Danmark vil bygge egne Palantir-alternativer til spionasje og krig

Et stort nybrottsarbeid er på vei i det danske forsvaret. Danske Jens-er og kampfly skal ikke være fullstendig avhengige av amerikanske plattformer.

Danmark kommer til å bygge egne alternativer til blant annet Palantirs overvåkings- og dataanalyseplattformer som Maven Smart System og Foundry.

Nettopp dette vil bli offentliggjort om kort tid, forteller en håndfull kilder tett på prosessen til Ingeniørens nettsted Radar.

Helt konkret skal forsvarssjef Michael Hyldgaard ifølge Radars kilder ha sagt ja til at de væpnede styrkene i Danmark får et splitter nytt KI-senter, som i samarbeid med danske selskaper som blant annet Systematic, Netcompany, Terma, XCI, Trifork, Chora og Arbit med flere skal drive store digitale utviklingsprosjekter, som blant annet å bygge alternativer til de nevnte Palantir-dataplattformene.

Danmark har blant annet planer om å bygge en pendant til selskapets fler-domene sanntidsplattform Maven Smart System, som i skrivende stund rulles ut på slagmarken fra Ukraina til Iran. Her samles utallige etterretningsinnspill med informasjon fra sensorer, satellitter og kampenheter og bidrar konkret til målutpeking. Maven er utbredt på tvers av Nato-alliansen.

Autokratiske vibber

Palantir har fra sine første år på 2000-tallet vært omgitt av mystikk og en slagskygge fra det amerikanske sikkerhetsapparatet, men selskapet har med president Trumps kaotiske comeback utviklet seg til en massiv hodepine for Europas forsvarsenheter og etterretningstjenester. Selskapets toppledelse i form av grunnlegger Peter Thiel og administrerende direktør Alex Karp har alliert seg ekstremt tett med den stadig mer illiberale presidenten, og et nylig Palantir-manifest med toner av en tekno-autokratisk framtid får europeiske kunder til å rynke på nesen.

Det er blant annet frykten for at USA og Palantir kan gjøre Danmark ukampdyktig med en såkalt killswitch, som skaper ubehag på Slotsholmen og i Brussel. Motgiften mot dette Thiel-fremkalte trykket mot tinningene blir altså i Danmarks tilfelle at man rett og slett bygger danske og europeiske alternativer til Palantir-systemer.

– Alle kan se at KI disrupter forsvaret. Disse systemene er avgjørende for kampkraften, og det er viktig med digital suverenitet og kontroll over data. Vi har noen svært inngående samtaler med Forsvaret om hvordan man kan bruke KI i alle deler av forsvaret og til overvåking. Prosjektet med å lage danske og europeiske alternativer til Palantir er en spennende business-case. Også når vi snakker kampkraft per hode og ikke per krone, sier Lars Bo Larsen, som er direktør i Nationalt Forsvarsteknologisk Center.

– Vi kan ikke være fullstendig avhengige av én leverandør som Palantir.

Flere spor

Flere av Radars kilder understreker at danske alternativer til Palantir ikke betyr at den amerikanske teknologigiganten fases ut i Forsvaret eller de danske etterretningstjenestene fra den ene dagen til den andre. Det handler om at man i framtiden kommer til å jobbe i tre spor på teknologifronten: Et dansk, et europeisk og så et bredt med alle slags allierte.

– Dette stikker veldig dypt. Det handler om å ha makt over prosesser, eierskap til data, og hvem som har tilgang til systemene. Hvem kommer og hjelper deg hvis det går i stykker, og på hvilke servere? Hvem suger til seg dataene dine når du står ved frontlinjen? Hvis man ikke lager nøkkelteknologier og finner styrkeposisjoner, så er det aldri noen som vinner KI-kappløpet og skaper arbeidsplasser i Danmark, sier Klaus Holtum Qvist, som er vise direktør i Systematics forsvarsavdeling.

Forsvarets Materiel- og Indkøbsstyrelse (FMI) har fått relativt frie hender til å kjøpe inn nye IT-plattformer i kjølvannet av Ukraina-krigen og de siste forsvarsforlikene, noe som lenge pekte mot mer Palantir. Men ifølge flere av Radars kilder har Trumps sta interesse og trusler knyttet til Grønland, samt hans tvil om Nato-samarbeidet, fremskyndet tidsplanene for når Danmark kan løsrive seg fra de amerikanske teknologihåndjernene.

FMI vil fortsatt spille en markant rolle i å kjøpe inn og utvikle nye IT- og dataplattformer i Forsvaret, men Klaus Holtum Qvist mener at det nye KI-senteret må kunne akselerere prosessene betydelig.

– FMI kan faktisk kjøpe raskt. Når vi bygger en robust KI-motor, så må vi i gang, og vi må eksperimentere, eksperimentere, eksperimentere i stedet for kjøp, kjøp, kjøp, sier han om det nye KI-senteret og legger til:

– Vi bør kanskje starte med å bygge en mellomstor KI-motor, og så kan vi alltid bygge den større og bedre. Det vanskelige er ofte infrastrukturen, og faren er også at FMI kan ende med å lage papirer og analyser i flere år. Her er et offentlig-privat prosjekt og partnerskap via KI-senteret løsningen, fordi man kan bruke kompetanse på tvers og bygge videre på eksisterende KI-modeller. Det vanskelige er faktisk også ofte operatørene og deres rolle, og dem mangler Forsvaret i stor skala. Derfor er et partnerskap ofte en god løsning, slik at utfordringene kan løses i fellesskap.

Palantir ned i halsen

Nettopp Palantirs Maven-plattform har blitt den midlertidige sanntidsplattformen i hele Nato-apparatet, og forventningen er at den vil bli den permanente løsningen på sikt. Eller som en høytstående kilde i Forsvaret beskriver det overfor Radar: USA har politisk «presset Maven ned i halsen på Nato-hovedkvarteret SHAPE» i belgiske Mons.

Netcompany har med en viss suksess klart å selge sin KI-dataplattform PULSE til ulike flyplasser i Europa, mens Systematic med sin KI-plattform Sitaware Insight har solgt til mange land i Nato og utenfor. Disse systemene blir nevnt i samtalene om det kommende KI-senteret og næringslivet, men det åpne spørsmålet er om man velger å bygge noe helt selv eller videreutvikle noe eksisterende.

Det er ikke bare i Danmark at disse ambisjonene skyter fart. General Benoît Desmeulles, øverstkommanderende for det franske 1. armékorpset, sa for kort tid siden til Defense News at Frankrike snart ville være klare med en plattform som tilsvarer Maven. Ifølge franskmannen blir det «et suverent system som i bunn og grunn vil bli en ekvivalent til Maven». Tilbake i 2024 opprettet Frankrike nettopp et eget byrå under de væpnede styrkene for å utvikle KI til forsvaret.

Dansk spionmotor

Når det gjelder Forsvarets Efterretningstjeneste, er det i større grad Palantirs Foundry som danner grunnlaget for overvåking, behandling og analyse av store datamengder på tvers av datakilder, registre og sanntidsplattformer. Her melder selskaper som polske DataWalk, irske Siren, israelske Cognyte og franske Chapsvision seg som noen av de viktigste ikke-amerikanske alternativene. I Danmark vurderes det at aalborgensiske XCI, som blant annet har levert politiets nye avlyttingsplattform, kan spille en markant rolle i å skape alternativer.

Ved hjelp av maskinlæring og kunstig intelligens kan XCIs plattform ekstrahere og analysere informasjon fra kilder som telenettverk, ANPG-kameraer, avlese størrelsen og typen datapakker, få tilgang til metadata fra krypterte meldingstjenester og data fra datameglere og sosiale medier.

I starten av 2026 satte den canadiske regjeringen i gang en prosess for å bygge suverene KI-datasentre og superdatamaskiner, noe som er et ganske markant utspill, all den tid ingen har hatt tettere samarbeid med USA og landets forsvarsteknologi enn naboen i nord.

Det har vært betydelig trafikk av høytstående folk fra forsvaret over til de største danske IT-selskapene det siste året. Det gjelder blant annet brigadegeneral Charlotte Wetche, som i 2025 ble ansatt som director of Defence & Resilience i Netcompany. Klaus Holtum Qvist var fram til slutten av 2025 sjef for luft- og romfartsdivisjonen i FMI, før han gikk til Systematic, mens brigadegeneral Susanne Kiholm Lund, sjef for Hærens 2. brigade, ble hentet inn som senior director i Systematic i starten av 2026.

Ingen kommentarer

Radar har spurt fungerende forsvarsminister Troels Lund Poulsen (V) om en kommentar til de nye KI-planene, men her blir det vist til Forsvarskommandoen, som sender spørsmålet videre til FMI.

Hos FMI kan man ikke fortelle om planene om å bygge danske Palantir-alternativer innen Radars deadline.

Lars Bo Larsen fra Nationalt Forsvarsteknologisk Center mener at KI-senteret får en viktig funksjon. Særlig når det gjelder å holde på viktige forsvars- og IT-selskaper i Danmark.

– Det er ingen tvil om at Systematic, Trifork og Terma ikke hadde vært danske i dag hvis de ikke var familieeide. Nå er ideen om KI-initiativet satt i gang, og det er ingen tvil om at det er mange selskaper som har noe å bidra med. Det handler om at noe må ha nasjonal forrang. Nå får vi se hvilke danske utviklingsprosjekter det gir mening å lansere, sier han.

Artikkelen ble først publisert av Ingeniørens proff-tjeneste DataTech. Den er tilgjengelig på norsk for Digis og TUs abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.