«Chipflation» treffer forbrukerne – og nye fabrikker lar vente på seg

– Forbrukerelektronikk har blitt den store taperen i hele KI-utbyggingen. Det skyldes først og fremst at KI har slukt all produksjonskapasitet for minnebrikker, det blir knapt noe igjen til forbrukerelektronikken. Det gjør at prisene skyter i været, sier halvlederanalytiker Herman Ohlsson i Brock Milton Capital.

Både Apple og Microsoft har nylig varslet om utviklingen.

– Den raske ekspansjonen av KI-datasentre har skapt en ekstraordinær økning i etterspørselen etter minne og lagring. Vi har aldri tidligere sett en komponentpris øke så mye så raskt, skriver Apple til den uavhengige nyhetssiden Mac Rumors, som i slutten av juni registrerte prisøkninger på 15 av Apples produkter.

– De siste 18 månedene har minnebrikker gått opp med 500 prosent. Det finnes opplysninger om enda mer, 700 prosent, på enkelte brikker, sier Ohlsson.

Og når brikkene blir dyre å kjøpe inn for elektronikkprodusentene, blir prisøkningen sendt videre til sluttkundene.

– Apple har økt prisene sine med i snitt 20 prosent, først og fremst på Mac-modellene. Men også Samsung har økt prisene på telefonene sine, Microsoft har økt på Xbox, og Nintendo har økt. Dette skjer bredt i hele industrien, sier Herman Ohlsson.

Historisk sett har minnebrikker utgjort omtrent 10 prosent av kostnaden for en Iphone, ifølge Ohlsson. Men i dag er tallet nesten 40 prosent.

To dyre nøkkelkomponenter

Apples administrerende direktør Tim Cook pekte i midten av juni, i et intervju med The Wall Street Journal, på to typer brikker som har blitt dyre for selskapet å kjøpe inn: Minnebrikken DRAM og lagringsbrikken NAND.

Begge typene er nøkkelkomponenter i produkter som mobiltelefoner, datamaskiner, spillkonsoller og biler.

DRAM står for Dynamic Random Access Memory og er en type flyktig internminne. Det lagrer midlertidig data som prosessoren trenger rask tilgang til. NAND er en form for flashminne som beholder informasjonen selv om det ikke får strøm.

I en mobiltelefon bidrar DRAM til å drive apper som er i gang, mens NAND brukes til å lagre bilder og videoer.

Stadig høyere stabler

Cook trakk i intervjuet særlig fram DRAM som et problem, fordi stadig større volumer går til såkalt HBM, høybåndbredde-minne, i KI-servere.

Det skyldes at flere DRAM-brikker stables oppå hverandre når høybåndbredde-minne produseres.

– Det betyr at volumet som går til KI, er mye større enn det som går til forbrukerelektronikk. KI-selskapene sluker tre til fire ganger flere brikker, sier Ohlsson.

Og stablene i høybåndbredde-minne vokser for hvert år.

– De har bestått av åtte lag, nå er de 12 og skal bli 16 om et års tid. Det gjør at KI-selskapene bare sluker mer og mer produksjonskapasitet.

Ventetid

Produksjonen av DRAM og NAND domineres av noen få selskaper. Tre selskaper produserer begge brikketypene: Samsung og SK Hynix i Sør-Korea samt Micron i USA. NAND produseres også av Kioxia i Japan og Sandisk i USA.

Nye fabrikker planlegges for å møte etterspørselen. Men det tar tid før de står klare.

– Halvlederfabrikkene de tre DRAM-produsentene skal bygge, er ikke i drift før mot slutten av neste år. Deretter tar det 12 til 18 måneder å få produksjonen fullt opp å gå. Så ny kapasitet kommer først i 2028 eller 2029. Det gjør at jeg tror prisene vil fortsette å være høyere, sier Ohlsson.

Siden utbyggingen av KI-datasentre ventes å fortsette, mener han at også prisøkningen på forbrukerelektronikk vil fortsette.

– Skal man kjøpe en ny smarttelefon eller PC, bør man nok gjøre det så raskt som mulig.

Spår konsolidering

Prisen på minnebrikker har tidligere gått i sykluser. Den har kunnet øke for så å falle, noe elektronikkprodusenter har kunnet utnytte. Men det finnes ingen tegn til prisnedgang i denne syklusen, ifølge Ohlsson.

– Det gjør at man snakker om et nytt fenomen, chipflation, en kraftig inflasjon i brikkene, mye sterkere enn noen gang tidligere, sier han.

– Er det noen mulighet for at brikkene differensieres, slik at enklere typer går til forbrukerelektronikk og de avanserte til KI-sentre?

– Ikke i form av teknologi, men man har sett noen tegn til at elektronikkprodusentene «despecker» produktene sine, som betyr at de skrur ned ytelsen for å spare penger. Da kjøper de minnebrikker med mindre lagringskapasitet og lager en telefon med lavere ytelse.

– Da blir konsekvensen at forbrukeren må betale like mye eller mer enn i dag for et dårligere produkt?

– Ja.

Prisøkningen vil trolig føre til en konsolidering i elektronikkmarkedet, spår Ohlsson. Mindre selskaper blir slått ut når de ikke kan betale høye priser for brikkene de trenger for å produsere produktene sine. Store selskaper som Apple ventes å øke markedsandelen sin.

Det er allerede protester mot utbyggingen av KI-datasentre, særlig i USA.

– Ser du en risiko for at protestene øker når privatpersoner rammes gjennom dyrere datamaskiner og mobiltelefoner?

– Jeg tror ikke det vil skje som følge av dyrere elektronikk. Det handler mer om at datasentre driver opp strømprisene, det er det som gjør folk opprørte.

Artikkelen ble først publisert på Ny Teknik for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.

Norske markedsledere skjermes

Prisovervåkingstjenesten Prisjakt bekrefter overfor Digi at også norske forbrukere har fått merke chipflasjon i fullt monn.

– Vi kan se en eksplosiv prisøkning på minnebrikker i våre data. Prisen på RAM-minne har økt med 282 prosent det siste året, SSD med 182 prosent og HDD med 111 prosent. Det viser at markedet påvirkes kraftig av den pågående minnekrisen, sier Prisjakts pressekontakt, Isabella Ahmadi.

Prisøkningen på datamaskiner og mobiltelefoner er langt fra så dramatisk, men markant høyere enn den generelle prisveksten. Fra nyttår til 27. juli er den gjennomsnittlige prisveksten for stasjonære PCer, laptoper og mobiltelefoner som følger:

• Stasjonære PCer: 11 prosent
• Laptoper: 8 prosent
• Mobiltelefoner: 12 prosent

Teknologianalytiker Runar Bjørhovde i Canalys sier imidlertid til Digi at han tror prissjokket for elektronikk-forbrukere er betydelig verre i resten av verden enn i Norge.

– Hovedårsakene til det er at Apple som har store markedsandeler har vært mer skjermet for minneprisøkningen enn andre fordi de har en profittmargin på 40 prosent, og er en så stor kunde at de både har fått forsyningsprioritet og noe mer fordelaktig prising.

Bjørhovde forteller at mens minnekrisen tvang mange andre til å øke prisene i desember i fjor, kom Apples første prisøkning først i slutten av juni i år, og den inkluderte ikke Iphoner.

Han tror imidlertid at høstens nye Iphone-lanseringer vil påvirkes mer.

Også Samsung, som er den andre store markedsaktøren i det norske mobilmarkedet, har vært mer skjermet enn andre, ettersom de selv produserer minnebrikker.

Bjørhovde sier at minne- og lagringskomponenter som følge av prisstigningen det siste året, nå utgjør en mye større del av produksjonskostnaden for mobiltelefoner enn før.

– For budsjettelefoner har det gått fra å være 10-15 prosent tidligere, til rundt 70 prosent nå. For premiumtelefoner utgjør minne og lagring nå 25 prosent av produksjonskostnaden, mot fem prosent tidligere, sier han.