Estlands IT-minister: – Saurons øye ser mot Ukraina

TULLINLØKKA, OSLO (digi.no): Estland, et av verdens mest digitaliserte land, ble i 2007 utsatt for et massivt dataangrep over en periode på drøyt tre uker.

Hendelsene har vært kalt historiens første cyberkrig.

Bankvesen, forvaltningen, medier, internettleverandører og mange andre offentlige og private aktører ble den gang rammet av koordinerte og massive tjenestenektangrep, hacking, vandalisering av nettsteder og desinformasjonkampanjer.

Alt ble tilsynelatende utløst i protest mot at myndighetene ville flytte et minnesmerke over sovjetiske soldater som døde under andre verdenskrig, ut fra Tallin sentrum og over til hærens kirkegård.

Statlig brannmur

Estlenderne er overbevist om at Russland sto bak cyberangrepene. Russland har avvist dette som grunnløse anklager.

Nylig gjentok deler av historien seg, men hendelsene for noen få uker siden fikk et annerledes utfall.

– Historien 15 år tilbake er viktig for å forstå hva som skjer i dag og hvorfor den siste tidens angrep mot Estland har vært helt uten effekt, mener Estlands IT-minister Kristjan Järvan.

Järvan er i Oslo denne uken for å delta på en nordisk-baltisk IT-konferanse og samtaler om mer utbredt samarbeid.

Estland lærte mye av angrepene i 2007, forsikrer han. Det er også derfor Nato etablerte sitt cybersikkerhetssenter i hovedstaden Tallinn.

Da Russland invaderte Ukraina i 2022, tok Estland nye forholdsregler. Ikke minst pøste de mer penger inn i cybersikkerhet, forteller statsråden i et eksklusivt intervju med Digi.no.

– Vi økte budsjettet for cybersikkerhet med 60 millioner euro da krigen i Ukraina startet.

Järvan vil ikke gå i detaljer, men snakker forenklet om investeringer i en brannmur på statlig nivå, som beskytter det baltiske landet mot cyberangrep.

– Det har virkelig lønt seg – og vist seg mest nyttig som vern mot lavnivå tjenestenektangrep.

For 15 år siden hadde ikke Estland en statlig brannmur på plass. Når den kom på plass, er hemmelig, men det skjedde i nyere tid.

Ingen overraskelse

Estland har i tillegg etablert et eget cyberheimevern, som teller anslagsvis tusen personer med relevant datakompetanse.

– Angrepet overrasket ingen i Øst-Europa. Vi vet at Russland har endret seg nå. Det har bare bekreftet våre antakelser.

– Attribuering av hvem eller hva et angrep stammer fra, er vanskelig, vedgår han. – Men vi ser det i aktørene som påtar seg skylden. De er russisk-talende og pusher den russiske agendaen.

– Kan det ikke like gjerne være pro-russiske aktivister?

– Vel. Hvis du ser hvordan koordineringen er, særlig i Ukraina, mellom hacktivistene og de konvensjonelle (militære) angrepene, så begynner man å tvile på at de er uavhengige aktivister.

Saurons øye

Få uker har gått siden Estland igjen ble utsatt for et omfattende cyberangrep. Det skjedde i august, dagen etter at landet fjernet et annet sovjetisk krigsminnesmerke.

Tjenestenektangrepene denne gangen ble nesten som løse slag i luften å regne, de fikk knapt noen effekt.

Det gjør det naturlig å spørre hvor sofistikerte disse truslene faktisk er.

– Jeg tror at Saurons øye er rettet mot Ukraina akkurat nå, sier Kristjan Järvan og utdyper at han med referansen til ondskapen i Tolkiens univers sikter til russerne.

I Norge har Utenriksdepartementet fordømt de russiske dataangrepene som i sommer rammet blant annet BankID, ID-porten, Altinn, NRK og Schibsted her til lands.

DDoS-kampanjen mot norske interesser har klare likhetstrekk med det som traff Estland, mener den estiske digitalministeren.

– Det ser likt ut. Vår teori er at de som pusher denne agendaen, prøver å skape ustabilitet i flere vestlige land for å så tvil om støtten til Ukraina.

Nordisk-baltisk interoperabilitet

Statsråden sitter med ansvaret for det digitale i et av verdens mest digitaliserte land.

På norgesvisitt denne uken har han blant annet samtaler med sine nordiske kolleger, inkludert kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik.

I slike sammenhenger vil det være naturlig for IT-minister Kristjan Järvan å framsnakke Estlands nasjonale plattform for data- og meldingsutveksling, X-Road.

Järvan er kjent med Altinn i Norge, men peker på at Estlands alternativ samler alle landets offentlige databaser og gjør dem tilgjengelige for næringsliv via samtykke fra sluttbrukerne.

Estland har også etablert et eget samarbeidsorgan kalt NIIS (Nordic Institute for Interoperability Solutions), der Finland, Island, Færøyene og Øland allerede er medlemmer.

NIIS sørger ikke bare for å bestemme videre utvikling og retning for X-Road og andre digitale løsninger på tvers av landegrensene, men er også et programvareutviklingssamarbeid der landene deler på utgiftene.

– Hvilke fordeler kan innbyggere i Norden og Baltikum få hvis landene får på plass et bedre digitalt samarbeid?

– La meg gi deg et eksempel. Det vi gjorde i Finland, var at mange estlendere jobbet der, og det var nyttig å gjøre ID-databaser tilgjengelige. Vi knyttet også helseregistre sammen. Hvis legen din i Estland skriver ut en resept til deg, kan du ta med deg resepten og kjøpe medikamentet ved et apotek i Finland, sier Järvan.

Skryter av ukrainsk app

Ukraina er et annet land Estland har utviklet et nært samarbeid med.

Det blir tydelig når Järvan innrømmer at Estland kanskje ikke lenger er noen ledestjerne når det gjelder land som har kommet lengst med digitalisering.

I stedet trekker han fram krigsherjede Ukraina.

– De har i praksis tatt i bruk X-Road i Ukraina, men kaller det Trembita. Nå har de tatt i bruk en mobil først-tilnærming med en statlig mobilapp kalt Diia. Den knytter sammen rundt 150 tjenester. De har også tatt i bruk elektroniske pass, så på sett og vis passerer de oss nå.

Den estiske ministeren er full av lovord om både mobilappen og brukervennligheten som Ukraina har oppnådd på kort tid.

Estlands digitale innbyggertjenester kan på sin side med fordel bli mye bedre på brukervennlighet enn i dag, mener statsråden.