Testet jamming og spoofing av biler – skal komme teknologi og kriminelle i forkjøpet

Skibotn, Troms: Tomas Levin holder opp en beslaglagt jammer. Før den ble tauet inn av tollen, var den antakelig ment å tildekke sporene av et norsk kjøretøy.

– Er du håndverker og vil bruke firmabilen din til å hente i barnehagen, kan du bruke en sånn, sier Levin, som er er sjefingeniør i Statens vegvesens seksjon for transportutvikling.

Han presiserer samtidig at det ville vært ulovlig.

– Å jamme litt virker kanskje ufarlig, at det bare er snakk om litt skattesnusk, sier han.

– Men det er veldig upraktisk hvis du slår ut luftambulansen og stopper andre samfunnskritiske funksjoner i samme slengen.

Brukes allerede av russerne

Vi befinner oss på Statens vegvesens teststrekning E8 Borealis ved Skibotn i Troms. Der har Vegvesenet og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tilbrakt to dager med å teste ulovlig jamme- og spoofe-utstyr, i samarbeid med Norsk romsenter og Justervesenet.

En Audi, en Volvo og en BMW har blitt utsatt for en rekke angrep, i håp om å finne ut hvordan navigasjonssystemene i bilene påvirkes. Ettersom biler og transportsystemer blir stadig mer avhengige av navigasjonsdata, stiller det nye krav til sikkerhet.

Jamming, som blant annet har blitt brukt av russerne nær Finnmark og truet luftfarten, utføres som regel ved at man benytter en programvaredefinert radio til å etterlikne GNSS-signaler. Målet er å overdøve satelittsignalene med støy, og sette bilens navigasjonssystem ut av spill.

GNSS står for Global Navigation Satellite Systems, og GPS er et av disse.

Satelittsignaler er svake

Spoofing, eller narring på norsk, er hakket mer utspekulert. Da designer man signalene slik at de etterlikner GNSS-signalene i større grad. Målet er å lure mottakeren til å tro at vedkommende befinner seg på et annet sted. Det har blant annet rammet norske skip.

– Satellittnavigasjon er spesielt, for det er så lett å slå ut. Signalene i mobilnett og wifi er sterkere, så det skal litt mer til å få has på dem, forklarer Anders Rødningsby, forsker ved FFI.

I dette forsøket trengte man ikke mer enn et 0,1-watts jamme- og spoofe-signal for å overdøve signalene fra satellitene.

Kan bli en trussel for veitrafikken

Foreløpig virker jamme- og spoofe-utstyr på norske veier å benyttes mest til småkriminalitet. Det kan for eksempel handle om å unngå å betale skatt ved å skjule bilens bevegelser.

Men innretningene kan også påvirke andre kjøretøy i nærheten. Selv om det ikke nødvendigvis er intensjonen, risikerer man å forstyrre andres navigasjonssystemer, som i det høyst reelle eksempelet med ambulanseflyet.

I nær fremtid kan det potensielt også utgjøre en trussel mot dem som ferdes på veiene.

– Det handler om å være i forkant av utviklingen, sier Levin.

– Jammeutstyret man ser på Ebay koster for eksempel ikke mange kronene. Men hvis navigasjonssystemene i bilene blir bedre og mer robuste, vil prisen stige fordi jammerne blir mer krevende å produsere.

Vil ikke avsløre hvilken av bilene som gjorde det best

I Skibotn forsøkte man å gjenskape situasjonene som kan oppstå i trafikken.

Det innebar blant annet å kjøre forbi en jammer som sto i ro i veikanten, som om det skulle stått en bil med jammer og ventet. En innretning ble også plassert inne i kjørende biler for å simulere at man blir fulgt etter av en bil med jammer.

Levin vil ikke avsløre hvilke av de tre bilmodellene som gjorde det best i forsøket. Han nøyer seg med å si at ingen av dem oppførte seg helt likt.

– Og det er jo interessant for oss. For da vet man ikke helt hva man får, sier han.

I forsøket har mye gått som forventet, forteller Levin.

– Også har det vært noen overraskelser, i både positiv og negativ forstand.

– Grovt sett kan man si at den nyeste teknologien ser ut til å være mer robust, og det er jo det vi håper på. Men jamme-angrepene slår fortsatt ut navigasjonssystemene.

Bilene mistet posisjonen helt eller delvis, eller kjørte tilsynelatende videre på en annen, parallell vei et godt stykke unna, forteller han.

Bilene var beskyttet mot spoofing – muligens

Testresultatene tyder på at spoofing er vanskeligere å lykkes med. Men, sier Levin:

– Det kan også skyldes at det er et avvik mellom det som vises fram for brukeren, og det som faktisk skjer med satellittsignalet. Vi hadde sensorer på toppen av bilen som helt klart var slått ut, men det var ingenting ved brukergrensesnittet i bilen som tilsa det.

Han og Anders Rødningsby, forsker ved FFI, skulle gjerne sett bilprodusentene litt mer i kortene ved neste anledning.

– Vi hadde ikke tilgang til rådata i bilen, så det er en lærdom til neste gang. Vi bør inngå en avtale med bilprodusentene for å se hvordan GNSS-mottakeren oppfører seg, sier Rødningsby.

– Du kan risikere å ende opp i grøfta

Faren som jamming og spoofing representerer for den jevne bilist, er per i dag ikke så veldig stor, tror Levin.

Det kan imidlertid forandre seg raskt, i takt med at vi får stadig smartere transportsystemer som i stor grad er avhengig av GNSS-navigasjon. I første omgang tror Levin vi kan komme til å se dette om ett til to år, når det kommer krav om å vise fartsgrenser inne i kjøretøyet.

– Jammer eller spoofer noen navigasjonssystemet ditt slik at du ser feil fartsgrense, kan du for det første få bot. Men mer alvorlig, så vil systemer som svekker evnen til å overholde fartsgrensene utgjøre en sikkerhetsrisiko.

– Hvis vi skal få selvkjørende biler på veiene, må vel de være vanntette mot slikt?

– Det vi ser hos selvkjørende kjøretøy, er at de ofte er basert på lokal sensorikk som lidar eller bildeanalyse. Og det fungerer jo fint hvis du bor i Arizona med blå himmel og bar vei hele året. Skal du begynne med det i Norge, vil veien kunne være dekket av snø og is store deler av tiden. Hvordan skal du da klare å holde deg på veien, spør Levin.

– Du kan se for deg at man begynner å bruke GPS-data til det. Da blir et bortfall av data mer kritisk, og du risikerer å ende opp i grøfta.