Riksrevisjonen: Mangelfulle IT-ressurser gjør PST mindre effektive

Riksrevisjonen la i dag fram en rapport der de slår fast at Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) ikke er godt nok rustet til å møte dagens trusselbilde. Ifølge rapporten har utfordringer med PSTs IT-ressurser en del av skylden for det.

– Utfordringer med IT-ressurser reduserer PSTs effektivitet og begrenser PSTs evne til å fylle sitt mandat, skriver Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen opplyser at undersøkelsene deres viser at det er svakheter og mangler ved dagens IT-portefølje som hemmer effektiviteten i PST.

– Dette vil utgjøre enda større utfordringer i årene framover. Dette er svært lite tilfredsstillende for et nasjonalt sikkerhetspoliti og etterretningstjeneste i 2025, står det.

– Knyttet til svak ledelse

Riksrevisjonen skriver at den kraftige økningen i informasjonsmengden som PST må forholde seg til, forsterker behovet for å få på plass IT-verktøy som i enda større grad støtter opp om arbeidet og oppgaveløsningen deres.

De medgir at det er tatt viktige steg på IT-fronten i PST, men sier at det fortsatt er utfordringer som hemmer effektiviteten.

Riksrevisjonen sier ikke noe om hvilke IT-verktøy de mener PST mangler, og opplyser til Digi at det skyldes at disse opplysningene er graderte. Rapporten de la fram torsdag er en ugradert versjon som Stortinget har fått den graderte versjonen av. Den versjonen er gradert hemmelig. Det innebærer blant annet at Riksrevisjonens graderte kritikk av IT-forholdene hos PST ikke kan overleveres Stortinget digitalt.

Til Digi opplyser Riksrevisjonen at den graderte versjonen går nærmere inn på hvilke udekkede behov PST har på IT-området, men vil ikke kommentere hvor detaljert den er, og om de peker på mangler helt ned på programvarenivå.

PST har i undersøkelsesperioden fra 2019 til 2024 både hatt store IT-prosjekter og en stor utviklingsportefølje. Riksrevisjonen skriver at forsinkelsene i PSTs IT-utvikling har flere årsaker, blant annet knyttet til svak ledelse og utskifting av og mangel på teknologikompetanse.

– Konsekvensen har vært mindre effektive løsninger og et betydelig effektivitetstap for PSTs oppgaveløsning.

Teknologisinker siden 2006

Riksrevisjonen påpeker at PST allerede i rapportene fra Dokument 3:6 i 2006, og av Gjørvkommisjonen og Traavikutvalget i 2012 fikk kritikk for å henge etter på teknologi. Og framhever at Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite i 2012 regnet med at kritikken ville få konsekvenser for PSTs arbeid framover.

Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at Justisdepartementet ikke har grepet inn tidligere. Sterkt kritikkverdig er den mest alvorlige kritikken riksrevisjonen kan gi, og brukes svært sjelden.

Riksrevisjonen skriver at PST gjentatte ganger har rapportert til Justis- og beredskapsdepartementet om gap mellom trusler og kapasitet.

– Departementet har ikke bidratt tilstrekkelig til at PST har nødvendige virkemidler til å fylle rollen som innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste, gitt de senere års endring i trusselsituasjonen, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt Pedersen da rapporten ble lagt fram.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen skriver i et vedlegg til rapporten at departementet de siste årene har vært i dialog med PST om teknologiutviklingen og hva det betyr for tjenesten, både i form av trusler og muligheter.

Hun skriver at det er foretatt vesentlige teknologiforbedringer i virksomheten de senere årene, og at det etter Riksrevisjonens undersøkelse er gjennomført enda flere IT-tiltak som hun mener har styrket virksomhetens evne til å løse sitt samfunnsoppdrag.

På en pressekonferanse etter Riksrevisjonens rapportframleggelse, sier Aas-Hansen at hun tar kritikken på alvor, og viser blant annet til at PSTs budsjett økes med om lag 480 millioner kroner i budsjettet for 2026.