Må disken virkelig overskrives mange ganger for å sikre at alt er borte?

KONGSVINGER (digi.no): I denne fjerde artikkelen i vår serie om Ibas Ontrack, som fyller 40 år i år, skal vi se litt nærmere på en annen og noe nyere side ved selskapets virksomhet, nemlig sikker sletting av lagringsenheter.

Har du ennå ikke lest de tre foregående sakene, så finner du dem her:

• Fra orgelstyring til rekonstruksjon av SSD-data. Ibas har mer å gjøre enn noen gang
• I laben hos Ibas: Slik reddes dataene når harddisken har veltet eller mobilen blitt våt
• Ibas: – Alle verktøy som produsentene lager selv, lages jo med tanke på at ting fungerer

Gitt det vi har skrevet om Ibas' rekonstruksjonsvirksomhet til nå, er det nok tydelig for de fleste at mye data faktisk kan gjenopprettes, selv om de med hensikt eller ved et uhell har blitt slettet. Dersom man virkelig skal sørge for at data blir utilgjengelige, også for Ibas, er det altså langt fra nok å slette filene og å tømme søppelbøtten etterpå. Filene forsvinner da fra filkatalogen, men innholdet ligger stadig rundt omkring i blokkene til lagringsenheten.

Overskriving

Mange har nok hørt at det som skal til, er at dataområdene overskrives mange ganger, for å være sikker på at ingenting kan rekonstrueres. Spørsmålet er om det virkelig er nødvendig, og om det er mulig å hente fram data som har blitt overskrevet bare én gang.

Svaret vi får på dette fra Kjell Berge, medgründer og utviklingssjef i Ibas, er nokså entydig: Nei.

– I dag kan du si det. På gamle MFM-disker (Modified Frequency Modulation) holdt det ikke med én overskriving. Da kunne du gå to-tre ganger tilbake i tid. Men på en RLL-disk (Run-Length Limited) eller høyere, så er det tomt, så lenge sporet ligger på det samme stedet. Dersom sporet ligger ved siden av det neste, kan det ligge data mellom sporene, forteller Berge til digi.no.

– Med dagens teknologi skulle jeg kunne rekonstruere en disk fra 20 år tilbake som er skrevet over tre ganger med MFM, hevder han.

Seiglivet myte

Generelt er dette noe som Ibas kunne se på eldre harddisker hvor det var større avstand mellom sporene enn i dag, og posisjoneringen mer unøyaktig. At noe tilsvarende skulle gjelde dagens lagringsenheter, mener ingeniørene hos Ibas at er myte. Men den lever fortsatt.

– Du ser jo dette i ulike forumer i dag også, hvor «ekspertene» sier at du skal slette og overskrive mange ganger, sier Tormod Nymoen, markedssjef hos Ibas.

Ifølge Øyvind Nyland, som leder rekonstruksjonsavdelingen til Ibas, var det veldig mye diskusjoner rundt dette på 1990-tallet.

«Noen i Norge»

– Vi bestemte oss da for å undersøke om det var noen som faktisk var i nærheten av å få til noe. Etter korrespondanse som spratt fram og tilbake på tvers av verden, var det til slutt noen som påstod at det var noen i Norge som kunne gjøre dette, flirer han. Et eksempel på en noe nyere diskusjon om dette finnes her.

Saken fortsetter under bildet.

– Det er alltid diskusjoner. Hvis du er helt ekstrem og setter opp et forskningslaboratorium og bruker hundre millioner på forskning og ser hva du kan får til, da vil det alltid være noen som kanskje kan bevise ett eller annet. Men om du bruker 20 år på at det står «yes» et eller annet sted, så er det kanskje ikke så mye verd, mener Nyland.

Bortgjemte data

Det er altså tilstrekkelig å overskrive dagens lagringsenheter én gang. Men samtidig må du være sikker på at du får overskrevet alt. Det kan tidligere ha blitt brukt blokker på lagringsenheten som ikke brukes lenger, og som heller ikke er tilgjengelige for operativsystemet på vanlig måte.

Derfor tilbyr både Ibas og andre sletteprogramvare som garanterer at absolutt alt innhold på fungerende lagringsenheter blir overskrevet.

– På 1980- og 90-tallet hadde vi ingen stor serverpark som vi kunne overføre alle dataene fra kundenes lagringsenheter til. Da kopierte vi fra den defekte disken og over til to like speilkopier, som vi la over på harddisker i samme størrelse som originalen. Vi kom til at dette ikke var helt bra når vi skulle gjenbruke disse diskene i forbindelse med nye kunder, forteller Nyland.

– Det var på dette tidspunktet den programvarebaserte slettingen vår startet. Det ble lagt en intern applikasjon som slettet og nullstilte harddiskene, slik at vi kunne bruke dem også til neste kunde.

Degaussing

Det skjer at Ibas fortsatt bruker harddisker på denne måten internt. Da slettes de helt etter at de har blitt brukt. I tillegg er det en del kunder som ønsker at harddiskene deres slettes helt før de returneres.

Sletteprogramvaren fungerer dog bare så lenge harddiskene eller SSD-ene ikke er fysisk skadd.

For skadde, magnetiske enheter er det nødvendig med en helt annen løsning, nemlig degaussing. Ordet ble først brukt av den britiske marinen i andre verdenskrig, da fienden brukte magnetiske miner som festet seg til skroget. Ved å degausse skroget, falt minene av. Gauss er en måleenhet for magnetisk flukstetthet.

Ibas har i mange år solgt degaussere som Berge har utviklet. Disse sletter alt innhold på harddiskene i løpet av noen få sekunder. Første gang digi.no omtalte degausseren til Ibas, var i 2004 da andre versjon av den ble lansert med en prislapp på seks sifre. Da hadde selskapet solgt 66 eksemplarer av den første utgave, hvorav nesten halvparten i Norge.

Som tjeneste

I 2009 kom Ibas med selskapets tredje generasjons degausser, som selskapet fortsatt tilbyr i dag. Den er langt mer kompakt enn forgjengeren, har et betydelig kraftigere magnetfelt og var ved lanseringen også en smule billigere å kjøpe. Den produseres i Norden og selges globalt gjennom konsernet som Ibas er en del av. I tillegg bruker Ibas en slik enhet til å slette enheter for kunder.

Saken fortsetter under bildet.

Ibas er ikke de eneste som tilbyr degaussing som en tjeneste. Alternativ Data er et annet norsk selskap som tilbyr slik sletting av kundenes lagringsenheter. Også de benytter degausseren som er utviklet hos Ibas.

Makulering

Degaussing har derimot lite effekt på SSD-er og andre flashminnebaserte lagringsenheter, inkludert lagringsplassen i smartmobiler. Før disse kasseres eller brukes på nytt, må de slettes med godkjent sletteprogramvare. Lar ikke dette seg gjøre fordi enheten ikke lenger fungerer, må de ødelegges så voldsomt at det i praksis ikke lenger er mulig å lese informasjonen.

Både Ibas og Alternativ Data anbefaler at dette gjøres med egnet makuleringskvern («shreddere») som sikrer at det bare er småbiter igjen av enheten. Ibas selger slike maskiner, mens Alternativ Data tilbyr slik makulering som en tjeneste.

For kundene som benytter slike tjenester, er det selvfølgelig viktig å få bekreftet at slettingen er korrekt gjennomført.

Relativt bra rutiner

– Behovet for sikker sletting er mye større enn det som egentlig er mulig å omsette på. Det er så mange individuelle og lokale varianter av å slette data. Dette har fortsatt selv om det har kommet ganske strengt lovverk innenfor blant annet GDPR, sier Nymoen.

– Jeg vil nok si at de større virksomhetene i Norge og offentlig myndigheter har gode rutiner for å gjøre dette. Men når en begynner å gå ned på mindre firmaer, så har ikke disse noe forhold til dette, kanskje med unntak av dem som håndterer personsensitive data, slik som for eksempel tannleger. Der er nok rutinene relativt bra, avslutter han.

I den femte og siste saken i denne serien besøker vi kjellerlageret til Ibas. Det har selskapet blant annet samlet noen lagringsenheter med ganske oppsiktsvekkende historie.

Les også de andre sakene i denne serien:

• Fra orgelstyring til rekonstruksjon av SSD-data. Ibas har mer å gjøre enn noen gang
• I laben hos Ibas: Slik reddes dataene når harddisken har veltet eller mobilen blitt våt
• Ibas: – Alle verktøy som produsentene lager selv, lages jo med tanke på at ting fungerer
• Kanyler med lim og tusenvis av «tapte» konteinere. Det er flere pussige historier knyttet til harddiskene i samlingen til Ibas