overvåking

Gir PET stor friheter: Kan samle inn enorme datasett om uskyldige borgere i 20 år

Innlegg fra sosiale medier, opplysninger fra ulike myndigheter og overvåking kan sammenstilles og analyseres med kunstig intelligens dersom den danske regjeringens nye PET-lov vedtas.

Danmarks justisminister, Peter Hummelgaard, forsvarer lovforslaget.
Danmarks justisminister, Peter Hummelgaard, forsvarer lovforslaget. Martin Sylvest/Ritzau Scanpix/NT

Politiet i Danmark ser ut til å få ønskene sine oppfylt – flere muligheter for overvåking og såkalte trygghetsskapende tiltak. Og det gjelder også politiets kraftfulle storebror, Politiets Efterretningstjeneste (PET).

I SVM-regjeringens forslag til en ny PET-lov åpnes det nemlig for at tjenesten kan samle inn og analysere store, sammenhengende datasett om borgere som ikke er mistenkt for noe kriminelt.

Ifølge lovteksten kan PET «lagre og analysere disse datasettene» uten først å vurdere relevansen av hver enkelt opplysning. Det kan høres abstrakt ut, men en kan se for seg at PET kan kombinere data fra helseregistre med innlegg fra sosiale medier, data kjøpt fra datameglere og eksisterende overvåkingstiltak som telefonavlytting, biometrisk registrering, hacking av telefoner og bruk av agenter.

PET kan lagre dataene i opptil 20 år – uten konkret mistanke. Det vil imidlertid bli foretatt en evaluering innen fem år.

– Dette er helt vilt, sier Jens Myrup Pedersen, professor i cybersikkerhet ved Aalborg Universitet og landslagstrener for det danske cyberlandslaget.

– Det virker som om PET vil sitte på en utrolig mengde informasjon om uskyldige mennesker, som ikke engang vet at de blir overvåket. Fra et cybersikkerhetsperspektiv er risikoen at dataene havner i feil hender og misbrukes, for eksempel til utpressing. Dette er svært sensitive data, som kan inneholde diagnoser, sier han.

– Kan omfatte alt

IT-Politisk Forening er dypt bekymret for lovforslaget, som på mange måter vil gi PET de samme mulighetene for såkalt bulkinnenting av rådata – altså masseovervåking – som Forsvarets Efterretningstjeneste (FE) allerede har når de overvåker potensielle fiender i utlandet. Forskjellen er at PET vil drive bred overvåking av sin egen befolkning.

– Det at man i det hele tatt kan få lov til å samle inn data så bredt, er problematisk i seg selv. Og det at PET kan bruke kunstig intelligens og datamining på bulkdataene til å lage profiler, er helt vilt. Dette kan omfatte alt fra klimaaktivister til demonstranter. Det kan bli en automatisert mistankemaskin. Først når dataene brukes i en ordinær etterforskning, må PET innhente en rettskjennelse, sier Jesper Lund, leder av IT-Politisk Forening, og legger til:

– Det er verdt å merke seg at dataene kan brukes til alle PETs formål, inkludert rådgivning av regjeringen i sikkerhetspolitiske spørsmål og bistand til det øvrige politiet.

Minister: Nødvendige verktøy

Tenketanken Justitia skriver i et høringssvar at de frykter at innhentingen av data, for eksempel innlegg fra sosiale medier, vil ha en avskrekkende effekt på befolkningen:

– Justitia anbefaler at Justisdepartementet og Folketinget vurderer den adferdsendrende «chilling-effekten» det kan ha for landets borgere å vite at alt de gjør på nettet, samt alle opplysninger som registreres om dem hos myndighetene, kan innhentes og sammenstilles av etterretningstjenestene for å identifisere mønstre i data, heter det i høringssvaret.

Justisminister Peter Hummelgaard (S) forsvarer den omfattende overvåkingen av vanlige dansker i en skriftlig uttalelse til avisen BT:

– Lovforslaget skal sikre at PET har de tekniske verktøyene som er nødvendige for at tjenesten fortsatt skal kunne utføre sine oppgaver effektivt, og at det finnes klare juridiske rammer for PETs mulighet til å jobbe data- og analysebasert. Opplysningene PET vil kunne behandle etter reglene i lovforslaget, kan være avgjørende for å oppdage potensielle trusler knyttet til terror, sabotasje eller spionasje i tide, sier han.

Jens Myrup Pedersen mener at regjeringen utnytter en fryktpreget stemning, der krigen i Europa, forholdet til USA og påvirkning utenfra er sentrale temaer i hverdagen.

– Det er når folk er redde, at man kan innføre vidtgående endringer. Da får det en slags følelse av å være nødvendighetens politikk. Men vi må huske at jo mer data vi lagrer om innbyggerne, desto større er sjansen for at de blir misbrukt, sier han.

Artikkelen ble først publisert på Radar for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.

Powered by Labrador CMS