Slik skal Europas svar på GPS gi bedre sikkerhet

Europas nye system for satellittnavigasjon, Galileo, skal etter planen være fullt operativt i begynnelsen av 2021.

Selv om mange nok vil argumentere for at det viktigste med Galileo er å gjøre Europa mindre avhengig av andre stormakters navigasjonssystemer, som USAs GPS og Russlands GLONASS, skal det også være en rekke andre fordeler med det nye navigasjonssystemet.

Verdens mest moderne

– Galileo er verdens mest moderne satellittnavigasjonssystem. Det har bedre tjenester, bedre nøyaktighet, og bedre signaler enn det man har sett på noe system så langt, sa avdelingsdirektør for satellittnavigasjon i Norsk Romsenter, Steinar Thomsen, fra scenen under tirsdagens Inside Telecom-konferanse.

Og om ikke vi alle nødvendigvis tenker så mye over systemene som ligger bak når for eksempel Google Maps forteller oss hvor vi skal kjøre, så vil vi faktisk merke forskjell når alt er oppe og går, mener Thomsen.

Først og fremst vil mannen i gata merke bedre nøyaktighet og kontinuitet i posisjonstjenester, forklarer Thomsen oss etter foredraget.

– Signalene er designet slik at man for eksempel er mye mindre sårbar for refleksjoner fra bygninger i bystrøk, så man får mindre forstyrrelser og økt robusthet.

– I tillegg har man nøyaktigheten som kommer med Galileo. De åpne tjenestene fra satellittnavigasjonssystemer i dag vil typisk ligge på en nøyaktighet på rundt en meter, litt avhengig av hva slags utstyr du har. Men høypresisjonstjenesten til Galileo vil tilby deg og meg en global nøyaktighet på ned til tyve centimeter, sier han.

Søk- og redningstjeneste

En unik tjeneste ved Galileo, som du kanskje kan håpe på at du aldri få bruk for, er søk- og redningstjenesten. Alle Galileo-satellittene har nemlig radiomottakere som kan fange opp nødmeldinger fra nødpeilesendere.

Skulle du for eksempel befinne deg i havsnød rundt Svalbard, der det med dagens satellitter er relativt dårlig dekning, vil Galileo-satellittene mye raskere kunne lokalisere den nøyaktige posisjonen din.

Hvis du ringer 112 vil du dessuten få en posisjonstag som signifikant vil redusere tiden det tar å rykke ut til rett sted, hevder Thomsen.

Autentisering av signaler

En annen tjeneste som er unik ved Galileo, er autentisering av navigasjonssignalene, for å unngå såkalt spoofing av signaler.

– Da har man en signatur som beviser at dette kommer fra ekte Galileo-satellitter, og ikke for eksempel fra en software-radio som er satt opp i nærområdet som kan finne på å fortelle deg at du er et annet sted, sier Thomsen.

Man kan også abonnere på en en kommersiell autentiseringstjeneste som skal gi en enda sikrere autentisering enn det den åpne tjenesten tilbyr. Thomsen trekker blant annet frem forslaget om veiprising som et aktuelt bruksområde, hvor det vil være høye krav til etterrettelighet ved posisjonssporingen.

Også ved for eksempel bruk av posisjonslogger som bevisføring i rettssaker vil autentisering gi en ekstra trygghet, mener Thomsen.

Utvidet krypteringstjeneste

Galileo-systemet vil også ha en offentlig regulert tjeneste, kalt PRS (Public Regulated Service), som er kryptert. Dagens kryptering av signalene fra GPS er primært myntet på militære brukere, mens Galileo vil åpne for at andre autoriserte nasjonale brukere kan benytte seg av dette.

Thomsen peker på virksomheter som drifter kritiske nasjonale infrastrukturer, slik som kraftnettverk, kommunikasjonsnettverk, finansielle nettverk og politi, som kan dra nytte av krypterte signaler over egne frekvenser som vil være mer robuste for forstyrrelser enn andre signaler.

Feil førte til en ukes nedetid

Alt dette er vel og bra. Men med alt dette snakket om robusthet og uavhengighet fra GPS, er det vanskelig å ikke ta opp det faktum at alle Galileos 22 satellitter i sommer var ute av drift i over en uke.

Thomsen forteller at det fortsatt er undersøkelseskommisjoner som ser på hva som skjedde i sommer. Men EUs industrikomité skal ha blitt informert om at årsaken til nedetiden skal ha vært en slags serie av uheldige hendelser.

Først skal en stasjon i Italia ha fått problemer med sitt system for tidssynkronisering. Samtidig som denne stasjonen fikk problemer, gjennomgikk stasjonen som skulle være backup en programvareoppdatering, og kunne dermed ikke ta over for den italienske stasjonen.

Thomsen mener at problemer som dette henger sammen med at systemet fortsatt er under utvikling, og at det ikke ville skjedd dersom Galileo var fullt operativ.

– Det er klart at dette ikke var heldig. Men når man driver med utvikling av et system, så vil man ikke ha den fulle redundansen eller graden av robusthet som man vil ha i et ferdig system.

– Dessuten har vi hatt såpass mye lærdom fra dette, at slike hendelser vil ikke kunne skje igjen. Og når det først skjedde, så var det kanskje en fin anledning til å virkelig gå systemet grundig etter sømmene på alle nivåer, og jeg er ganske overbevist om at Galileo kommer til å komme styrket ut av hendelsen, sier Thomsen.