Fremtidens produksjonsroboter: Neste steg er demokratisering

– Hvis robotteknologi skal bidra til å løse de store samfunnsutfordringene, er det viktig at vi gjør teknologien tilgjengelig for massene. Det må være så enkelt at de kan brukes hjemme, på sykehuset og i industrien, sier Casper Hansen, som er stifter av og direktør for Technicon, som leverer robotteknologi.

Danmark er en ledestjerne i utviklingen av nye produksjonsroboter, mener både han og de to forskerne Henrik Gordon Petersen, professor i robotteknologi ved Syddansk Universitet, og Ole Madsen, professor ved Institutt for materialer og produksjon ved Aalborg universitet.

– Produksjonsrobotene må være så lette å programmere at sluttbrukere kan klare det, sier Petersen.

– Målet er at det skal være like enkelt å programmere en robot som å kommunisere med en person.

Han forteller at bedriften Universal Robots har utviklet roboter som alle kan lære å betjene etter en opplæring som tar fem minutter.

– Tradisjonelt har det vært slik at en spesialist satte opp robotene i bedriftene. Hver gang noe skulle endres, måtte spesialisten kommet tilbake – dyrt og vanskelig. Det skapte et gap mellom robotene og de ansatte. Det tar vi nå et oppgjør med, sier Petersen.

Demokratisering er veien videre

Hansen sammenligner det som skjer med demokratiseringen innen service av hjemme-PC-er.

– Allerede i 1990-årene var det databutikker på hvert gatehjørne. Men de forsvant når datamaskinene ble enklere å bruke. Det er det samme som skjer med robotteknologien, sier han.

Produksjonsroboter har også fått en annen type oppgaver. De brukes etter hvert til produksjon av mye mer komplekse produkter. Tidligere har de prosessene vært flyttet til lavkostland – men nå har lønningene blitt høyere mange steder, og produksjonen flytter hjem igjen.

– Roboter kan nå brukes til å produsere mange flere typer produkter. Det er viktig å forstå at det forskjell på å produsere mange og få produkter, sier Petersen.

Når antallet produkter er lavt, lønner det seg ikke å etablere et system som serverer alle elementer til roboten på nøyaktig samme måte. Da har det være bedre og billigere med et mer fleksibelt system.

Ineffektive transportbånd

Det er nettopp slike oppgaver Ole Madsen og kollegene hans jobber med ved Aalborg universitet: produksjonsroboter som ikke er skrudd fast, men kjører fritt rundt.

– Vi vil gjerne ta livet av de ufleksible transportbåndene. For de er fantastisk lite effektive for alle de produktene som krever en hyppig endring av maskinene, sier Madsen.

Oppgaven er forholdsvis enkel så lenge det bare er én robot som kjører rundt med én arm. Men det blir vanskelig så snart det er snakk om to roboter. Og kompleksiteten stiger dramatisk når det blir enda flere. Det har ført til utviklingen av en helt ny form for teknologi: «swarm production».

Madsen og kollegene hans har utviklet flere hjelpere som består av en stor, mobil robot påkoblet en arm – men de finnes også i mindre versjoner i form av små transportbånd på hjul. Det siste skuddet på stammen er et bord der små roboter kan flyttes rundt ved hjelp av magneter.

Djevelske små avvik

Nye typer av produksjonsroboter drives ifølge Petersen også fram av kunstig intelligens. AI brukes for eksempel til simuleringer, for å finne en optimal kombinasjon av roboter, gripere og sensorer.

Bedriftene bruker også AI til å gjøre robotene mer robuste overfor små avvik, som for eksempel at objekter av samme type kan plassere seg litt forskjellig i griperne, og til slutt er det ifølge Petersen behov for å kunne gjenbruke komponenter i stedet for hele tiden å måtte bruke nye.

Det krever utvikling av roboter til å ta et produkt fra hverandre igjen uten å ødelegge noe. Mange bedrifter har derfor fokus på at produktene skal kunne gjenbrukes – særlig i forbindelse med den grønne omstillingen.

– Det er ikke forsket nok på dette. Og samlet sett vil det være for dyrt å sette mennesker til det. Så derfor må man finne en måte å bruke roboter på, sier Petersen.

– Samtidig må roboter også kunne ta høyde for en større grad av variasjon når man må forholde seg til brukte komponenter. Nye komponenter er mer ensartede.

Denne trenden har ført til en bevegelse innen produksjonsroboter som kalles Take Back, forteller Hansen.

Han ser det som et eksempel på hvordan roboter og digitale produksjonsmetoder gir muligheter for økonomisk vekst uten økt ressursbruk:

– Det er kjempeviktig for å bli uavhengig av eksterne påvirkninger. For det er nettopp det kundene etterspør for å kunne takle utfordringene i forhold til for eksempel krigen i Ukraina, covid-19-pandemien eller mangel på nye forsyninger av materialer fra Kina. Så derfor håper jeg at nye bedrifter vil utvikle ny teknologi og metoder og bruke det til å komme ut i markedet, sier Hansen.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.