Slik blir den nye Smittestopp-appen

Folkehelseinstituttet (FHI) inviterte onsdag pressen til et virtuelt informasjonsmøte om den nye Smittestopp-appen, som i stor grad er basert på den danske løsningen, som har vært i bruk siden i sommer. Det er Netcompany som er leverandør både i Danmark og Norge.

Den nye appen er nå under lukket betatesting og skal etter planen lanseres den 21. desember.

Den forrige appen ble lagt ned fordi personvernet ikke var godt nok ivaretatt, noe som førte til at Datatilsynet den 6. juli i år vedtok et midlertidig forbud mot å behandle personopplysninger i appen. FHI ble varslet om dette noen uker i forveien og slettet da alle dataene.

På dette tidspunktet hadde mange parter kommet med kritikk av appen, både angående personvern, åpenhet om utviklingen og enkelte mer tekniske faktorer, som batteribruken. Allerede i begynnelsen av mai var det klart at antallet aktive brukere var gått kraftig ned.

– Forserte enhver beste praksis

Det er liten tvil om at FHI har lært svært mye siden den gang, og den nye appen baseres blant annet på disse kunnskapene.

– I mars var situasjonen ekstrem og ukjent. Det ble satt i verk kraftige tiltak i Norge. Konteksten var med på å prege utviklingsløpet i stor grad for Smittestopp 1. Her måtte vi bare snu oss rundt og valgte tidlig å starte med dette. Vi var veldig klar over at det forserte enhver beste praksis for utvikling, men mente det var påkrevd gitt situasjonen, fortalte Gun Peggy Knudsen, prosjekteier og assisterende direktør i FHI, under pressekonferansen.

– Vi har ikke hatt god tid nå heller og har kortet inn der vi kan, men uten tidspresset vi hadde i vår, fortsetter hun.

Dette har ført til at den nye appen og løsningen som denne kommuniserer med, har blitt utviklet med en helt annen grad av åpenhet og grundighet, hvor mange parter har blitt involvert. Ikke minst dreier det seg om en desentralisert løsning, hvor personopplysninger kun er lagret på brukerens enhet.

Slik fungerer det

Appen har to funksjoner. Brukere som har testet positivt på en covid-19-test, kan oppgi i appen at de har blitt smittet. Og brukere som har vært i nærheten av en smittet, som har oppgitt dette i appen, kan bli varslet om at det har skjedd en nærkontakt. Det oppgis ingen informasjon om hvem som har blitt smittet eller sted for nærkontakten. Men datoen, varigheten og signalstyrken knyttet til en eksponering, deles med appen.

Det kan likevel være mulig for å en bruker å forstå hvem som har varslet gjennom appen, dersom brukeren bare har vært i kontakt med noen få personer de siste 14 dagene, som er den perioden appen tar vare på kontaktdataene.

Som tidligere omtalt brukes et rammeverk på mobilene som er utviklet i fellesskap av Apple og Google, som også er tatt i bruk i smittesporingsappene til mange andre land. Appens grunnfunksjon er å kommunisere med andre enheter hvor appen kjøres. Denne kommunikasjonen skjer ved hjelp av Bluetooth, som må være aktivert på enhetene hele tiden for at appen skal virke.

Appen registrerer ikke hvor brukeren befinner seg. Det er ingen bruk av GPS.

To typer nøkler

I appen genereres det hver dag en såkalt dagnøkkel. Denne ID-en er hemmelig og forlater ikke appen før en bruker velger å varsle om en positiv covid-19-test. Basert på denne nøkkelen genereres det hvert kvarter en såkalt kontaktnøkkel.

Når to eller flere brukere av appen er i nærheten av hverandre, vil appene via Bluetooth utveksle kontaktnøkler. I tillegg registrerer appene Bluetooth-signalstyrken, som kan fortelle noe om avstanden mellom enhetene. Også vegger, tak og lignende som normalt kan hindre smittespredning, bidrar til redusert signalstyrke. Dette kan også redusere faren for falske positiver, men det er ingen garanti for at dette ikke vil kunne skje.

Sjekkes mot register

Når en bruker vil varsle om en positiv covid-19-test, bes brukeren om å logge seg på ID-porten i appen. Det gjøres da et verifisering i FHIs MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer) for å sjekke at det finnes et positivt prøvesvar for personen. Deler av denne verifiseringen er spesifikt laget for norske forhold.

I slike tilfeller vil dagnøkkelen til den smittede personen bli publisert. Dagnøklene er ifølge FHI enveisnøkler som ikke kan spores tilbake til brukeren.

Appen til alle brukerne vil laste ned lister over publiserte dagnøkler og kan sjekke disse mot registrerte kontaktnøkler.

Dersom varighet og avstand oppfyller kriteriene for eksponering, vil brukeren bli varslet av appen.

Flere bilder fra appen vises i bildekarusellen nederst i saken.

Har ingen måltall

I Danmark har appen blitt lastet ned drøyt 1,9 millioner ganger siden lanseringen i sommer. Siden da har 23.000 blitt varslet om eksponering. I skrivende stund er det 262 av de covid-19-smittede i Danmark som har oppgitt at de har angitt varsel i appen som årsaken til at de har tatt en test, men dette er et tall med stor usikkerhet.

Ifølge Gun Peggy Knudsen er det ikke satt noe måltall for hvor mange som skal til for at den norske Smittestopp-appen skal ha nytteverdi, men hun legger ikke skjul på at antallet brukere spiller en rolle.

– Det er mer nytte jo flere som tar den i bruk, sa hun.

Knutsen omtaler den som et nyttig verktøy i tillegg til manuell smittesporing, særlig i situasjoner hvor en som er smittet ikke kjenner alle som er til stede.

Ikke helt ferdig ennå

I perioden fram mot lansering vil FHI og partnerne teste appen på ulike måter. Dette inkluderer blant annet hvordan signalene påvirkes av måten brukeren har med seg mobilen, for eksempel i hånden eller i lommen. I tillegg gjøres det penetrasjonstesting.

– Vi er litt usikre på hvem som skulle være interesserte i å sabotere en slik løsning. Vi har ikke sett noen store forsøk på dette i andre land, sa IT-sikkerhetsleder Pål Solerød i FHI.

Men han understreket at pandemien utnyttes i stor grad av ulike aktører i andre sammenhenger.

Sporingsrisiko

På spørsmål om i hvilken grad appen kan gjøre det enklere å spore personer med samfunnskritiske roller, svarer Solerød at ingenting er hundre prosent sikkert. Samtidig er det som nevnt slik at Smittestopp-appen lagrer opplysningene lokalt på mobilen.

– Hvis noen greier å bryte seg inn i mobilen, er det nok mye annet de heller vil se på, for eksempel GPS-info, sa Solerød.

Han innrømmet likevel at tester i andre land har vist at muligheten til å spores i et begrenset omfang, er til stede.

– Å utnytte dette vil kreve veldig store ressurser, fortsatte Solerød.

Mye tyder på at slike bekymringer har blitt tatt hensyn til i det nye Smittestopp-prosjektet.

Johannes Brodwall fra Sopra Steria er en del av det eksterne, tekniske fagrådet som på frivillig basis har bistått FHI under utviklingen av appen. Han forteller at det er ganske mange som har vært med i dialogen rundt Smittestopp det siste halve året, som er omtrent like paranoide rundt det å bli sporet som det folk i politiet eller militæret vil være.

Har blitt hørt

Brodwall var blant dem som allerede i mai skrev et opprop om forbedret personvern i den første utgaven av Smittestopp. Da ble det nevnt fire spesifikke punkter som de mente burde ivaretas.

– Det er viktig å få med at alle disse punktene er godt ivaretatt og prioritert av FHI i Smittestopp 2. Åpenhet er det viktigste for å skape tillit, og jeg opplever at FHI har vært veldig åpne i denne prosessen, sa Brodwall.

Kildekoden til appen er åpen, og FHI publiserer oppdateringer om ulike deler av arbeidet flere ganger i uken.

Det gjenstår likevel å overbevise mange mobilbrukere til å ta i bruk appen, helst også mange av dem som etter hvert forkastet den første Smittestopp-appen.