Eksperter om NSM-saken: – Kan ha utgjort en sikkerhetsrisiko

Fredag ettermiddag ble det kjent at sjefen for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Sofie Nystrøm, går av på dagen etter at NSM tok opp et eksternt lån på 200 millioner kroner.

Lånet er knyttet til de nye lokalene NSM flyttet inn i på Fornebu i Bærum 1. oktober i år. Lånet skal allerede allerede være brukt til «sikkerhetsmessige spesialtilpasninger i bygget (om lag 85 mill. kroner), moderniseringer av IKT-utstyr (om lag 100 mill. kroner) og møbler m.m. (om lag 15 mill. kroner)».

– NSM tok opp lånet uten fullmakt og uten å informere noen av departementene om låneavtalene. Låneavtalene er ulovlige, og det er gjort alvorlige feil, sa justisminister Emilie Mehl på en pressekonferanse fredag.

Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har iverksatt en gjennomgang av alle husleieavtaler inngått av NSM de siste ti årene.

– Det er utrolig at dette har skjedd. Det er helt uforståelig at de ikke har skjønt selv at de ikke kan inngå en låneavtale med en privat aktør, sier Geir Olsen, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i IKT-Norge til Digi.

Sikkerhetsrisiko

Olsen mener lånet kan ha utgjort til en sikkerhetsrisiko for NSM.

– Du er avhengig av en tredjepart, og kan komme i en ugunstig situasjon med den tredjeparten der du kan settes under press.

Dermed kan man risikere at det stilles spørsmålstegn ved habiliteten, sier han.

– Gitt at de skulle gjøre en sikkerhetssjekk av Norwegian Property, kan det stilles spørsmål om hvorvidt du vil gjøre det helt uhildet av de du har lånt penger av.

– Tror ikke alt er ute av alle skap

Det mest interessante ved saken fra et samfunnsmessig perspektiv er hva har Justisdepartementet har visst og ikke visst, mener Olsen.

– Selv om justisministrene skyver alt ansvaret over på NSM har de også et ansvaret for å følge opp sine underliggende etater. Jeg tror ikke alt er ute av alle skap i denne saken, sier han.

– Viktig å skille saken fra NSMs faglige virke

Regjeringen la fredag frem en tilleggsproposisjon for Stortinget, der de foreslår å øke bevilgningen til NSM med 200 millioner kroner med hensikt å avvikle det ulovlige lånet.

– Med tanke på hva NSM driver med er det bra at staten kommer med en ekstrabevilgning, i stedet for å sette NSM på pause i noen måneder, sier Torgeir Waterhouse, partner i Otte.

– Denne situasjonen understreker NSMs eget hovedbudskap, at man må ha oversikt over det man må ha oversikt over.

Men det er viktig å skille saken og NSMs faglige vikre, mener han.

– At en sånn feil kan gjøres, endrer ikke på verdien av NSMs faglige arbeid. Man kan selvfølgelig velge å bruke dette til å stille spørsmål ved det NSM driver med faglig. Men jeg mener det er viktig å skille det. Jeg mener at folk bør bestemme seg for at «denne feilen har NSM gjort, men jeg fortsetter å ha tillit til arbeidet de gjør».

– La departementene og Stortinget rydde opp i det som skal ryddes opp i. Og så fortsetter NSMs faglige virke, legger han til.

– Vil ikke påvirke det faglige omdømmet

Waterhouse tror saken kan påvirke omdømmet og tilliten i en politisk kontekst, men at det ikke har så mye å si for det sikkerhetsfaglige omdømmet.

– Det vil for eksempel ikke endre noen ting på mitt forhold til risikovurderinger eller grunnprisnisppene deres, sier Waterhouse.

Han tror heller ikke saken vil påvirke IT-bransjen.

– Det må i så fall være i dersom myndighetene gjør noe med hvordan NSM skal driftes. Det kan få konsekvenser for sektoren.