sikkerhet

Amerikanske eksperter mener Norge er blant de beste i verden på sikkerhet

Foreningen kommunal informasjonssikkerhet er ikke overrasket over at vi likevel ikke ruver helt i toppen.

Fra kommandosentralen til Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC), som overvåker digitale angrep og trusler mot norske interesser.
Fra kommandosentralen til Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC), som overvåker digitale angrep og trusler mot norske interesser. Illustrasjonsfoto: Marius Jørgenrud

En undersøkelse viser at Norge er et av verdens beste land på cybersikkerhet. Og de Nordiske landene gjør nesten rent bord. Danmark, Sverige og Finland topper listen, mens Norge følger etter på en syvende plass.

Det er sikkerhetsselskapet Proxyrack som har kartlagt cybersikkerheten i alle verdens land. Selskapet har brukt en rekke sikkerhetsindekser for å sammenstille listen.

Dårligst på NCSI

Blant annet Basel AML-indeksen, NCSI-sikkerhetsindeken og Cyber Regulation-indeksen. Sikkerhetsforsker Ariana Bago sier til Digi at Norge er spesielt gode på å ta ned eksponeringen av system- og programfeil – der var vi fjerde best i verden.

Samtidig gjorde Norge det dårlig på NCSI. Indeksen måler hvor gode myndighetene er på å utforme lovverk og fremme samarbeid mellom de ulike myndighetsorganene.

– Norge er blant landene som har flest lover og reguleringer på cybersikkerhetsområdet. Likevel kan norske myndigheter jobbe bedre for å sikre at disse blir etterfulgt, sier Bago.

Danmark, som er aller best ifølge rapporten, har kapret topplasseringen fordi de i 2022 innførte en omfattende cyberlovgivning. Samtidig vært gode på følge den opp, argumenter Bago.

– Ikke overrasket

Styremedlem Knut J. Eggen i Foreningen kommunal informasjonssikkerhet (KiNS) sier at rapporten fra Proxyrack er interessant lesning.

– Samtidig tenker jeg at det ikke er helt overraskende at vi ikke er helt på topp, sier han.

Han viser til rapporten fra Riksrevisjonen i februar i år hvor det kom frem at Justis- og beredskapsdepartementet ikke utfører gode nok sikkerhetsanalyser, har for få tilsyn med sektoren og at tiltak for håndtering av digitale hendelser ikke følges godt nok opp.

Rapporten konkluderte med at dette svekker den digitale sikkerheten i Norge. På revisjonsspråket fikk norske myndigheters arbeid med digital sikkerhet vurderingen «kritikkverdig».

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen var ikke spesielt imponert over den digitale sikkerheten da han presenterte rapporten «Myndighetenes samordning av arbeidet med digital sikkerhet i sivil sektor» i februar i år. Foto: Eirik Urke
Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen var ikke spesielt imponert over den digitale sikkerheten da han presenterte rapporten «Myndighetenes samordning av arbeidet med digital sikkerhet i sivil sektor» i februar i år.

Fikk sterk kritikk

Riksrevisor Schjøtt-Pedersen sa til Digi at konklusjonen deres var en sterk reaksjon.

– Departementet må tvinge frem forbedringer, og kan ikke slå seg til ro med arbeidet som gjøres i dag. Om frister og tiltak ikke følges opp, må de sørge for at noe skjer, sa han.

Knut J. Eggen sier til Digi at han opplever at det har vært er en formidabel teknologiutvikling sin de cyberkriminelle utnytter.

– Dette er et kappløp der det offentlige hele tiden kommer halsende etter. At de Nordiske landene er gode på dette område - ifølge denne undersøkelsen - skyldes nok i det store og hele at de nordiske landene er velfungerende demokratrier, med mye ressurser og kompetanse.

Blitt bedre

Til daglig jobber han som avdelingsleder for IT-avdelingen til Sarpsborg kommune.

Han har jobbet med sikkerhetsarbeid og personvernutfordringer i kommunen i over ti år, og Eggen mener - som undersøkelsen til Proxyrack - at Norge har blitt bedre de siste årene.

– Folk har blitt mer bevisste på cybersikkerhet, og det går i riktig retning, men utfordringen er at det går altfor sakte. Dette er et kappløp vi ligger etter i fordi det er så mange ting som jobber mot oss. Det er en eksplosiv teknologiutvikling både innen kunstig intelligens og kvantedatamaskiner. Dette er de største truslene i dag, argumenter Eggen.

Som styremedlem i Foreningen kommunal informasjonssikkerhet skulle han helst sett at det offentlige rigget seg bedre.

Mer samhandling

Eggen mener det må mer samhandling mellom de ulike aktørene for at vi skal komme ut på topp.

Han sier den største utfordringen er at det offentlige alt for ofte rigger seg i siloer. Dermed deles ikke kompetansen på tvers, og de minste aktørene sitter igjen som taperne.

– Om du er en liten kommune uten egen IT-avdeling har du begrensede ressurser. Selv i Sarpsborg med våre 4500 ansatte har vi begrensede ressurser, så vi må samarbeide med alle gode krefter. Vi er en av Norges 20. største kommuner. Det setter jo ting i perspektiv.

– Også hos oss er vi helt avhengige av å samarbeide med andre kommuner og aktørene rundt for å få ting til å gå opp. Akkurat nå er vi på vei inn i et felles kommunesamarbeid der DigiViken kjøper inn sikkerhetsovervåkning og hendelsesrespons for å ruste oss bedre mot angrep, sier han.

IT-sjef i Sarpsborg kommune, Knut Eggen, sammen med direktør for teknologi og endring, Tone Hankø Sandvei, porteføljestyringsrådgiver, Tuva Bråthen Blekken og avdelingsleder for informasjonsforvaltning, Atle Johnsen, da kommunen lanserte ny digitaliseringsstrategi tidligere i år.
IT-sjef i Sarpsborg kommune, Knut Eggen, sammen med direktør for teknologi og endring, Tone Hankø Sandvei, porteføljestyringsrådgiver, Tuva Bråthen Blekken og avdelingsleder for informasjonsforvaltning, Atle Johnsen, da kommunen lanserte ny digitaliseringsstrategi tidligere i år.
Powered by Labrador CMS