Han var med å starte Oslonett under et pizzamøte på 90-tallet. Nå leder han internettorganet RIPE med 170 ansatte

Norge er det andre landet i verden etter USA som ble koblet mot internett, eller Arpanet som forløperen ble kalt, på 1970-tallet.

Flere tech-pionerer som Yngvar Lundh, Pål Spilling og Rolf Nordhagen er hedret med æresplass i Internet Hall of Fame for sine bidrag. De åpnet en dør for generasjonene etter dem, ikke minst ved Institutt for informatikk UiO.

Hans Petter Holen peker mer enn 30 år tilbake i tid til nettopp Blindern, når vi ber ham forklare hvordan han endte opp som toppsjef i RIPE NCC (Réseaux IP Européens Network Coordination Centre), som er én av verdens fem regionale Internett-registre.

RIPE har ansvaret for tildeling av IP-adresser til Europa, Midtøsten og deler av Sentral-Asia, inkludert Russland og de tidligere sovjetrepublikkene.

– Da skal vi tilbake til 1991, da jeg var med å stifte et firma kalt Oslonett, en av de første internettleverandørene i Norge. Jobben min der var å søke om IP-adresser til Telepost, som var et joint venture mellom Postverket og Telenor. Senere bygde vi vårt eget nett, og da var jeg igjen i gang med å søke om IP-adresser, men søknaden ble avslått, sier Holen.

I Stockholm under et IETF-møte (Internet Engineering Task Force) fikk han en forklaring på avslaget. Retningslinjene var blitt forandret siden forrige gang han hadde fylt ut skjemaet, men de nye retningslinjene var ikke blitt skrevet ned ennå.

– Dette var noe jeg bestemte meg for å engasjere meg litt i. Jeg ønsket en endring ved at nye retningslinjer må være skrevet ned før de tar effekt. Som en del av prosessen endte jeg opp som leder av en arbeidsgruppe i RIPE, som er et åpent community.

Ledet fra hytta

Holen har et langt og nært kjennskap til organisasjonen, både fra arbeidsgrupper og som mangeårig rådgiver til styret. Innsatsen må ha gjort inntrykk, for da forgjenger Axel Pawlik varslet sin avgang i 2019 etter å ha ledet RIPE i 20 år, ble nordmannen bedt om å søke.

Han fikk jobben, men rakk ikke å begynne før pandemien snudde opp ned på hverdagen for en hel verden. Hovedkontoret til RIPE, som ligger i Amsterdam, ble stengt av daværende konstituert leder.

– Jeg satt derfor på hytta i Norge det første året, og vel så det. Heldigvis hadde jeg truffet en tredjedel av de ansatte før. Men det er klart at det å bli kjent med en hel organisasjon og lede den via Zoom var en helt ny opplevelse for meg, sier Holen.

20.000 medlemmer

Så hvem er RIPE og hva holder de egentlig på med?

RIPE består i praksis av en gruppe mennesker som siden starten i 1989 har møttes for å løse alle slags utfordringer med Internett i Europa, Russland og tidligere sovjetrepublikker og Midtøsten.

De tjue siste årene har virksomheten økt fra snaut 1.600 til hele 20.000 medlemsbedrifter. De er i praksis internettleverandører. Hans Petter Holen leder en organisasjon med 170 ansatte. Alle mottar lønn med bakgrunn i medlemsavgiften.

Det koster i utgangspunktet 1400 euro i året å være medlem. Ganger vi opp skulle det tilsi et årlig budsjett på mer enn en kvart milliard kroner.

RIPE er én av fem regionale registre som samlet dekker hele verden. Kjerneoppgaven er fortsatt å tildele blokker av IP-adresser, samt å være et forum for nettleverandørene.

I tillegg utvikler og forvalter de et sett med tjenester og generering av statistikk på toppen. RIPE driver blant annet et målenettverk kalt Atlas, med over 10.000 utplasserte sensorer, der brukerne kan kjøre sine egne målinger, samt RIS, som samler inn ruteinformasjon fra Border Gateway Protocol (BGP) fra mange forskjellige steder på nettet, så du kan se hvordan dine tjenester er tilgjengelige fra hele verden.

Har folk i Russland og Ukraina

Holen og et klart flertall av kollegene har fast tilholdssted i Amsterdam i Nederland, men han røper at de har ansatte også i en rekke andre land.

Fire jobber i Dubai, det er én medarbeider i Russland, én i Ukraina, én i Østerrike, samt også en ansatt i Armenia. Tanken med en slik tilstedeværelse er å være tett på medlemmene.

Vi skylder å legge til at mesteparten av dette intervjuet ble utført i forkant av at Russland invaderte Ukraina med et militært angrep som ble innledet i februar 2022.

Holen har på tross av gjentatte henvendelser ikke svart oss på spørsmål om hvordan RIPE sine medarbeidere i Russland og Ukraina er påvirket av krigen.

Hverdagen til RIPE-sjefen er preget av mye møtevirksomhet og klassisk ledelse av en organisasjon. Mens arbeidet fortsatt var preget av pandemien, handlet mye om hvordan de ansatte skal jobbe sammen.

Gjennom et år er det en rekke faste punkter som typisk opptar ham. I januar skal han evaluere forrige kalenderår. Det er tid for lønnsjusteringer. Så følger nedfellelse av årets mål den neste måneden. RIPE avholder også generalforsamlinger to ganger i året.

Sanksjoner kan ramme, også indirekte

De internasjonale sanksjonene som blant annet EU, USA, Nato, Japan og mange andre vestlige land har innført mot Russland, kan også hindre tildeling av IP-adresser.

EU-sanksjonene treffer RIPE og medlemmenes deres fordi retten til registrering av IP-adresser er en ressurs som kan overføres mot betaling, ifølge Holen.

Han forklarer at spørsmålet har vært oppe til vurdering i det nederlandske utenriksdepartementet, som konkluderte med at RIPE av den grunnen ikke kan tillate tildeling eller overføring av IP-adresser for sanksjonerte.

RIPE utgir kvartalsvise rapporter med en oversikt over antall sluttbrukere og medlemmer som rammes av sanksjoner. Status per 1. juli er at nærmere 20 russiske ASN (autonome nettverk) er berørt, samt et par i Iran og Syria.

Totalt dreier det seg om en kvart million tildelte IP-adresser som nå har status som frosset, noe som betyr at de ikke kan overføres eller selges. Samtidig har sanksjonene også en mulig indirekte effekt, fordi sanksjonene kan gjøre det vanskelig å betale for seg

USA har for øvrig gitt et generelt unntak for internett og telekomtjenester når det gjelder sanksjonsregimet, og det pågår et arbeid i EU for et tilsvarende unntak, forteller Holen.

Slutt på koding

– Får du brynet deg på tekniske oppgaver eller brukt informatikkutdanningen din fra UiO i det daglige?

– Jeg programmerer ikke mer, for å si det sånn. Det er det lenge siden jeg har gjort. Én av mine tidligere kolleger fra Oslonett lurte en gang på hva jeg drev med. «Åh, så du driver bare med administrasjon» konstaterte han. Men det er nok litt mer enn det. Blant annet handler det om å forstå det vi jobber med, sier Holen.

RIPE er en registervirksomhet som har egne databaser med en lang rekke opplysninger. De har også egen utviklingsavdeling med teknologer som utvikler, forvalter og drifter løsningene, samt et teknisk system for å kunne sikre BGP gjennom å kryptografisk signere rutene.

– Jeg tenker det er en stor fordel å ha teknisk innsikt ved å forstå hvordan løsningene våre faktisk henger sammen. Det handler også om å være diskusjonspartner med lederne mine, som er tekniske spesialister og viktigere enn meg. I tillegg er det også en god del myndighetskontakt. Vi er et nederlandsk foretak, som for eksempel må følge EU-vedtatte sanksjoner mot virksomheter i eksempelvis Syria og Irak, der vi også har medlemmer. Det har for øvrig skapt en god del hodebry. For det er potensielt et brudd på straffeloven hvis man bryter slike sanksjoner.

Tillit og balanse

Det å avdekke hvilke av RIPE sine 20.000 medlemmer i mer enn 70 land som står på en sanksjonsliste, eller om de har ledere eller eiere som det ikke er lov å forholde seg til har vært en av de store prosjektene RIPE har vært nødt til å etablere, ifølge Holen.

– Det at vi registrerer IP-adresser og tillater overføring av disse ressursene blir sett på som en økonomisk ressurs, som er dekket av sanksjoner. Derfor har vi måttet etablere et ganske stort regime for å sjekke medlemmene våre opp mot disse listene. Det har videre skapt bekymringer fra myndigheter i land utenfor EU om de kan stole på oss, som en nøytral part i dette, ettersom vi er underlagt lover som fra deres ståsted blir sett på som politisk ladet.

RIPE legger seg for øvrig ikke opp i hva som ligger på datamaskinene og serverne som bruker IP-adressene de har tildelt. Ikke desto mindre er det en hårfin balansegang Holen snakker om, mellom det å være nøytral og det å faktisk bli oppfattet som nøytral blant medlemmene.

IP-adresser i karantene

Det hender at virksomheter som har fått tildelt IPv4-adresser, går konkurs eller på annet vis slutter å eksistere. I slike tilfeller kan enkelte blokker med adresser bli returnert til det regionale internettregisteret. I så fall blir de holdt i karantene i seks måneder, før de deles ut igjen til nye aktører.

Det er etablert en ordning med ventelister for slikt. De som venter må betale en etableringsavgift på et par tusen euro, samt tegne minst ett års medlemskap i RIPE.

IP-adresser kan man selge eller bytte bort, men adresserommet blir ikke noe større av den grunn. Se faktaramme for en kort innføring i problemstillingen.

Den bebudede overgangen til IPv6 er noe som engasjerer Holen. Det er ikke noe alternativ å tviholde på det gamle regimet med rundt 4,3 milliarder IPv4-adresser, for det er verken bærekraftig, hensiktsmessig eller prisgunstig.

Knapphet på en begrenset, men etterspurt ressurs har skapt et gråmarked for IPv4-adresser, som stadig blir dyrere. Holen har observert priser per adresse på mellom 30 og 50 dollar, mer enn en fordobling fra et par år tilbake.

Syns at NAT er en uting

Hvilke tanker gjør RIPE-sjefen seg om mangel på IPv4-adresser. Er det noe problem i praksis?

– Ja. Det ene er at det koster penger og blir dyrt. Det skaper problemer for nye aktører i land som ikke er kommet så langt i utviklingen som Nordvest-Europa, og som heller ikke har så mye penger å investere i IP-adresser.

De store tilbyderne, særlig mobiloperatørene med millioner av brukere av internett, har dessuten for lengst gitt opp å ha offentlige IP-adresser til alle mobile enheter. Dette gjelder ikke minst for fremveksten av tingenes internett, IoT-enheter på toppen av det igjen, argumenterer han og nevner den omstridte «løsningen»: adresseoversetting.

Network address translation (NAT) er en utbredt metode for å putte hele nettverk, gjerne mange brukere, bak én og samme offentlige IP-adresse. Selv om det løser et umiddelbart problem, så skaper det gjerne nye.

NAT i et hjemmenettverk er kanskje ikke noe brukere flest merker noe særlig til, men om du skal innføre NAT for 5 millioner brukere, så er det helt andre dimensjoner. Internettrafikk som går over IPv4 må da gjennom en oversetter, mens IPv6-trafikk kan gå direkte, og med en lavere kostnad i hele produksjonslinjen, argumenterer Holen.

– Forklar hvorfor du mener at NAT-bruk og kanskje spesielt såkalt «carrier grade» NAT er en styggedom?

– Jeg tenker at det er det. Det er en enhet i nettet som gjør noe med trafikken din. Du må tilpasse applikasjonen til hvordan det virker. Det å lage applikasjoner som henter innhold fra nettjenester i en klassisk innholdsleverandøroperasjon, for eksempel å lese en webside eller å bruke Gmail er veldig enkelt. Det er NAT laget for, men applikasjoner med videokonferanser, spill, målesystemer og så videre – det blir straks mye mer komplisert å få til bak en NAT-boks.

Holen peker på at mange av verdens største IT-leverandører, aktører som Amazon, Facebook, Google gjerne designer og bygger IPv6 integrert i sin datasenterinfrastruktur.

– I dag gir IPv6 også en bedre ytelse. Målinger de siste årene viser at det gir lavere responstid, selv om det kanskje er marginalt i mange tilfeller.

Et spørsmål om ytringsfrihet

IPv6 er relativt nært kjernen av det Holen brenner for, sier han. Vi ber ham utdype utsagnet. Da drar han igjen linjene tilbake til tidlig 1990-tallet.

– Mitt engasjement for internett startet tidlig, mens jeg jobbet på UiO da Sovjetunionen var i ferd med å gå i oppløsning.

En dag kom det en telefon fra forløperen til EUnett i Nederland. De lurte på om han ikke hadde et modem av en gitt type, for da kunne de sette opp en forbindelse til kontakter i Sovjet. Den eneste kilden til uavhengig journalistikk fra (det russiske nyhetsbyrået) Interfax gikk over en oppringt modemforbindelse og forløperen til internett den gangen.

– Det var en aha-opplevelse for meg. Jeg satt som ung ingeniør på universitetet og gjorde mitt bitte lille bidrag til at verden ble et bedre sted med fri flyt av informasjon, erindrer han.

Fortsatt mange år senere, tror Holen at kommunikasjon mellom mennesker er en viktig drivkraft til å gjøre verden til et bedre sted.

– Noe av suksessen til internett er at du ikke har trengt tillatelse fra noen til å gjøre utvikling og innovasjon. IPv6 er veldig viktig for å sørge for åpen ende-til-ende-kommunikasjon. Det betyr at det ikke sitter noen midt i nettet og gjør noe med kommunikasjonen. Alternativet er at internetts mulighet for vekst blir hindret, fordi det krever en eller annen tillatelse, som at NAT-boksen din kan sende datapakker ufiltrert for at et spill skal fungere, eller operatører som sier at hvis du skal lansere denne tjenesten så må du betale ekstra for det.

Selv om han vedgår at utsagnet kan virke litt søkt, så mener han at ytringsfrihet i ytterste konsekvens faktisk kan bli påvirket av det laveste nivået av nettverksprotokoller.