sikkerhet

Datatilsynet: Vil gi PST et intimt innblikk i alles liv

Datatilsynet stiller seg kritisk til forslaget om nye hjemler for hvordan Politiets sikkerhetstjeneste kan arbeide.

Line Marianne Coll, direktør i Datatilsynet.
Line Marianne Coll, direktør i Datatilsynet.
Heidi Sævold
Heidi Sævold Journalist

Fredag presenterte regjeringen et forslag om å la Politiets sikkerhetstjeneste (PST) få lagre dataopplysninger i fem år.

Datatilsynet, som tidligere har gitt et høringsvar i saken, uttaler til Digi etter fredagens presentasjon at de er svært kritiske til forslaget.

Tilsynets direktør Line Coll skriver i en e-post:

– Forslaget innebærer en grenseløs innsamling av opplysninger om norske borgeres aktivitet på internett, som vil gi PST et intimt innblikk i alles liv.

– Forslaget ser bort fra grunnleggende personvernprinsipper, og mangler kontrollmekanismer som ivaretar menneskerettighetene våre på en god nok måte, skriver hun.

Saken ble sendt på høring i fjor høst og det er gjort en rekke tilpasninger etter den offentlige høringen, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en pressemelding (se faktaboks).

Justeringer etter den offentlige høringen:

  • Etterretningsoppdraget klargjøres og omformuleres, slik at PST skal utarbeide analyser og etterretningsvurderinger om forhold i Norge som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser.
  • Det tydeliggjøres at forslaget ikke innebærer at PST kan lagre og behandle «hva som helst», ved at innhentingen må antas å være nødvendig for å utarbeide analyser og etterretningsvurderinger.
  • Lagringstiden reduseres fra 15 til 5 år, men sjef i PST, eller den denne bemyndiger, kan beslutte fortsatt lagring i fem år av gangen, og inntil 15 år, hvis opplysningene etter en konkret vurdering fremdeles er nødvendige for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger. Et eksempel der dette kan bli aktuelt er analyse av valgpåvirkning, siden stortingsvalg bare skjer hvert 4 år.
  • Muligheten til å bruke automatiserte analyseverktøy til analyser og etterretningsvurderinger lovfestes, fremfor å regulere det i forskrift. Slike verktøy kan bare brukes til analyser og etterretningsvurderinger.
  • I tillegg inneholder regelverket mange mekanismer for å sikre forsvarlig behandling og hindre misbruk. Det er krav om informasjonssikkerhet og internkontroll. EOS-utvalget vil kunne kontrollere alt, og systemene må tilrettelegges for kontroll når de utvikles.

Kan lagres i opptil 15 år

Ifølge forslaget skal PST få lagre dataopplysninger i fem år. Det heter også at PSTs sjef eller andre som bemyndiges, kan bestemme at opplysninger skal beholdes i ytterligere fem år av gangen, men ikke lenger enn 15 år totalt. Dette innebærer en endring i paragraf 65 a i politiregisterloven.

«Det er i en rekke sammenhenger forutsatt og forventet at PST skal ha denne rollen allerede i dag, men oppdraget og hva det innebærer, er ikke tilstrekkelig reflektert i dagens lovverk. Dette gjør at PST ikke har mulighet til å oppfylle de forventninger som stilles til tjenesten. Oppgaven som innenlands etterretningstjeneste foreslås formulert som at PST skal utarbeide analyser og etterretningsvurderinger om forhold i Norge som kan true Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser», heter det i innledningen til proposisjonen.

Justisdepartementet foreslår at hjemmelen kun skal gjelde informasjon som «må antas å være nødvendig» for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger. I begrepet «antas» ligger at det ikke kreves sannsynlighetsovervekt, det vil være tilstrekkelig med en «rimelig og ikke helt fjern mulighet».

juss og samfunn sikkerhet

Les flere artikler









Powered by Labrador CMS