Dyrtid for IT: Politiet kjøper programvare for et milliardbeløp

Atea gikk nylig til topps i kampen om å bli politiets nye lisenspartner for Microsofts produkter og tjenester. Atea leverte ikke det rimeligste pristilbudet, men vant på kvalitet.

Kvalitet var viktigste tildelingskriterie med en vekting på 70 prosent i anbudskonkurransen, som ble vunnet et hestehode foran Crayon og Softwareone. Det viser tildelingsbrevet Digi har skaffet til veie.

Rammeavtalen er verdt opptil 700 millioner kroner over maksimalt fire år, men politietaten med 19.000 årsverk handler inn langt mer programvare enn det.

Milliardinnkjøp

I tillegg kommer Adobe-anskaffelsen der Crayon tidligere i år ble utpekt til lisenspartner. De leverte eneste tilbud i konkurransen om en rammeavtale verdt 24 millioner kroner.

IT-gigantene Microsoft og Adobe selger ikke direkte til offentlige kunder, men krever at salget går via en lisensforvalter eller såkalt LSP (License Solutions Provider).

Politiets kjøp av programvarelisenser i en fireårsperiode vil kunne nærme seg 2 milliarder kroner, om vi teller med en rammeavtale verdt inntil 1,2 milliarder, som er lyst ut med tilbudsfrist rett over sommerferien. Den skal dekke en bred portefølje med lisenser fra nærmere 200 produsenter.

Disse rammeavtalene innebærer ingen forpliktelse om kjøp, og det er knyttet stor usikkerhet til fremtidig bruk og tilhørende kostnader på programvare, opplyser politietaten.

Prishopp og svak krone

Prisene på programvare har steget mye i de siste årene av dagens rammeavtale. Det opplyser assisterende direktør Kjerstin Wester i Politiets IT-enhet (PIT) i en e-post til Digi.

– I tillegg har svekkelsen av den norske kronen mot amerikanske dollar og euro bidratt ytterligere til prisøkningen, da hovedtyngden av lisensbasert programvare handles i disse valutaene. Samtidig har etterspørselen etter og bruken av programvare økt, sier Wester.

Digitalisering gir ikke bare nye former for kriminalitet, det møtes med nye verktøy som politiet trenger i arbeidet med forebygging og bekjempelse. Slike verktøy er programvarebasert, konstaterer hun.

Økt sikkerhetsfokus i samfunnet er en annen faktor, som også gir økt behov for å sikre politiets systemer og den digitale infrastrukturen. En del av denne sikringen gjøres programvarebasert. Det er en rekke andre faktorer som også vil kunne påvirke det totale omfanget i den kommende avtaleperioden, ifølge Wester.

– Hvordan disse faktorene vil slå ut er det vanskelig å si. Det gir imidlertid grunnlag for å kunne sette et relativt høyt anslag og samtidig ha et relativt stort intervall.

Politiet er selvfølgelig ikke alene om å merke prisveksten. Allerede i fjor reagerte flere da deler av programvarebransjen varslet prishopp som langt overgår den generelle prisveksten.

Dyrtid

Vi kan bekrefte at vi har sett en generell prisøkning for kunder på rundt 30 prosent det siste året. Det er en kombinasjon av prisøkninger fra produsenten og resultatet av en svak kronekurs – mot et snitt på rundt 5-10 prosent tidligere år, sier Espen Viskjer, som er kommunikasjons- og markedsdirektør i Crayon.

Ifølge ham gjør prisveksten det bare enda viktigere for virksomheter å ha kontroll på skyforbruk og lisensiering for å unngå unødige kostnader.

– Vi ser at vi i snitt klarer å spare kunder for 34 prosent når vi hjelper dem med å optimalisere programvare og skytjenester. På et av markedets mest brukte produkt og tjeneste har vi alene sett en økning på over 32 prosent fra februar 2021 til i dag. Da er det viktig med gode kontrollmekanismer, og hjelp til optimalisering vil være fornuftig for de aller fleste virksomheter, konstaterer Viskjer.

23.000 brukere

Det har ifølge politietaten ikke vært mulig å samle deres tre avtaler i én anskaffelse. Årsaken er at eksisterende rammeavtaler med lisenspartnere var i ferd med å utløpe.

– Når det gjelder den kunngjorte programvareavtalen, er det en parallell rammeavtale. Den skal i all hovedsak dekke politiets totale behov for lisensiert programvare, men der Microsoft og Adobe er unntatt fra denne rammeavtalen. Det gjøres oppmerksom på at alle de tre nevnte rammeavtalene omfatter mer enn 23.000 brukere, forteller Kjerstin Wester i PIT.

For ordens skyld gjør hun oppmerksom på at annen programvare ofte inngår som en del av politiets øvrige kontrakter, selv om de ikke blir å anse som programvareanskaffelser.

– Dette kan være kontrakter om vedlikehold, drift, skytjenester, behov for utvikling og rettelser på proprietære løsninger eller kjøp av komplette løsninger. Eksempelvis er det nylig kunngjort en anskaffelse for kø- og timebestillingsløsning for Politiets utlendingsmyndighet, utdyper Kjerstin Wester.

«Sannsynlig omfang»

Etaten hadde totalt 19 024 lønnede årsverk ved utgangen av mai 2023, noe som inkluderer alle politidistrikter, særorgan, PST, samt sivilt ansatte. Det viser Politidirektoratets offisielle bemanningstall.

Antall oppgitte brukere med behov for programvarelisenser er noen tusen høyere. Det kan antakelig tilskrives en kombinasjon av personer med stillingsbrøk og innleide konsulenter, som naturlig nok også trenger applikasjoner.

Politiet opererer med et intervall for «sannsynlig omfang». Totalt har de tre anskaffelsene en maksimal verdi på 1,924 milliarder kroner. Her er estimatene:

• Lisenspartner Adobe: 12 – 24 MNOK (maksimal verdi: 24 MNOK)
• LSP Microsoft: 400 – 600 MNOK (maksimal verdi: 700 MNOK)
• Programvareavtalen: 700 – 1200 MNOK (maksimal verdi: 1200 MNOK)

Anslaget tar altså høyde for at hver bruker i politietaten i snitt har et årlig forbruk av programvarelisenser for mellom drøyt 12.000 kroner og 20.900 kroner. Eller mellom 48.000 kroner og 83 600 kroner over en fireårsperiode.

Fasiten er umulig å vite på forhånd. Det er også en teoretisk mulighet for at forbruket blir mindre enn selv estimatets nedre grense.