Ansiktsgjenkjenning skal gi identitetsløse flyktninger en «norsk» identitet

Etter en lang utredning ble et nasjonalt ID-kort endelig lansert høsten 2020. Kortet gis i dag bare til norske statsborgere, men i forrige uke sendte Justisdepartementet ut på høring et forslag om å gi nasjonale ID-kort til alle personer som har permanent eller midlertidig oppholdstillatelse i Norge.

I forslaget, som har høringsfrist 3. juni, ser man blant annet på om det er mulig å bruke ansiktsbiometri for å lage en sikker kobling mellom en person og personens folkeregistrerte fødsels- eller D-nummer, personens digitale identitet og ID-kort.

– En større utbredelse av nasjonalt ID-kort vil gjøre det mulig å lage en sikker kobling mellom en person og personens folkeregistrerte fødsels- eller D-nummer. Når kortet utstedes, opptas og lagres ansiktsbiometri som kan knytte en person til en identitet i Norge. Et ID-kort vil da være et et viktig tiltak for å sikre at man har med rett person å gjøre og kan gi et bedre grunnlag for utstedelse av en digital ID, sier Marianne Henriksen, fagdirektør for ID-forvaltning i Skatteetaten.

Konkret handler det om å bruke ansiktsgjenkjenning på portrettbildet som blir tatt når man skal ha nasjonalt ID-kort eller pass – og gjøre et en-til-mange-søk i databasene til utlendingsregisteret, passregisteret og ID-kortregisteret for å sikre at ikke ansiktet er brukt til andre identiteter fra før.

Sammenligne tre registre

Tidligere var det ikke mulig å gjøre slike en-til-mange-søk i disse tre databasene. Nå er imidlertid databasene integrert mot politiets system for biometrisk gjenkjenning (ABIS), skriver Justisdepartementet i høringsdokumentet. Dermed er det er teknisk mulig å foreta en biometrisk sammenligning av portrettbilder mot alle tre registrene.

Med en slik sammenligning vil man kunne låse ansiktet og identitetsnummeret til én person og – ikke minst – sørge for at det ikke finnes flere numre til én enkelt person. Det kan nemlig løse et problem som lenge har gjort det vanskelig for mange flyktninger i Norge.

Flyktninger som ikke har klart å bevise identiteten sin fordi de har manglet dokumenter eller kommer fra et land uten fungerende sentraladministrasjon, vil da likevel kunne få en «norsk» identitet. Det vil kunne gi dem tilgang til bank-ID eller andre elektroniske ID-løsninger som man må ha for å kunne bruke stadig flere tjenester i Norge. Manglende tilgang til til slike goder er noe norsk Høyesterett pekte på som et problem allerede i 2017.

Meningen er at søket skal gjøres automatisk og at systemet leverer en kandidatliste som så gjennomgås manuelt. Det er en ressurskrevende ordning, og det foreslås derfor ikke at det skal foretas en rutinemessig biometrisk sammenligning ved alle søknader om pass eller ID-kort.

Det er ikke mulig å si når nasjonalt ID-kort til alle vil bli lansert. Og det vil trolig bli innført gradvis, blant annet for å sikre at politiet har kapasitet til å håndtere søknadene om ID-kort. Det er nemlig beregnet at ordningen vil føre til 150.000 flere søknader om ID-dokumenter hvert år, og Justisdepartementet regner med at man må oppbemanne avdelingene som behandler og utsteder pass og ID-kort.

Kan gi færre ID-tyverier

Den økte sikkerheten rundt identifisering som nasjonalt ID-kort kan gi, kan også føre til sikrere netthandel og færre ID-tyverier, mener Skatteetaten og Norsis. De la nylig fram sin årlige ID-tyveriundersøkelse, som viser at 150.000 nordmenn har vært utsatt for ID-tyverier i løpet av de to siste årene.

– I dag er det for enkelt å kjøpe varer og tjenester i andres navn. Dette er et problem for oss som samfunn, og det skaper utrygghet hos den som utsettes for identitetstyveri. Mer utstrakt bruk av nasjonale ID-kort er blant tiltakene som kan redusere problemet, sier Marianne Henriksen.

Hun mener at koblingen av biometriske opplysninger opp mot identifikasjonsnummer og opplysninger i Folkeregisteret gjør at man med større sikkerhet vet hvem som er hvem, og det blir også vanskeligere å bruke falsk og fiktiv identitet ved kjøp av varer og tjenester, både på netthandel og i fysisk butikk.

– Dersom alle som er registrert i Folkeregisteret kan få et nasjonalt ID-kort, åpner det opp for at flere samfunnsaktører kan legge nasjonalt ID-kort til grunn som bekreftelse på sikker identitet. I tillegg vil flere få et bevisst forhold til å beskytte egen identitet, sier Henriksen.

I ID-tyveriundersøkelsen, som er gjennomført for 11. gang, oppgir flere enn tidligere at de er positive til bruk av såkalte biometriske data, som ansiktsfoto, for å sikre sine folkeregistrerte opplysninger.