satellittkommunikasjon
Denne mannen leder landets mest lønnsomme IT- og telekom-ansatte
De ansatte i det satellittbaserte telekomselskapet Inmarsat Solutions drar inn et overskudd på 4,8 millioner kroner per snute.
– Dette er nok et resultat av distribusjonsmodell og vellykket internasjonalisering. Men vi er naturlig nok stolte av at det i stor grad er bygd på norsk kompetanse, sier Trond Leira, daglig leder i Inmarsat Solutions.
Det norske satellittbaserte telekom-selskapet er basert i Norsk Maritimt Kompetansesenter på NTNUs campus midt i den maritime klyngen i Ålesund.
Med sine 96 ansatte endte de med et driftsoverskudd på nesten 4,8 millioner kroner per ansatt. Det er et godt stykke foran et annet satellittbasert selskap, Telenor Satellite, og fiberleverandør Lyse Fiber, som er andre- og tredjemann på lista med henholdsvis 3,9 og 3,7 millioner kroner per ansatt.
Lenger ned finner du listen over de 100 selskapene med høyest overskudd per ansatt.
Maritim digitalisering og satellittbredbånd i Arktis
Leira forteller at selskapet, slik det er i dag, i hovedsak er resultatet av et oppkjøp satellittoperatøren Inmarsat gjorde av Ålesund-selskapet Shipequip i 2011. De hadde vokst frem ved å utvikle og tilby løsninger som ga fiske- og offshore-fartøyer tilgang til høykapasitetsinternett.
– Inmarsat, som selv har over førti års historie innen maritim kommunikasjon, så dette som et strategisk viktig oppkjøp å gjøre i forkant av satellittkonstellasjonen til to milliarder dollar som ble satt i drift fra 2014, forklarer Leira.
Han forteller at det fremover vil være digitalisering av den maritime næringen som vil være hovedfokus for det norske selskapet, men peker på at de også er en del av Space Norways satsing på satellittbredbånd i Arktis, som skal være klart i 2022.
– Selv om hjemmemarkedet fremdeles er viktig, så skjer den største veksten i dag i Asia, der digitalisering av handelsflåten har vært en av de store driverne de siste årene. Kombinasjonen av norsk maritim teknisk kompetanse, samt Inmarsats satsing på distribusjonsnettverk og markedstilgang, har vist seg å være en god kombinasjon, og har resultert i kraftig omsetnings- og resultatvekst siden oppkjøpet, sier Leira.
Hvilke tall er brukt?
Regnskapstallene er for 2019, og antall ansatte er ved årsskiftet 2019/2020.
Listen er sortert på driftsresultat, og første fane viser driftsresultat fordelt på antall ansatte. Vi mener at det er driftsresultatet som best reflekterer hvordan selskapets hovedgeskjeft – selve driften – faktisk går. Dette er altså driftsinntekter minus driftskostnader (som varekostnader og lønnskostnader).
Andre fane viser driftsinntekt fordelt på antall ansatte.
Fristen for å levere årsregnskap for bedrifter som har alminnelig regnskapsår er i utgangspunktet 31. juli, men ble i år utsatt til 30. september. Det var imidlertid noen få som ennå ikke hadde levert ved uthenting av tallene, og det kan derfor være noen som mangler fra listen.
Tallene er av praktiske grunner på selskapsnivå, og ikke for hele konsern. Det kan være at selskapene kan gi et annerledes bilde av den økonomiske situasjonen enn hva som er totalbildet i konsernet.
Hvilke selskaper er inkludert?
Det er alltid vanskelig å trekke grensene ved utforming av slike lister. Det er ofte flytende overganger mellom hva som regnes som et IT-/telekom-selskap og ikke.
Vi har prøvd å holde oss til selskaper vi anser som å ha IT eller telekom som sin hovedgeskjeft, og som leverer IT-/telekom-produkter eller -tjenester ut mot kunder. Vi har inkludert hele «næringskjeden»: Infrastruktur, produksjon av maskinvare, utvikling av programvare og leveranse av tjenester.
Selskapene på listen har hovedsakelig definert seg innenfor en av disse kategoriene i Brønnøysundregisteret:
- Andre informasjonstjenester ikke nevnt annet sted
- Andre tjenester tilknyttet informasjonsteknologi
- Databehandling, datalagring og tilknyttede tjenester
- Drift av web-portaler
- Engroshandel med datamaskiner, tilleggsutstyr til datamaskiner samt programvare
- Forvaltning og drift av it-systemer
- Kabelbasert telekommunikasjon
- Konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi
- Produksjon av datamaskiner og tilleggsutstyr
- Programmeringstjenester
- Satellittbasert telekommunikasjon
- Telekommunikasjon ellers
- Trådløs telekommunikasjon
- Utgivelse av annen programvare
- Utgivelse av programvare for dataspill
Hvorfor er ikke mitt selskap med?
Innenfor de nevnte kategoriene har vi likevel vasket bort enkelte vi mener er mindre relevante og utenfor vårt stoffområde. Dette gjelder for eksempel leverandører av hovedsakelig lineær-TV eller kringkasting, eller der hvor drift av web-portal handler mer om produksjon og redigering av innhold enn utvikling av tjenester.
Vi har også kun valgt å inkludere selskaper med 20 ansatte eller mer.
Også enkelte norskregistrerte utenlandske foretak er ekskludert fra listen. Her er det noen som leverer regnskap i utenlandsk valuta, og noen som leverer regnskap for hele det utenlandske hovedkontoret, og ikke bare for den norske driften. Noen ganger er det usikkert hva som er tilfellet, derfor har vi fjernet de hvor vi ikke er sikre på at gjelder norsk drift i norske kroner.
Er det noen du savner på lista som du mener bør være der, eller noen på lista du mener ikke hører hjemme? Send gjerne innspill til sarah@digi.no