Skal ha brukt 180.000 timer. Nå gjør Felleskjøpet alt de kan for å slippe å betale gigantregningen

– Dette er en av de aller største og viktigste kontraktene Infor Norge har signert det siste tiåret, forklarte daværende norgessjef Einar Broch til Computerworld da anbudsseieren var et faktum i 2014.

Infor har rundt 70 000 kunder verden over, og opererer i 200 land.

Tine, Bakers og Marine Harvest på kundelista

Store kunder her hjemme omfatter blant annet Tine, Marine Harvest, Bakers og Hurtigruten. Infor leverer i all hovedsak systemer som skal gi en smidig prosess når det kommer til salg, produksjon, innkjøp, lager og økonomi.

I avtalen forpliktet Infor seg til å levere et testklart system allerede våren 2015. Men etter at IT-selskapet – med omlag 40 norske ansatte – prøvde å levere fra seg ERP-systemet for første gang 17. april 2015, ble jubelstemningen antageligvis byttet ut med forbannelse på det norske hovedkontoret til bøndenes flaggskip.

Det Infor-utviklede systemet ble så forsøkt levert på nytt ved to anledninger på forsommeren samme år.

Ville kreve dagbøter

Forut for det tredje mislykkede leveranseforsøket hadde samvirkelaget informert Infor om at dagbøter ville bli gitt hvis ikke systemet var testklart innen 30. juni.

Bakgrunnen for dette var at Felleskjøpet mente at det ikke var mulig å få satt ERP-systemet i drift til avtalt tid 5. oktober med mindre de fikk ha en skikkelig innkjøringsperiode.

Felleskjøpet ba så IT-selskapet om å komme opp med en «Plan B», men heller ikke her skal Infor ha klart å levere. Til slutt byttet IT-leverandøren ut sin egen prosjektsjef, og lot en ny mann i selskapet ta over styringen.

Forholdet mellom kjempene surnet

Her skal forholdet mellom de to milliardbedriftene ha surnet helt.

Fra å ha rost Felleskjøpets egen innsats i prosjektet, skal den nye lederen ha fremmet en påstand om at det bondeeide selskapet i stor grad selv var skyld i leveranseproblemene.

– Felleskjøpets ledelse har hele veien vært fjern og utilgjengelig i et av de største IT-prosjektene selskapet noensinne har påbegynt, og har ikke villet eller kunnet drive sin egen organisasjon til å modernisere seg, har internasjonal kommunikasjonssjef Dan Barnhardt i Infor tidligere uttalt til Nationen.

De to selskapene hadde avtalt fastpris for leveransen av ERP-systemet, men på grunn av alle forsinkelsene mener det bondeeide selskapet at Infor ville ha mer igjen for strevet.

Infor satte leveransen på vent

Den dansen ønsket ikke Felleskjøpet å være med på, og den nye prosjektlederen i IT-giganten satte hele leveransen på vent.

Felleskjøpet anså stansen i arbeidet med ERP-systemet som et pressmiddel for å få reforhandlet prisen på IT-leveransen, og valgte til slutt å heve hele avtalen med Infor.

På veien til samarbeidshavariet mener Felleskjøpet at Infor måtte starte på nytt med utviklingen av ERP-systemet, og at de derfor ville trenge mye mer tid på å fullføre leveransen enn avtalt.

(artikkelen fortsetter under)

180 000 timer

Denne påstanden bunner ut i store misforståelser mener IT-giganten. Selskapet hevder at de har brukt hele 180 000 timer på tilpasse ERP-systemet etter Felleskjøpets ønsker. Blant annet skulle teknologifornyelsen sørge for at bondelagets nettbutikk fikk en kraftig overhaling.

ERP-systemet skulle fungere som en teknologifornyelse av kassasystemer i butikkene, maskinsalg og programmer til utregning av fôrproduksjon, samt logistikk og finansplanlegging for konsernet som har nærmere 115 butikker på landsbasis.

Den moderniseringen må nå en annen leverandør ta over.

Felleskjøpets advokat Asbjørn Berg i advokatfirmaet Selmer skriver følgende i sluttinnlegget som er oversendt Oslo tingrett.

– Hadde ikke nødvendig innsikt

«Forsinkelsene var forårsaket av lnfors manglende kontroll og styring av prosjektet og egen leveranse. lnfor jobbet i lengre perioder uten planverk, og uten en overordnet løsningsarkitekt som kunne påse at løsningen hang sammen fra ende til ende.»

«Dessuten ble det gjort stadige utskiftinger av personell på lnfors side, uten at det ble sørget for at de som ble engasjert i prosjektet hadde nødvendig innsikt i den helhetlige løsningen og metoden som skulle benyttes for å få i stand denne.»

«Ei heller sørget lnfor for å teste og kvalitetssikre det som ble utviklet. Dette ledet til at lnfor ikke hadde kontroll på egen leveranse. Dette fremgår særlig av at lnfor flere ganger meddelte at levering av et testklart system hadde funnet sted. Disse "leveransene" oppfylte på langt nær de avtalte kravene til systemet, noe lnfor erkjente i etterkant av de anførte leveransene.»

Gikk galt fra start

IT-giganten Infor mener på sin side at prosjektet allerede fra start var forsinket. Det skal ifølge dem skyldes at kontraktinngåelsen fant sted en måned for sent. Dermed var forutsetningene for at prosjektet skulle fullføres til avtalt tid allerede på vaklende grunn.

Infor mener Felleskjøpets påstander om at de ikke hadde nødvendig kompetanse er både udokumentert og uriktig. Ifølge IT-giganten ligger det reelle ansvaret for prosjekthavariet hos Felleskjøpet.

Infor mener de har brukt langt flere ressurser enn de både burde og skulle ha gjort. De store forsinkelsene i leveransen førte til manglende fremdrift, som igjen skyldes at de måtte omfordele tilgjengelige ressurser.

Fraskrev seg ansvar

Før milliardkonsernet Felleskjøpet valgte å terminere avtalen, skal de to gigantene ha blitt enige om å få IT-prosjektet i havn på tross av de mange forsinkelsene, hevder Infor.

Infor mener ansvaret for dette samarbeidshavariet skyldes at Felleskjøpet ikke var villige til å gjøre endringer i egen organisasjon, og videre at den norske matvaregiganten skjøv alt ansvaret for prosjektstyringen over på dem.

Infor hevder således at stansen i arbeidet med ERP-systemet absolutt ikke var et pressmiddel for å få mer betalt. Ifølge IT-selskapet var pausen helt nødvendig for å dra moderniseringen i havn.

Vil ha tilbake 42 millioner

Det internasjonale milliardkonsernet mener Felleskjøpet hevet avtalen basert på hva som ville være mest lønnsomt for dem, sett i retrospekt.

Infor mener videre at de har lagt ned betydelig med ressurser i både utviklingen av systemet, og den ekstra planleggingen som kom som følge av forsinkelsene.

Felleskjøpet krever å få tilbakebetalt 42 millioner kroner som de allerede har betalt for det havarerte ERP-systemet.

I tillegg krever de å få dekket alle tap knyttet til merkostnader med å skaffe nytt IT-system. Dette inkluderer kostnader til ekstern bistand og integrasjonsarbeid, som allerede ligger an til å bli dyrere enn det ville vært med Infor-avtalen.

(artikkelen fortsetter under)

67 millioner dyrere med ny leverandør

Ifølge Felleskjøpets egne beregninger kommer systemet med ny leverandør til å bli 67 millioner kroner dyrere enn hva de først landet på med Infor.

ERP-systemet levert av Infor skulle ifølge Felleskjøpet bedre lønnsomheten over hele linja med 106 millioner kroner årlig. Dette er beregninger det norske selskapet mener Infor selv har gått gode for.

Det havarerte samarbeidet sørger for at innføringen av nytt ERP-system blir fire år forsinket. Derfor krever Felleskjøpet at Infor også dekker dette økonomiske tapet.

Infor mener på sin side at prosjektet ville ha kommet under kontroll dersom Felleskjøpet hadde akseptert forslagene til endringer i gjennomføringen. De mener derfor at de 42 millionene som Felleskjøpet har betalt for den havarerte ERP-løsningen rettmessig tilhører dem.

De to partene er helt uenige

Videre mener IT-giganten at Felleskjøpet hverken har krav på erstatning eller heving av kjøpet.

De mener også at erstatningskravet er lite underbygget. Selskapet argumenterer for at det ikke er mulig å beregne de økonomiske tapene.

Rettsaken foregår i disse dager i Nedre Romerike tingrett, og vil ikke avsluttes før 21. desember.

En dom er ventet å foreligge på nyåret. digi.no kommer da tilbake med mer.