Satellittekspert: – Samarbeidet om romvirksomhet er satt på prøve

Samtidig som Russland startet invasjonen av Ukraina morgenen 24. februar forsvant brått dekningen hos titusener av satellittbredbåndskunder over hele Europa. Grunnen var et utfall på den Viasat-eide satellitten KA-SAT, som selskapet senere sa ble utløst av en «bevisst, isolert og ekstern cyberhendelse». Satellitten brukes av internettleverandører i Ukraina og resten av Europa, og rammet også bredbåndskunder i Norge.

Nyhetsbyrået Reuters har beskrevet hendelsen som noe som «det som ser ut til å være et av de mest betyndingsfulle cyberangrepene i krigstid som er offentliggjort så langt».

Mange spørsmål står stadig ubesvarte. Blant de som har fulgt utviklingen er norske Nkom og Norsk Romsenter.

Rune Sandbakken, fagsjef for satellittkommunikasjon ved Norsk Romsenter har selv forsøkt å grave i det lille som er tilgjengelig informasjon om hendelsen.

– Her har man funnet en måte å utnytte svakheter i infrastrukturen på. Det er tilsynelatende ikke forstyrrelser på selve satellitten, men modemene ute hos sluttbrukerne på bakken som her har vært målet. Det kan være at de har klart å finne en svakhet i måten man kan slette noe konfigurasjonsinnhold, eller tilføre en konfigurasjon som er helt feilaktig som gjør at modemene ikke er i stand til å brukes.

Viasat har uttalt til Reuters at en feilkonfigurasjon i «administrasjonsdelen» av satellittnettverket tillot hackerne ekstern tilgang til modemene, og å slå dem offline. De fleste av de berørte enhetene måtte omprogrammeres, og noen måtte byttes ut, ifølge selskapet.

Etterforskes som cyberangrep

Vestlige etterretningsenheter i USA, Frankrike og Ukraina etterforsker nå hendelsen, og vurderer om fjernsabotasje av tjenesten kom fra russisk-statsstøttede hackere som ville svekke kommunikasjonssystemer på slagmarken i forbindelse med invasjonen av Ukraina, skrev nyhetsbyrået Reuters denne uken.

Den ukrainske cybersikkerhetsfunksjonæren Victor Zhora sa tirsdag ifølge nyhetsbyrået at det var for tidlig å si hvem som sto bak angrepet, men bemerket at «vi tror at Russland angriper ikke bare med missiler og bomber, men med cybervåpen».

Viasat skal ha leid inn det amerikanske cybersikkerhetsfirmaet Mandiant, som spesialiserer seg på sporing av statsstøttede hackere, for å undersøke hendelsen.

– At man engasjerer ekstern ekspertise på cybersikkerhet indikerer at det er snakk om et stort problem som fordrer spesiell kompetanse, sier Sandbakken ved Norsk Romsenter.

Skal ha blitt brukt av politi- og militærenheter

Statlige kontrakter gjennomgått av Reuters viser at KA-SAT har gitt internettforbindelse til ukrainske militær- og politienheter. Pablo Breuer, en tidligere teknolog for USAs spesialoperasjonskommando sier til nyhetsbyrået at å slå ut en satellitt-internettforbindelse kan hemme Ukrainas evne til å bekjempe russiske styrker.

– Det ser ut som om Ukrainsk politi og militære har vært brukere av KA-SAT. Så vidt jeg vet har Viasat myndighetsavtaler også ellers, men jeg kjenner ikke til om de har spesifikke myndighetstjenester på KA-SAT, sier Sandbakken.

– Er det en mulighet for at KA-SAT brukes av statlige aktører, og til og med i våpensystemer?

– Det er ikke uvanlig at myndighetsaktører tar i bruk sivil infrastruktur, som en satellitt til kommersielt bruk. Men man bør man ikke gjøre seg avhengig av sivil infrastruktur i kriser og krig. Det at man kjøper tjenester via store globale aktører, betyr heller ikke at man kan regne med at de alltid er oppe å går, påpeker Sandbakken.

Ifølge fagsjefen har forsvarsaktører verden rundt tilgang til egne satellittsystemer, eller systemer som er nær sagt utelukkende til bruk av militære styrker.

– Det er et stort antall sånne satellitter og systemer tilgjengelig, men de har kanskje en adskillig høyere prislapp enn det ukrainske politiet og militæret har råd til å ta i bruk, sier han.

Det finnes ikke noe register over de som bruker satelittkapasiteter. Norsk Romsenter har heller ingen samlet oversikt over brukere av satellittkommunikasjon i Norge, da de ikke er involvert i anskaffelser av operativt utstyr.

– Vi ser av media at meteorologiske stasjoner på Hopen og Bjørnøya tydeligvis har vært brukere av KA-SAT, påpeker han.

– Samarbeidet er satt på prøve

Norsk Romsenter er rådgivere for norske departementer og etater relatert bruk av rominfrastruktur. De har ikke blitt bedt om å gi noen vurdering knyttet til denne hendelsen.

– I hvilken grad er denne hendelsen noe Norsk Romsenter er opptatt av?

– Vi har ikke deltatt i aksjoner for å finne ut om norske myndighetsfunksjoner har vært påvirket som følge av dette spesifikke utfallet. Men vi har hatt mange andre aktiviteter de siste ukene hvor vi har sett på forskjellige måter situasjonen i Ukraina har påvirket oss og resten av romverden på, sier han, og utdyper:

– Mange aktiviteter har blitt satt på pause. Russisk personell har blitt kalt hjem. Ulike prosjekter har blitt forsinket. Og situasjonen har ført til mange forstyrrelser og stopp i forskjellige prosjekter.

Sandbakken forteller videre at mange romprosjekter enten med norsk eller europeisk deltakelse har vært avhengig av russisk engasjement. For eksempel var den internasjonale romstasjonen tidligere helt avhengig av Russland for oppskyting av nye astronauter før Space X kom med sin kapsel, forteller han.

– Romvirksomhet er jo ikke alltid nasjonalt begrenset, men skjer både regionalt og globalt i mange sammenhenger. Vestlige land har hatt et godt samarbeid med Russland tidligere. Nå gjør både krigen og sanksjonene mot Russland at det internasjonale samarbeidet er satt på prøve, og det er jo trist.