall timer, sier han.

Ansatte Wollan

Selskapet vokste og kunne etter hvert begynne å ansette folk. Vegard Wollan var på plass rett etter at han var ferdig sivilingeniør.

– Jeg var veldig klar på at jeg ville ha Vegard. For han var flink, og hadde flere gode egenskaper. Jeg hadde en sterk følelse av at han ville gjøre det veldig bra.

Den samme magefølelsen fikk Berntsen da han tidlig på 2000-tallet fikk besøk av fire NTNU-studenter som hadde startet selskapet Falanx. De hadde utviklet GPUer (grafikkprosessorer) som de mente ville ta rotta på Nvidia. De ønsket å samarbeide med Nordic.

– Jeg måtte dessverre helle kaldt vann i blodet deres. Jeg visste at vi ikke hadde muskler og finanser til dette. Norge egner seg ikke til slike teknologiprosjekter.

I 2006 ble Falanx kjøpt av ARM Holding. I dag brukes GPU-teknologien fra Trondheim blant annet i Samsung Galaxy-telefoner.

Wollan var svært fornøyd med å bli tatt inn i varmen hos Nordic.

– De fire som startet Nordic VLSI var et fantastisk team. De var rockestjerner for oss som studerte på Institutt for mikroelektronikk på den tiden. Ikke bare var de svært dyktig faglig, de hadde en enorm industrikontakt også, sier han.

Kranglet seg til 15 minutter med Atmel

Unge Wollan ble likevel ikke lenge i Nordic Semiconductor. Sammen med tidligere medstudent og Nordic-kollega Alf-Egil Bogen forlot han selskapet i 1995. Duoen ville satse på sin egen microchip-arkitektur, som ble kjent for å være effektiv og ha lavt strømforbruk.

De leide et kott hos et advokatkontor i Trondheim, som de innredet med bruskasser og en sliten PC. Duoen reiste til San Jose i Silicon Valley. Her kranglet de seg til 15 minutter med ledende personer i den amerikanske brikkegiganten Atmel.

På den tiden fikk de beskjed om å fortelle hvordan de skulle få inntekter på 100 millioner dollar i løpet av fem år.

De unge norske gründere hadde rundt 50 foiler med informasjon om teknologien. Kun en handlet om økonomi. De skjønte at det var den de måtte begynne med. Møtet varte i fire timer – og endte med at Atmel kjøpte rettighetene til teknologien. Wollan og Bogen figurerte høyt på inntektstoppen i Trondheim i kjølvannet av dette.

Etter hvert gikk det dårligere med Atmel, og det var Trondheims-avdelingen som ble den ledende aktiviteten. I 2016 ble Atmel solgt til Microchip Technology.

Hentet inn som sjef

Wollan forlot selskapet og startet Mywo sammen med Gaute Myklebust. Mywo, som fokuserte på å utvikle neste generasjon berøringsskjermer, fusjonerte i 2021 med britiske Touchnetix. Wollan fortsatte som leder i selskapet til han ble hentet inn som toppsjef i Nordic Semiconductor – og samtidig ble sjef for sin tidligere veileder, Frank Berntsen.

– Hva tenkte du da du fikk vite at Wollan skulle bli ny sjef i Nordic?

– Jeg hadde ikke ventet at han kom tilbake hit. Så jeg ble overrasket, men også veldig beroliget. En ny sjef utenfra måtte jeg jo gi en prøvetid. Jeg tenkte også at jeg kunne slutte hvis det ikke lenger ble morsomt eller at vi var på feil spor.

– Nå er rollene byttet, før var du hans sjef, nå er han din sjef?

– Det er ikke så viktig hvem som har den rollen hvis vi har sammen mål, sier Berntsen, som tidlig fant ut at han ikke ønsket være sjef med alt som følger med det.

– Jeg ville jobbe med teknologi på heltid, sier han.

Fingeravtrykk på milliarder brikker

Wollan mener han har gjort en svært god jobb.

– Frank har sitt fingeravtrykk på milliarder av databrikker.

Berntsen har fartet verden rundt, for å besøke de ulike Nordic-kontorene.

– Siden vi begynte med Bluetooth i 2007 har jeg i snitt reist fire ganger i året til ulike operasjoner i utlandet.

Nå har han nettopp fått en ny jobb internt selskapet han har hatt som arbeidsplass i 41 år.

– Jeg har ikke lyst til å bli pensjonist, og er glad for at Nordic har gitt meg utfordringer hele tiden. Nå har jeg fått en ny rolle på Filippinene, sier han.

Wollan gleder seg over at Berntsen er med videre. Han vet også at Nordic-gründerne følger nøye med fra sidelinjen.

– Jeg er ydmyk over at jeg forvalter en arv, sier han.