oljefondet

Oljefondet satser på KI – men må stole på amerikanske selskaper

Fondet bruker teknologi fra AWS, Snowflake og Anthropic. – Vi har ikke noe valg, sier oljefondsjef Nicolai Tangen.

Nicolai Tangen i Norges Bank Investment Management (NBIM), eller Oljefondet, inviterte til frokostseminar om organisasjonens bruk av kunstig intelligens.
Nicolai Tangen i Norges Bank Investment Management (NBIM), eller Oljefondet, inviterte til frokostseminar om organisasjonens bruk av kunstig intelligens.

– Vi burde ikke bruke masse tid på kjedelige oppgaver, sa oljefondsjef Nicolai Tangen til et fullstappet frokostseminar.

Her delte ansatte i NBIM, eller Oljefondet, hvordan organisasjonen bruker kunstig intelligens for å nå målet sitt: Å øke produktiviteten med 20 prosent hvert år.

Obligatorisk KI-kurs for alle

Som Digi har omtalt tidligere, har Oljefondet brukt mye tid og arbeid på å satse på KI de siste to årene. Fondet opprettet et ambassadørnettverk, et KI-team og holdt obligatoriske KI-kurs for hele organisasjonen.

Under seminaret forklarte organisasjonen hvordan dette har gagnet den, og viste til ti eksempler.

– Vi kunne vist fram mange flere, men disse ti viser bredden, sa administrasjonsdirektør Trond Grande før han ga ordet til porteføljeforvalter Ole Syrstad.

KI-agent gir beslutningsgrunnlag

Syrstad fortalte hvordan Oljefondet bruker KI i handelsavtaler og la fram et scenario.

– Se for deg at Goldman Sachs kontakter deg og vil selge Ferrari-aksjer for 30 milliarder kroner, begynte han og fortsatte:

– De vil vite raskt om vi er med, hvor mye og til hvilken pris. Du har én time på deg.

Trond Grande, administrasjonsdirektør i NBIM, presenterte de ansatte før de fortalte om hvordan de bruker KI i organisasjonen, her med Ole Syrstad.Foto: Kristin Mehammer
Trond Grande, administrasjonsdirektør i NBIM, presenterte de ansatte før de fortalte om hvordan de bruker KI i organisasjonen, her med Ole Syrstad.

Oljefondet får rundt 200 slike forespørsler i året, som må vurderes raskt på tvers av mange ulike datakilder, ifølge Syrstad.

I stedet for å gjøre dette manuelt, har fondet begynt å bruke KI-agenter til å lage beslutningsgrunnlag.

Én agent henter informasjon, en annen analyserer tekst, og en tredje beregner markedsvirkning. Det gir et bedre beslutningsgrunnlag på kortere tid.

– Så når Goldman ringer, bruker vi mindre tid på å samle inn data og mer tid på å analysere dem, noe som gir bedre beslutninger, og vi tjener mer penger, sa Syrstad.

System for medieovervåkning

Oljefondet har også utviklet et eget KI-system for medieovervåkning, kalt Echo, ved bruk av KI-verktøy. Oljefondet ble i fjor omtalt i over 50.000 artikler.

– For et presseteam på to personer, er det simpelthen umulig å få med seg alt som blir skrevet, sa senior kommunikasjonsrådgiver Sara Foss.

Derfor lagde de Echo.

– Det er et KI-agentsystem der hver artikkel går gjennom en hovedagent som delegerer til spesialiserte underagenter.

Underagentene klassifiserer blant annet artikkelens tone, Oljefondets deltakelse i artikkelen og hvilken type artikkel det er.

– Dette gjør at vi raskere får oversikt over alt som blir skrevet, hva som driver dekningen, og hvor vi eventuelt må handle, sa Foss.

– Tidligere ville dette krevd at vi logget inn på hver av disse plattformene, hentet dataene og satte det sammen selv. Så vi har i praksis automatisert deler av vår interne rapportering.

Det som før tok 30 minutter, tar nå fem

Under seminaret ble det tydelig at KI-agenter er blant de viktigste verktøyene i Oljefondets satsing.

I tillegg til medieovervåkning og investeringer, kom det fram at Oljefondet bruker KI-agenter til å forberede ansatte til møter med selskaper og til å forbedre cybersikkerheten.

Tidligere måtte ansatte manuelt tolke varsler om mulige dataangrep og trusler. Nå bruker de KI til å vurdere trusselen før den blir vurdert av en ansatt.

– Det som tar meg 30 minutter å gjøre, gjør KI-agenten på omtrent fem, fortalte sikkerhetsingeniør i Oljefondet, Johan Selnes.

Johan Selnes forklarte hvordan jobben hans ble lettere da de implementerte KI i arbeidshverdagen.  Foto: Kristin Mehammer
Johan Selnes forklarte hvordan jobben hans ble lettere da de implementerte KI i arbeidshverdagen.

Attpåtil bruker Oljefondet KI til å redusere kostnader ved handel, forklarte senior porteføljeforvalter Jon Egil Strand til publikum.

– KI hjelper oss med å finne mønstre og gir sannsynligheter for hvilke aksjer som vil stige eller falle i verdi, forklarer Strand.

Slik kan organisasjonen forutsi markedsbevegelser og time kjøp og salg bedre, og dessuten forbedre beslutningsgrunnlaget.

Avhengig av amerikansk teknologi

Stian Kirkeberg, leder for KI- og maskinlæringsteamet i Oljefondet, forklarer at valget av KI-selskap sto mellom de amerikanske selskapene OpenAI og Anthropic.

Valget falt på sistnevnte og deres språkmodeller Claude og Claude Code.

Oljefondets IT-infrastruktur er basert på skytjenester fra Amazon Web Services (AWS), og datavarehuset leveres av det amerikanske selskapet Snowflake.

Stian Kirkeberg, leder for KI- og maskinlæringsteamet, og oljefondsjef Nicolai Tangen svarte på spørsmål fra publikum etter seminaret Foto: Kristin Mehammer
Stian Kirkeberg, leder for KI- og maskinlæringsteamet, og oljefondsjef Nicolai Tangen svarte på spørsmål fra publikum etter seminaret

I lys av dagens debatt rundt amerikanske tech-løsninger, spurte Digi hvordan Oljefondet stiller seg til å gjøre seg avhengig av amerikansk teknologi.

– Faktum er at du har ikke noe valg fordi det er de amerikanske selskapene som dominerer på dette området, sier Nicolai Tangen.

Kirkeberg sier at de var innom tanken om å bruke det europeiske KI-selskapet Mistral, men mener de ikke leverer et like godt produkt.

– Hvordan sikrer dere at data ikke kommer på avveie?

– Det har vi avtalefestet med leverandørene, sier Kirkeberg.

Han forklarer at AWS har fordelt oppgaver som fysisk tilgang, drift og kundesupport på ulike team, og at ansatte ikke vet hvilke kunder de jobber for.

– Men i bunn og grunn må vi stole på leverandørene, legger han til.

Powered by Labrador CMS