Matija bygger avanserte Lego-modeller – og styrer dem med programmering

Han har bygget detaljerte Lego-modeller av alt fra Oslo Rådhus og oljeplattformer til slott – og han har programmert blant annet automatiserte Lego-containerkraner ved hjelp av Lego Mindstorms.

Matija Pužar jobber til daglig med utvikling og sikkerhet i en organisasjon under Kunnskapsdepartementet, og har en doktorgrad i IT-sikkerhet fra Institutt for Informatikk i Oslo.

Men utenom sitt daglige virke er han altså en Lego-bygger på ekspertnivå – og er en av 14 som er offisielt godkjent som Lego Certified Professional. Og ikke minst er han en ivrig Lego Mindstorms-entusiast.

Programmerbar brikke, sensorer og motorer

Pužar forteller at Lego Mindstorms er et system som består av en programmerbar brikke og en rekke med sensorer og motorer.

– Som med andre lignende systemer bruker man sensorer for å lytte på omgivelser, og gjør så noe ved hjelp av motorer.

– Mindstorms har også diverse kommunikasjonsmuligheter – blåtann, WiFi og så videre, sier Pužar.

– Hvorfor driver du med Lego Mindstorms?

– Jeg er programmerer, og Lego Mindstorms ble i sin tid min innfallsport i Lego-verdenen. Det at man kunne lage Lego-modeller og styre dem, eller få dem til å kjøre helt av seg selv, var meget tiltrekkende, sier Pužar.

– Så begynte det å ta litt av, som ofte pleier å skje når folk gjenoppdager Lego i voksen alder, smiler han.

Laget automatisert containerkran med Lego Mindstorms

Pužar forteller at han bruker mest Java når han programmerer Mindstorms-brikkene sine, med unntak av den eldste versjonen, der han bruker C.

– Dette gir meg mest kontroll, siden jeg er programmerer og tenker på den måten, sier Pužar.

– Har du noen eksempler på hva man kan lage og gjøre med Lego Mindstorms?

– Som med andre roboter og ting man kan styre, så er fantasien det eneste som begrenser mulighetene. Jeg har sett alt fra enkle systemer der man kun bruker det for å flytte ting fra ett sted til et annet, til maskiner med mange brikker som samarbeider om å bygge Lego-modeller!

– Det kuleste prosjektet jeg har gjort er en automatisert containerkran, som flytter containere fra tog til skip, og så tilbake.

(Artikkelen fortsetter etter bildet.)

Det gjorde han i samarbeid med en kollega som i tillegg lagde styringspanel for nettbrett, der man også kunne flytte på containere manuelt.

– Containerkranen ble programmert i Java og brukte, i tillegg til Lego-deler, en elektromagnet for å løsne containeren. Dette var for å gjøre mekanismen mindre kompleks, sier Pužar.

Tre generasjoner Lego Mindstorms

Pužar sier at det finnes tre generasjoner av Lego Mindstorms.

Den første generasjonen var RCX – «Robotic Command eXplorers» – og kom ut i 1998, forteller han.

RCX hadde relativt lite minne og prosesseringskraft.

Det var også begrensede programmerings- og kommunikasjonsmuligheter med RCX – kun infrarød stråling.

– Så fant folk ut at det gikk an å flashe brikken med egen firmware, og lagde deretter lettere varianter, sier Pužar.

Han forteller at det blant annet oppstod utviklingsmiljøer der man kunne programmere i C og andre språk.

– Dette var et gjennombrudd på flere nivåer, ikke minst sett fra Lego Gruppen sitt perspektiv, som ikke forventet at noen skulle fikle med produktet deres på den måten.

Lego Gruppen kunne da valgt å slå hardt ned på det, forteller Pužar, men gjorde noe annet istedet – de begynte å følge med på hva som skjedde.

Senere valgte de ifølge Pužar å invitere noen av de beste brukere til å være med i utvikling av ny versjon.

– Resultatet ble NXT, som kom ut i 2006. Denne versjonen var kraftigere og hadde fått muligheter til å kommunisere med omverdenen via blåtann, samt mer avanserte sensorer og servomotorer.

Den nyeste versjonen, EV3, kom ut i 2013, og har fått blant annet WiFi, forteller Pužar.

– Det grafiske utviklingsmiljøet er nå blitt mye bedre og gir mange flere muligheter, også for den eldre NXT-brikken.

– Gøy å se barns glede når roboten gjør som de ba den om

Pužar underviser også fast i Lego Mindstorms en gang i uka etter ordinær skoletid på Oslo International School.

– Det er veldig gøy å undervise i Mindstorms. Det er noe med å se barns glede når de ser at roboten gjør akkurat det de har bedt den om å gjøre. I tillegg pleier jeg å lage konkurranser som gjør at de blir enda mer interessert.

– Hvordan er responsen hos elevene når de lærer om Mindstorms?

– Det har vært utelukkende positiv respons, og flere av elevene velger å fortsette på kurset, selv om det etter hvert kan bety at de gjør noe de allerede har jobbet med. Men da får de nye ideer og kommer på nye løsninger, sier Pužar.

– Hvordan bør man gå frem for lære seg Mindstorms?

– Det enkleste er å først lage noen roboter som man får byggeanvisninger for når man kjøper settet. Da lærer man seg både byggemetoder og diverse måter for robotene å kommunisere med omverdenen på, sier Pužar.

Komplekse Lego-modeller av bygg

Pužar driver som nevnt aller først ikke utelukkende med LegoMindstorms – han lager alt fra portretter til firmalogoer og modeller av bygg i Lego.

Flere av hans Lego-byggmodeller har stått eller står på utstilling forskjellige steder. Blant annet har han laget en modell av IFI-bygget på Blindern, som per i dag står utstilt i et glassmonter – inne i nettopp det modellerte bygget.

• Se flere bilder av Pužars Lego-verker på hans hjemmeside.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Hva er det du liker så godt med Lego?

– Lego er et fantastisk medium, både sett fra den tekniske og kunstneriske siden. Det gir utrolig mange muligheter, men samtidig er det visse begrensninger man må tenke på – som da gjør at man må bli kreativ.

– Og så gjør Lego at man fortsetter å føle seg ung, selv om det i realiteten går i en helt annen retning, smiler Matija.