Ekspert mener det er enkelt å ødelegge internett i Norge: – Kablene er ikke vanskelige å finne

Etter det antatte sabotasjeangrepet på Nord Stream-gassledningene i Østersjøen i slutten av september, presiserte Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) at aktører i ekomsektoren skal ha forhøyet oppmerksomhet rundt kritisk infrastruktur, og at de har skjerpet beredskapen knyttet til sjøfiberkabler som frakter datatrafikk.

Også Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) oppfordrer norske virksomheter til økt årvåkenhet i forbindelse med hendelsene.

Ifølge bransjeveteran og fiberentreprenør Bjørn Vik er det all grunn til bekymring for sårbarheten i digital infrastruktur som fiberkabler i Norge.

Han viser til at kablene som frakter datatrafikk inn til Norge fortsatt kun går noen få steder.

– Man kan gjøre stor skade ved å ødelegge kabler. Du må ha litt kunnskap, men det er ikke vanskelig å finne. Jeg tror mange er forundret over hvor lett det er å sette sammen ulike kilder og få oversikt.

En viktig del av den fysiske digitale infrastrukturen er også datasentre. Disse er også sårbare, men der skal det mer til for å gjøre skade, sier Vik. De er overvåket og sikret med gjerder og låser. Det er ikke fiberkablene, verken de på land eller til havs.

Han påpeker at det er mye enklere å kappe en fiberkabel enn å sprenge en gassrørledning.

– Størst sårbarhet på land

Det er også vanskelig å reparere en brutt fiberkabel i sjøen, påpeker Vik. Det er få båter som kan reise rundt og skjøte ledninger, og det kan fort ta opptil flere uker å reparere et enkelt brudd. Det var blant annet tilfelle ved fiberbrudd på Svalbardfiberen tidligere i år.

– På land kan du lettere skjøte igjen kabler som er brutt. Men om noen for eksempel kapper ut et lengre strekk og tar det med seg, blir det vanskeligere, påpeker han.

Og det er potensielle sabotasjeangrep på infrastrukturen på land Vik er mest bekymret for, siden mesteparten av datatrafikken går i kabler på land gjennom Sverige.

Tidligere gikk all trafikken inn til Norge via Sverige og gjennom én adresse i Oslo, datatrafikknutepunktet Oslo Internet Exchange (OS-IX) på Linderud. Dette var en svært sårbar lokasjon da, understreker Vik.

De siste årene er det også bygget flere kabelforbindelser på havbunnen ut av landet.

To kabler går nå fra Sørlandet til Danmark, to går fra Stavanger-området til Skottland og England og én går direkte til USA.

– De nye sjøkablene muliggjør redundans. Men det krever avtaler, og disse systemene er fortsatt nye. Rutene er også små i forhold til de store føringsveiene som går på land inn til Oslo, sier Vik.

Fortsatt går mye trafikk på den samme infrastrukturen, også finanstransaksjoner og offentlige kritiske systemer, understreker Vik.

Minst 80 prosent av trafikken kommer fortsatt inn til Oslo landveien, anslår han.

Få lokasjoner

Norge går ikke i svart om vi mister en kabel eller to. Men det er noen få steder man kan ødelegge for å ramme mye, og man kan ta ned veldig store sentrale nasjonale systemer, ifølge Vik.

– Mye av trafikken går på den samme infrastrukturen, og samfunnskritiske funksjoner som forsvar, helsesektoren og undervisning bruker den samme infrastrukturen som andre.

– Det er noen få lokasjoner du trenger å konsentrere deg om, så har du ødelagt veldig mye. Vi snakker om mindre enn ti lokasjoner, sier han.

Situasjonen i andre europeiske land er tilsvarende, ifølge Vik. Flere land har bygget mer fiber, men de er sårbare også.

– Enormt sårbar infrastruktur

I Norge har det vært investert lite i fiberforbindelser over lengre avstander som knytter lokale nett på ulike kanter av landet sammen, såkalte transportnett, ifølge Vik. Det gjør den nasjonale infrastrukturen enormt sårbar, understreker han.

Vik er medgründer i fiberselskapet N0r5ke Communications (uttales «norske»). Selskapet er i sluttfasen med sin første fiber, en sjøforbindelse fra Bergen til Trondheim, og har planer om å bygge en fiberring via sjøveien til Oslo og landfiber fra Oslo opp til Trondheim. Lenger frem i tid ligger planer om en fiberring også i Nord-Norge.

Systemet vil bidra til mer diversitet og redundans i den nasjonale fiberinfrastrukturen, ifølge Vik, siden selskapet vil leie ut kapasitet på kablene og blant annet la operatører legge på sine optiske systemer for å kunne rute om dersom det skjer brudd andre steder.

Selskapet har tidligere uttalt at det er stor etterspørsel etter slik kapasitet, såkalt mørk fiber, på de strekningene de jobber med.

– Norge har glemt hvordan det er å bygge infrastruktur. Vi er utrolig sårbare. Det er det ingen tvil om, sier han, og viser til hendelser der fiberbrudd og strømbrudd har forårsaket dekningsutfall i store områder, sier Vik.

– Denne informasjonen ligger i tillegg ute på nett – både sårbarhetsrapporter som viser hvor sårbare vi faktisk er, og hvor den fysiske infrastrukturen går, sier Vik.

– Oppvåkning

Men det dette er på vei til å endres, ifølge Vik.

– Nkom nå bygger opp en generell database med all infrastruktur i Norge, som det blir begrenset tilgang til. Og de store operatørene har nå PDF-kart som reduserer detaljnivåene som var der tidligere.

Vik mener det har manglet kompetanse hos myndighetene om hvordan den fysiske digitale infrastrukturen henger sammen. Men nå er det en endring på gang, sier han, og viser til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal bygge et nytt nødnett, og at Nkom har gått ut blant operatørene for å kartlegge hva slags infrastruktur som finnes.

Han tror fiberbruddet som rammet Svalbard i januar var en oppvekker.

– Jeg er positiv til den oppvåkningen som har kommet nå. Nkom har midler som kan være med å styrke med robusthet i den Nasjonale infrastrukturen. Men det er mye mer enn dette som skal til, sier han.