Selfie, katten din eller vennene med jorda i bakgrunnen? Nå har Trondheims-studenter sendt opp sin første satellitt

Onsdag kveld norsk tid ble en liten boks med en skjerm og en selfiestang fraktet opp i verdensrommet av en Falcon 9-rakett fra SpaceX – Transporter-5. 15 studenter fra studentorganisasjonen Orbit NTNU i Trondheim fulgte det hele ved oppskytingsstedet Cape Canaveral i Florida.

Organisasjonen har i fire år jobbet på frivillig basis med å bygge småsatellitten Selfiesat og forberede oppskytningen. Dette er deres første satellitt i verdensrommet. De mener milepælen baner vei for en fremtid hvor flere studenter i Norge kan jobbe med romteknologi.

Selfiesat skal gå i lav jordbane i området 530-558 kilometer fra jorden. Etter å ha blitt skutt ut i verdensrommet vil satellitten bli flyttet til riktig bane av en Momentus-vigoride, et romfartøy som frakter satellitter og nyttelaster mellom baner i verdensrommet.

– Vi separeres fra Falcon-raketten ganske med en gang, 8-10 minutter etter oppskyting. Men den vil ikke skytes ut av vigoriden før etter en uke. Når den denne banen, vil den skytes ut og antennen brettes ut, og da regner vi med å få kontakt med den, sier Ulrik Falk-Petersen, som tok over som leder av Orbit NTNU i april i år.

Han sitter i bil på vei fra bostedet 45 minutter sør for Cape Canaveral og oppskytingsstedet når Inside Telecom snakker med ham onsdag.

Siden SpaceX har fått Falcon 9-rakettene til å returnere tilbake til land etter oppskytning og brukes om igjen, har de ifølge Falk-Petersen skutt opp én rakett i uka i snitt, hovedsakelig for å utvide Starlink-nettverket. Transporteringsoppdrag for grupper av andres småsatellitter, som Orbit NTNU nå er med på, har til nå skjedd cirka hver tredje måned.

Tilgjengelig for Ola Nordmann

Funksjonaliteten til Selfiesat er å ta selfier fra en satellitt i verdensrommet. En ekstern LCD-skjermen viser bilder sendt inn av publikum. Et kamera montert på utfoldbar selfiestick tar bilde av skjermen med jorden i bakgrunnen. Prosjektet har som mål å inspirere, bringe verdensrommet litt nærmere og vise hvor tilgjengelig verdensrommet har blitt for Ola Nordmann, ifølge organisasjonen.

– Hvem som helst skal kunne ta opp mobilen sin og ta et bilde av seg selv – eller katten sin eller vennene sine, for den saks skyld – og sende bildet opp til bakkestasjonen hos oss i Trondheim. Deretter sender vi bildet til satellitten, som tar bilde av bildet med jorda i bakgrunnen, sier Falk-Petersen.

– Det er ikke noe vitenskapelig med dette, men det var heller ikke det vi ønsket. Det skulle være gøy å jobbe med, i tillegg til å være en måte å vise at verdensrommet ikke er veldig stort og skummelt og uforståelig, men noe alle skal kunne ha glede av, sier han.

Funksjonaliteten skal i løpet av høsten bli tilgjengelig som en åpen tjeneste via en app eller nettside der man kan laste opp et bilde, se en timer som viser når bildet er klart og få det tilbake ganske med én gang, ifølge Falk-Petersen.

– Satellitten vil passere over taket vårt 16-18 ganger om dagen. I vinduene den er over oss, skal vi kunne sende opp en håndfull bilder og få dem ned igjen samtidig ved hver passering, sier han.

– Et av målene våre ved prosjektet var å gjøre verdensrommet tilgjengelig og forståelig for allmennheten. Derfor har vi hatt et opplæringsopplegg for barne- og ungdomsskoler og videregående skoler der elever har bidratt med bilder som vi allerede har lastet på satellitten før oppskyting og som vil være de første bildene satellitten tester funksjonaliteten på i rommet, sier Falk-Petersen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Skal driftes fra Gløshaugen

Organisasjonen bruker kommersielle deler for vanlige forbrukere og verifiserer dem for rommet. De bygger og driver sine egne testfasiliteter, noe som ifølge organisasjonen muliggjør hyppig utvikling av maskinvare mens de fortsatt utfører profesjonelle tester med partnere og sponsorer for å verifisere funksjonalitet i rommet.

Over 150 studenter har bidratt til å ro prosjektet i havn, med hjelp fra mentorer, professorer, samarbeidspartnere og sponsorer som Norsk Romsenter og Kongsberg-gruppen.

– Vi er faktisk den eneste studentorganisasjonen som bygger satellitter i Europa og ikke er styrt av universitetet. Vi er helt autonome, fordi vi henter midler fra industrien, sier Falk-Petersen.

Orbit NTNU holder til i det gamle elektrobygget på Gløshaugen i Trondheim. Utenfor kontoret i femte etasje, som er en slags bod på toppen av bygget, har de satt opp en UHF-antenne (ultra high frequency) de vil bruke til å få kontakt med satellitten når den er plassert i bane. Herfra vil de sende og motta space-selfies, statusoppdateringer og sensordata med jevne mellomrom.

Organisasjonen samarbeider også med amatørradioen Akademisk radioklubb på Samfundet i Trondheim, som har en egen antenne.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Veien videre: Første oppskyting noensinne fra Andøya

– Vi får nå gleden av å vise til hele Norge at man ikke må være et supermenneske eller astronaut for å kunne ta del i det norske romeventyret – og at man med kun engasjement, samhold og driv kan skape det beste tekniske studentmiljøet i Norge. Med den første operasjonelle norske studentsatellitten i bane håper vi å inspirere så mange som mulig til å ta del i den fantastiske tiden vi har foran oss innen norsk romfart, sier Ulrik Falk-Petersen i en uttalelse onsdag.

Tidligere Orbit NTNU-leder Eivind Eikli Heggset sier i uttalelsen:

– Jeg håper dette kan inspirere flere til å se til romindustrien som en plass de ønsker å utdanne seg og jobbe. Gjennom dette kan vi møte den store veksten i Norsk romindustri de neste årene med sterkt engasjement og kompetanse.

Orbit NTNUs neste satellitt, som har fått navnet «Framsat», vil sendes opp i rommet med Norges og kanskje Europas første satellittoppskyting, som er planlagt å skje på Andøya i løpet av vinteren.

Framsat er et samarbeid med norsk industri ved det Eidsvoll-baserte selskapet Eidel, som har utviklet en solsensor de vil teste i verdensrommet.

– De kan skyte opp for en hundrededel av prisen ved å samarbeide med studentorganisasjonen, ifølge Falk-Petersen.