Bugfiksing på ekstrem avstand: Voyager 1 har problemer

Atter en gang må Nasa og JPL drive bugfiksing på ekstremt lang avstand. Voyager 1 har utviklet en pussig feil, og dette må Nasas folk finne ut av og korrigere, hvis mulig.

Men det kommer til å ta tid.

Forrige gang tok det tre og en halv måned å finne feilen, komme opp med en løsning og implementere den. Siden har begge sondene fått en programvareoppdatering som skulle hindre feilen i å oppstå igjen.

Denne ble lastet opp i slutten av oktober 2023, og hele overføringen tok 18 timer.

Repeterende mønster

Problemet som nå har oppstått, er at systemet for telekommunikasjon («TMU») har begynt å sende et repeterende mønster av 0 og 1, som om den sitter fast og til stadighet må begynne på nytt.

Romsonden mottar og utfører kommandoer som sendes fra jorden, men ser ikke ut til å være i stand til å sende målingsdata tilbake på grunn av feilen som har oppstått. Ifølge en bloggpost vet Nasa ennå ikke hva som har forårsaket problemet, men de har ved hjelp av eliminiasjonsmetoden funnet ut hvilken komponent problemet har oppstått i.

Sonden er nå så langt unna at det tar nesten to døgn å sende en kommando og få svar tilbake. Én vei tar signalet i skrivende stund 22 timer, 34 minutter og 7 sekunder. Og det øker jevnt og trutt.

Komplisert

Avstand og forsinkelse gjør det selvsagt komplisert å fjern-feilrette noe slikt som dette, men det er langt fra den eneste kompliserende faktoren.

For eksempel er dokumentasjonen på fartøyets systemer skrevet for nesten 50 år siden, for ingeniører og teknikere med en helt annen kompetanse enn man har i dag. De som skrev dokumentasjonen, var heller ikke forberedt på at slike feil som dette kunne oppstå, under slike omstendigheter, siden de rett og slett ikke så for seg at fartøyet ennå skulle kunne kommunisere med jorden etter så mange år og over så store avstander.

Sondene var opprinnelig laget for å vare i fire år – ikke 46.

Og som om ikke det var nok: Praktisk talt alle - om ikke faktisk alle – som arbeidet med utvikling og bygging av den interstellare sonden, er nå forlengst pensjonister.

Ikke er selve kommunikasjonen enkel, heller. Fartøyets sender er ikke kraftigere enn 23 watt, og på jorden må man ha radioantenner med en diameter på 34 meter for i det hele tatt å motta signalet.

I tillegg er overføringshastigheten på bare 160 bits per sekund.

Aldrende romfartøy

Voyager 1 ble skutt opp mandag 5. september 1977 og har dermed vært underveis i litt over 46 år og tre måneder. Hittil. Voyager 1 og 2 er de eldste aktive romfartøyene noensinne, og Voyager 1 er også det menneskeskapte objektet som er lengst fra Jorden.

Det beregnes at den om rundt 300 år vil entre den indre Oort-skyen.

Den har allerede vært 11 år i interstellart rom. Avstandene er enorme, og ting tar tid, selv om fartøyet holder en fart på rundt 61.000 kilometer i timen, relativt til solen.

Her kan du følge Voyager-sondene i sanntid.