operativsystemer og programvare

Hvor mange krabber trenger du for å kjøre Doom?

Ja, du leste riktig. Doom. På hvor mange krabber?

Doom - 90-tallsspillet som kjører på hva som helst. Nå også på krabber.
Doom - 90-tallsspillet som kjører på hva som helst. Nå også på krabber.

Hvor mange krabber trenger du for å kjøre Doom?

Svaret, for å ta det først som sist, er 16.039.018.500, eller seksen milliarder trettini millioner atten tusen fem hundre krabber.

På dette punktet har du sikkert flere spørsmål - det hadde i alle fall vi, så for å forklare det hele:

Biljardkule-datamaskinen

I 1982 lanserte to forskere, Edward Fredkin og Tommaso Toffoli, en ide om at man kunne simulere logiske porter ved hjelp av biljardkuler.

Bare i teorien, selvsagt, og da i et miljø som er friksjonsløst og som reflekterer sprettende baller perfekt hver eneste gang. Men innenfor disse forutsetningene kunne man få til fungerende logiske porter av ulike typer, ved å sprette biljardkuler mot hverandre på en måte som kunne oppskaleres til en datamaskin som rent teoretisk kunne brukes til alle former for utregninger.

Artig tankeeksperiment, men selvsagt var det noen som tok ideen videre.

Krabber som elektroner

Yukio-Pegio Gunji fra Kobe University i Japan lot seg i 2011 sammen med noen kompiser inspirere av blant annet dette, og tenkte som så at «dette må man da kunne bruke krabber til!»

Mictyris guinotae er en art små krabber som lever i store flokker i sør-øst Asia, og blant annet på kysten av Ryukyu-øyene i Japan. Disse krabbene er ikke forutsigbare på individnivå, men de er det på koloninivå.

Når store flokker på flere hundre tusen krabber migrerer, veksler krabbene på å være i kanten av feltet, og inne i feltet. Krabbene oppfører seg ulikt, avhengig av hvor de er i flokken. De som er inne i feltet oppfører seg normalt, det vil si at de går grovt sett i samme retning som krabbene de har rundt seg. De som er i utkanten, derimot, er langt mer aggressive og beveger seg hurtig i en eller annen retning, samtidig som de beveger seg på en måte som bevarer et skarpt skille i utkanten av flokken.

Testet i praksis

En AND-port i krabbekonfigurasjon. Foto: Department of Earth and Planetary Sciences Kobe University
En AND-port i krabbekonfigurasjon.

Forskerne satte opp ulike former for logiske porter i plast, og bruker små «krabbeballer» - flokker av omtrent 40 krabber i hver - i stedet for biljardkuler.

Når så to krabbeballer kolliderte, viste det seg at de ville fortsette i en retning som tilsvarer summen av deres individuelle hastighet og retning.

I tillegg er flokkadferden svært motstandsdyktig mot «støy», noe som gjør at de egner seg for denne typen eksperimenter.

På denne måten klarte forskerne å få til både fungerende AND-, NOT- og OR-porter, som er alt som egentlig skal til for å kunne lage en teoretisk datamaskin.

Slik fungerer en AND-port for krabber. Foto: Department of Earth and Planetary Sciences Kobe University
Slik fungerer en AND-port for krabber.

Rapporten kan du lese her (PDF).

Milliarder av krabber

Derfra var det internett som tok over.

Internett gir rom for de STORE ideene. Foto: Twitter
Internett gir rom for de STORE ideene.

Vi har tidligere skrevet om at Doom kan kjøre på alt mulig, og det tok selvsagt ikke lenge før internett kom på tanken om å kjøre Doom på en krabbebasert datamaskin. Ikke i praksis, selvsagt, men etter at noen påpekte at en tweet ville tilsvare 640 000 krabber, tok det ikke lange tiden før noen andre kom frem til at Doom kunne kjøres med i overkant av 16 milliarder krabber.

Og skulle du få lyst til å prøve selv, finner du Doom her, i form av en binær tekstfil.

Powered by Labrador CMS