Stivere Microsoft-priser: Må ut med flere titalls millioner mer

Denne helgen innfører Microsoft en ny prismodell for programvarelisenser. Fra 1. november kutter selskapet volumrabatter på programvarelisenser. Det treffer store kunder hardt.

Digi har spurt et knippe større offentlige virksomheter hvordan endringen treffer dem.

Siden den nye prismodellen gjelder fra neste gang kunden oppdaterer avtalen, er de fleste skjermet et par år til. Men at neste forhandling kommer med høyere priser, er de ikke i tvil om.

− Mer aktuelt å undersøke alternativer

Nav er blant Norges største arbeidsgivere. Det blir det penger av når alle ansatte trenger Microsoft-programvare.

− For kontorstøtteverktøy fra Microsoft, som Outlook, Teams, Word, Excel og Powerpoint, ligger kostnadene på rundt 130 millioner kroner i året, forteller fungerende teknologidirektør Vegard Storstad i en e-post til Digi.

Avtalen etaten har med Microsoft, varer frem til oktober 2027. Den nye prismodellen vil altså ikke påvirke dem med det første.

Det betyr ikke at prisene har stått på stedet hvil de siste årene.

− De siste fire–fem årene har Nav hatt en økning på 30 til 40 prosent, knyttet til utgifter til Microsofts SaaS-lisenser, forteller Storstad.

Med andre ord er det snakk om flere titalls millioner mer å sette av til dette i IT-budsjettet i år enn i 2020.

− Det er en generell prisvekst på flere områder som bidrar til strammere økonomiske rammer for Nav som offentlig aktør. Siden mange av leverandørene våre opererer med euro, treffes Nav av endringer i valutakursen hvor den norske kronen for tiden står svakt, sier Storstad.

I tillegg til å passe på at de ikke har flere lisenser enn nødvendig, eller kjøper programvare ansatte ikke bruker, er han ikke fremmed for å vurdere alternativer til tech-kjempen.

− Nav vurderer løpende ulike leverandører innenfor kontorstøtteverktøy og andre områder, og at prisene øker gjør det enda mer aktuelt å undersøke ulike alternativer, sier Storstad.

− Skyldes leverandørenes KI-kappløp

− I 2022 var lisensutgiftene våre for Microsoft-produkter på 11,5 millioner kroner. I år er de på ca. 15 millioner, forteller Gard Thomassen, IT-direktør ved Universitetet i Oslo (UiO), i en e-post til Digi.

Summen inkluderer lisenser for operativsystemet Windows til de ansattes PC-er og Office-pakken til studenter og ansatte, samt lisenser til driftsprogramvare som kjører på servere, forteller han videre.

Som hos mange andre kommer ikke de økte utgiftene kun av flere lisenser. Prisene stiger.

− Jeg mener at prisveksten i programvare-markedet med høy sannsynlighet skyldes leverandørenes KI-kappløp.

Også UiO har faste avtaler og kjøper nå Microsoft-365-lisenser gjennom Sikt. De skal først forhandle ny avtale neste år.

− Vurderer dere andre leverandører av kontorstøtte-verktøy?

− Windows-PC-er og Office er standard arbeidsverktøy som studenter og ansatte forventer å ha tilgang til og som UiO må kunne tilby, men det er også mange på UiO som benytter seg av andre operativsystemer og annen kontorprogramvare, svarer Thomassen og fortsetter:

− UiO har en lang historie med å støtte og bidra til open source-løsninger og tilbyr dette både til dem som ønsker å bruke det på kontormaskiner, og i utstrakt grad på servere for leveranse av ulike tjenester vi har ansvar for.

− Begrenset handlingsrom

Også Skatteetaten er godt kjent med de varslede endringene.

− Microsoft justerer priser jevnlig, og dette rammer alle kunder, skriver avdelingsdirektør Jan-Tore Ajer i Skatteetaten i en e-post til Digi.

Etaten er likevel ikke direkte berørt, deres avtale er ganske fersk.

− Gjennom forhandlinger i forbindelse med den nye avtalen har vi redusert virkningen av de generelle prisøkningene, og avtalen dekker vårt største behov de neste tre årene, sier Ajer og fortsetter:

− Endringen kan likevel få betydning for nye behov eller produkter som ikke omfattes av den nåværende EA.

Holder de seg innenfor avtalen, vil den nye endringen ha lite å si, men når de skal forhandle ny avtale, kan prisøkningen bli betydelig, mener Ajer.

Han og etaten ser en generell prisvekst på programvare og peker på oppkjøp, endrede prismodeller, overgang fra kjøp til leie og bundling av produkter som årsak.

Men også valutakurser driver prisene opp for sluttkundene.

− Generelt har vi sett markante prisøkninger fra Microsoft de siste årene. Hvor stor økning som vil gjelde ved fornyelse, avhenger av tidspunkt for avtaleinngåelse, hvilke produkter som inngår og avtalens vilkår. For enkelte avtaler kan effekten være betydelig, men gjennom forhandlinger har vi klart å redusere den direkte virkningen for vår organisasjon, sier han.

Å vurdere alternativer er imidlertid ikke rett frem.

−Vi følger prisutviklingen nøye og overvåker alternative løsninger slik at vi er i posisjon til å iverksette planlegging av et eventuelt skifte om nødvendig. Vi er ikke i en situasjon hvor vi kan velge bort Microsoft umiddelbart, men vi holder alternativer under vurdering, spesielt ved avtalefornyelser, sier Ajer og fortsetter:

− Å bytte programvare er tidkrevende og kostbart på grunn av avhengigheter i løsningene og investeringer i kompetanse, noe som gir betydelige transisjonskostnader og begrenser handlingsrommet på kort sikt.