India er stengt. Likevel har IT-leveransene til Norge gått på skinner: – Svært få eller ingen problemer

India beordret en historisk lockdown den 24. mars, da de satte 1,3 milliarder innbyggere i karantene for å hindre smittespredning.

Vedtaket om tre ukers nedstengning er siden utvidet, foreløpig ut denne uka.

Det folkerike landet er som kjent verdens største IT-leverandør. En rekke viktige samfunnsaktører i Norge har outsourcet til India. Hvordan har de drastiske tiltakene påvirket leveransene?

Svaret kom som en grundig overraskelse på konsulentselskapet som mandag denne uken avsluttet en lengre kartlegging.

Positivt overrasket

– Vår hypotese var at koronakrisen sannsynligvis kunne påvirke IT-leveranse negativt, men så langt melder de største norske selskapene om svært få problemer. Overraskende nok.

Det sier partner Tom Krohn i PA Consulting, som har kartlagt situasjonen. De siste par ukene har de intervjuet et dusin store norske foretak, mange av dem med globalt nedslagsfelt, som får IT-kompetanse og tjenester levert fra verdens største demokrati.

De norske bedriftene har i hovedsak satt bort IT-infrastruktur, utvikling og tjenester for forretningsstøtte til indiske medarbeidere.

Ingen av de 12 spurte har opplevd uønskede hendelser gjennom covid-19-pandemien, og kvaliteten på leveransene har heller ikke gått ned, ifølge undersøkelsen.

Konklusjonen er at India har «bestått korona-testen».

Ikke fra kjøkkenbenken

– Mange store norske selskaper er helt avhengig av leveranser fra offshore-lokasjoner som India, som også lå bak andre land i håndtering av pandemien. India har massive campus med hundretusenvis av IT-ansatte – som da ikke lenger fikk komme inn på kontorene sine, forteller Krohn til digi.no.

Konsulentene i India sitter typisk med stasjonær PC på kontoret når de jobber. Der er det langt mindre vanlig med hjemmekontor, slik vi er vant med i Norge og Vesten.

– I tillegg er det en del regulatoriske krav knyttet til sikkerhet og personvern, så selv om de hadde hatt gode hjemmekontorløsninger, så ville det ikke gått. Du kan ikke sitte på en kjøkkenbenk i India og jobbe med norske personverndata. Det går ikke, konstaterer Tom Krohn.

Konsulentkjempen Accenture alene har et sted mellom 60.000 og 100.000 indiske medarbeidere som ikke kan jobbe på hjemmekontor. Det gjelder 40 prosent av staben i landet, har digi.no tidligere omtalt.

Flytte til andre land

Telenor, Posten Norge, DNB, Vipps og Statkraft er eksempler på virksomheter som kan ha – eller antakelig har – besvart denne undersøkelsen. I hvert fall noen av dem. De er alle innkjøpere av indiske IT-ressurser.

Nøyaktig hvem som er kartlagt, får vi imidlertid ikke vite. De norske respondentene er blant de største vi har i Norge, og omfatter også offentlig eide selskaper. De fleste med nokså globale nedslagsfelt, ifølge PA Consulting.

– Fant dere ingen hindre eller problemer med leveransene overhodet? Er alt som før koronakrisa?

– Jo, det er åpenbart ikke som før. Noen har flyttet oppgaver litt nærmere Norge. Enten til Baltikum eller Norden. Det har skjedd på grunn av personvern og regulatoriske krav, men det har ikke skapt noen utfordringer. Partene er blitt enige om å flytte leveransene, sier Krohn.

Han understreker at ingen av de tolv virksomhetene, som er intervjuet, har rapportert uønskede hendelser. Flere av aktørene er ifølge ham innen kritiske forsyningssektorer.

Full stans i utvikling

At outsourcing-leveransene ikke har skapt problemer, slik undersøkelsen viser, betyr som nevnt ikke at alt er som før. Selv ikke med flytting av ressurser til andre land.

Da pandemien brøt ut skal flere ha innført full stans i rene utviklingsprosjekter.

– Umiddelbart valgte flere å innføre frys i utvikling og gå over til ren fokus på drift. Det innebærer stans i produksjonssetting av forbedringer og nye versjoner og ting som risikerer driftsavbrudd, forteller Tom Krohn.

Andre funn er at innkjøperne og leverandørindustrien har utvist høy grad av villighet til å jobbe sammen og finne gode løsninger under krisen.

– Hva med prisnivået - er det blitt påvirket?

– Vi har undersøkt det også. Her er bildet mer sprikende. Vi tror det avhenger av om kunden selv er truffet. De som er hardt rammet av korona, og som har gått til leverandøren og spurt «kan dere hjelpe oss» har fått det igjennom. Så vil det nok også komme noen diskusjoner i etterkant når man stopper opp utvikling.

Ketchupeffekt

Tom Krohn utdyper at stansen i utvikling har vært midlertidig, og at situasjonen er i ferd med å snu.

– De første par ukene tror jeg alle hadde fryst utviklingen. Nå åpnes det gradvis mer og mer opp igjen. Her kommer det nok en ketchupeffekt, når plutselig alle skal gjøre veldig mye.

Han legger til at et siste spørsmål i undersøkelsen avdekket noe interessant. Det lød omtrent slik: Ville du vært bedre tjent hvis du aldri hadde outsourcet?

– Svaret var et unisont nei. Flere trakk i stedet fram at de ville ha vært mer sårbare hvis de hadde vært avhengige av intern driftsleveranse, sier han.

Enkelte har satt bort for mye

Vi forsøker å bevege oss fremover i tid. Hvilke tanker gjør Krohn seg om hva koronapandemien kan få av konsekvenser på lengre sikt?

– Tendensen har vært at det er litt mindre outsourcing enn tidligere, men at kundene i stedet er blitt mer sofistikerte. Vi tror at enkelte norske kunder erfarer at de har satt bort for mye. Det kan bli et krav eller forventninger om å beholde mer av den tekniske kompetansen internt. Ingen vet hva den nye normalen blir, men det er ingen tvil om at det blir enda mer digitalt enn før. Og for norske virksomheter som har ambisjoner om å få til mer, så vil nok diskusjonen om kompetanse versus kostnader fort dukke opp, mener Krohn.

Det kan også være fornuftig å nyansere bildet av hva outsourcing faktisk er for noe, slik han ser det. IT satt bort til rimeligere arbeidskraft i utlandet, betyr som regler at oppgavene er satt bort, men ikke nødvendigvis løsningene.

– Infrastruktur og alt de jobber med ligger ikke fysisk i India. Det er typisk ting som står i norske eller nordiske datasentre. De fjernstyrer, drifter og vedlikeholder dette. Leverandørene er også ofte kjempestore selskaper som kan flytte disse oppgavene rundt. Med rett kompetanse kan de også raskt overføre det tilbake til Norge, det går veldig fint.