revidert nasjonalbudsjett
Vil hente hjem forskningsdata fra USA
– Nå er det stor uro for lagring og tilgang til viktige klima- og helsedata, sier forskning- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.
Regjeringen ved forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland varsler at de tar grep for å sikre lagring i Norge.
Viktige forskningsdata og tidsserier som er lagret på utenlandske servere står i fare for å bli borte. Dette gjelder særlig data om global helse og på klima- og miljøområdet, lyder budskapet i en kunngjøring i forbindelse med revidert budsjett.
– Situasjonen i USA har skapt stor usikkerhet for forskning og samarbeid med norske forskningsmiljøer, sier Aasland i en epost til Digi.
Hun inviterte tidligere i vår de norske miljøene for å få vite hvilke konsekvenser det har for dem, og har hatt dialog med sine nordiske og europeiske ministerkollegaer for å koordinere innsatsen.
– Alle melder om at flere amerikanske forskere er i ferd med å trekke seg fra samarbeidsprosjekter, og at tilgang på viktige resultater fra blant annet klimamodeller fra USA kan bli krevende. USA har en ledende posisjon på mye viktig kunnskap og viktige data, som vi trenger for å utvikle vaksiner, bedre global helse, forutsi værhendelser og håndtere klimaendringer, påpeker hun.
Hun viser til at konsekvensene har vært at nettsider med forskningsresultater, data og informasjon er slettet fra offentlige nettsider.
– Det betyr at vi som verdenssamfunn og vi som kunnskapsnasjon står i fare for å miste tilgangen på lange tidsserier, som er viktige for både klima- og helseforskningen.
4700 terabyte
I forslaget til revidert nasjonalbudsjett ligger det en økning på drøyt 20 millioner kroner til Sigma2, det statlige selskapet som forvalter nasjonal infrastruktur for datalagring og tallknusing til forskningsformål.
I dag lagres det mye forskningsdata i skytjenester og på servere i utlandet, ikke minst i USA. Å flytte data til Norge krever økt lagringskapasitet, påpeker regjeringen.
Den økte bevilgningen er beregnet å være nok til å bekoste lagring av 4700 terabyte de neste fem årene. Det gis uttrykk for at dette blant annet er nok til å dekke lagringen av klimadata fra USA som er påkrevd for å bidra til FNs klimapanel.
I USA har president Donald Trump nektet forskere å jobbe for klimapanelet. Allerede første dag på jobben etter innsettelsen signerte Trump en presidentordre om å trekke USA ut av Parisavtalen, slik han også gjorde i sin forrige periode.
Uten å nevne Trump-administrasjonen, peker regjeringen i sin uttalelse på at den tar grep for å sikre forskning og kunnskap i «en usikker verden».