Politiet klare for digitalt løft – venter på grønt lys fra regjeringen

Politiet er i gang med en omfattende fornyelse som skal løfte systemporteføljen ut av 90-tallet.

Digitaliseringen skal både sikre kvaliteten og effektivisere virksomheten.

– I mai erstattet vi det gamle politioperative systemet vårt, PO, med nye digitale løsninger for operasjonssentralen, arrest og patrulje. Det er en utrolig viktig milepæl, sier politidirektør Håkon Skulstad til Digi.

Det gamle PO-systemet var opprinnelig fra 1992, og ble tatt i bruk av politiet under OL på Lillehammer.

I statsbudsjettet for 2026 var det ikke satt av øremerkede midler til den helhetlige digitaliseringen av politiet.

Likevel har politiet jobbet i flere år med å utvikling av virksomheten og teknologi innenfor de økonomiske rammene de har satt. Det operative driften har vært opprettholdt hele veien, og "hjulene har blitt skiftet i fart", som Skulstad beskriver det som.

– Nå venter vi med stor spenning på regjeringens vurdering av om de er villige til å starte finansieringen av den første fasen fra 2027. Vi er allerede langt inne i forberedelsene, og vil være klare til oppstart i januar neste år.

– Dersom det ikke kommer satsingsmidler må vi omdisponere egne midler for å kunne fortsette helt nødvendig oppgradering av våre plattformer og infrastruktur, fortsetter Skulstad.

Venter på beslutning

Den helhetlige digitaliseringen skal gå over elleve år fordelt på tre faser. Første fase er på fem år, fra 2027 til 2031.

Endelig beslutning om det bevilges penger til første fase blir avklart når statsbudsjettet for 2027 legges frem i oktober 2026.

Beslutning om gjennomføring av trinn 2 kommer først i 2031, mens beslutningen om trinn 3 kommer i 2034, viser tidsplanen.

I første halvdel av juni fikk politiet godkjent den andre eksterne kvalitetssikringen (KS2) av prosjektet.

Politiet har også fått utarbeidet det sentrale styringsdokumentet (SSD) for prosjektet, ifølge politidirektøren.

– Nå ligger alt til rette for at regjeringen skal kunne ta en beslutning på finansieringen av fase én av den helhetlige digitaliseringen, sier Skulstad.

Etterslep

Milliardprosjektet, som politiet har beskrevet som en «full ommøblering» skal oppgradere politiets infrastruktur, applikasjonsplattformer, dataplattformer, utvikleropplevelse og sikkerhetsløsninger.

Politidirektør Skulstad sier de har god dialog med departementet, og opplever at det er stor forståelse for behovet.

Samtidig er de klar over at det er mange ting som skal prioriteres, ikke minst oppbyggingen av Forsvaret.

– Politiet bruker naturligvis betydelige ressurser på digital utvikling innenfor den rammen vi har, men det vi ber om nå er en spesiell satsning over en periode for å hente inn et etterslep. Det etterslepet er betydelig, og noe vi ikke klarer å hente inn innenfor de økonomiske rammene vi har i det omfanget vi ønsker, sier han.

Tydelig behov

Gunn Karin Gjul, statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet, skriver i en e-post til Digi at politiet har et tydelig behov for et digitaliseringsløft.

Hun skriver at målet deres er at politiet skal styres mest på effekt og resultater som gir trygghet for folk i Norge, og mindre på virkemidler og spesifikke innsatsfaktorer.

– Vi har sett under skiftende regjeringer at kortsiktig styring og for stor oppmerksomhet rettet mot innsatsfaktorer, deriblant bemanningsmål, har virket negativt inn på politiets evne til å løse samfunnsoppdraget og til å drive god økonomistyring.

Gjul legger til at spørsmålet rundt øremerkede midler til den helhetlige digitaliseringen, og hva som evt. kan stoppe prosjektet fra å få penger, må de komme tilbake til i den ordinære budsjettprosessen for 2027.

Skaleringsutfordringer

Håkon Skulstad påpeker at statusen i dag er at politiet er veldig gode på mange spisse områder innenfor teknologiutvikling. Han nevner flere områder, deriblant Kripos.

– Det som er utfordringen vår er at vi ikke klarer å skalere opp gode løsninger til nasjonalt nivå, fordi vi mangler plattform-infrastruktur som er god nok.

Det ene handler om å skalere opp gode løsninger, som ulike KI-modeller. Flere kunne vært klare for nasjonal utrulling, men dagens rammer gjør at det ikke kan skje i ønsket tempo og omfang.

Det andre er en bedre plattform-struktur som legger til rette for enklere og raskere digital utvikling.

– Det er både skalering og muligheten til å ta i bruk ny teknologi som er det store ankerpunktet. Derfor vil den første fasen av den helhetlige digitaliseringen handle om infrastruktur, plattformer, kriminalitetsbekjempelse og beredskap.

Skulstad sier at Politiet tidligere ikke har hatt noen helhetlig strategi for utvikling av IT på den måten som de har nå.

– Vi har hatt et ønske og et mål med helhetlig digital utvikling tidligere, men den viktigste endringen nå er måten vi utvikler det på, at vi tar bit for bit og gjør det gradvis, og bruker produkt-orientering. Da tar du ned risikoen, og du gjør det mulig å kontinuerlig justere underveis.