pst
Nå er det bestemt, PST får lagre alle tilgjengelige data i fem år
Etter en krass debatt på tirsdag fikk regjeringen og Høyre flertall i stortinget da Stortinget stemte over forslaget til ny politilov torsdag.
Med både Arbeiderpartiet og Høyre på samme side vant forslaget med 68 mot 34 stemmer.
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sa under stortingsdebatten tirsdag at dette vil gjøre at PST får bruke verktøy som journalister og redaksjoner allerede har tilgang til i dag.
– Det kan være andre i dag som har mulighet til å systematisere og lagre den type informasjon som PST ikke har mulighet til å lagre. For eksempel vet vi at flere journalister og redaksjoner bruker databaser og analyseverktøy som PST antakelig ikke ville kunne brukt hvis ikke disse hjemlene kunne komme på plass, sa justisministeren fra talerstolen.
Digi har sendt forespørsel til justisministeren og Justisdepartementet om hun kan utdype denne påstanden. Vi har ikke mottatt noe svar.
Oppdateringen i politiloven vil gi PST lov til å lagre i fem år data som er åpne på internett. Dette kan de da bruke for å kartlegge og analysere potensielle trusler og trusselbildet. Med et flertall i Stortinget får PST nå et nytt verktøy i sin digitale verktøykasse.
Grenseløs innsamling
Motdebattantene i Stortinget, blant annet Andreas Sjalg Unneland (SV), uttalte seg svært kritisk i debatten og kalte innsamlingen av data for grenseløs. SV har sendt inn et alternativt forslag der de ikke tillater politiet å lagre data. Det har støtte fra Venstre og FrP.
Grenseløs innsamling er også det Datatilsynet sier om lovendringen. Direktør i Datatilsynet Line Coll kritiserte lovendringen overfor Digi i desember.
– Forslaget innebærer en grenseløs innsamling av opplysninger om norske borgeres aktivitet på internett, som vil gi PST et intimt innblikk i alles liv.
– Forslaget ser bort fra grunnleggende personvernprinsipper og mangler kontrollmekanismer som ivaretar menneskerettighetene våre på en god nok måte, skrev hun.
Må tenke personvern og rikets sikkerhet.
På talerstolen i Stortinget anerkjente stortingsrepresentant Ivar Prestbakmo i Senterpartiet at personvern er viktig. Han mente likevel at lovendringen er nødvendig.
– Eksempelvis fant Aftenposten flere russiske GRU-offiserer i Norge, basert på enkle søk i nedlastet russiske adresseregister. Vi må ikke sette oss i en situasjon der PST har mindre mulighet til å avdekke den type ting enn det journalister har, sa Prestbakmo og fortsatte:
– Ja, vi skal definitivt være opptatt av personvern, men det henger også sammen med vår evne til å sørge for sikkerheten til land og folk.
Justiskomiteens leder Per Willy Amundsen (Frp) har også uttalt seg svært kritisk til lovforslaget:
– Mars 2023 blir måneden Stortinget avvikler retten til privatliv. Dette er et skritt i retning av en politistat, sa han til Bergens Tidende.
– Det skjer uten en grundig utredning og uten en offentlig debatt, sa han og understreket at overvåking bare må skje etter en konkret vurdering og etter at domstolene har behandlet saken.