Forbrukerrådet og 18 søsterorganisasjoner klager inn Metas «ja eller betal»-modell

Meta er klagd inn til forbrukertilsynsnettverk (CPC) for urimelig handelspraksis, skriver Forbrukerrådet på egne hjemmesider.

− Dette er et veldig, veldig tydelig signal til Meta om at denne praksisen strider mot loven på flere punkter. Meta setter en standard på hvordan de henter inn samtykke, og da er det viktig å si ifra, sier fagdirektør Finn Lützow-Holm Myrstad i Forbrukerrådet til Digi.

1800 i året

Forbrukerorganisasjonene mener Metas nye modell er et forsøk på å omgå regelverket. Meta har satt prisen for reklamefrie produkter på mobil til 13 euro i måneden. Det tilsvarer rundt 150 kroner, eller 1.800 kroner i året.

Endringen kommer etter flere år og kostbare rettsprosesser i Europa om bruk av persondata. Blant annet om bruken til målrettet annonsering.

I januar 2023 fikk Meta fire milliarder kroner i bot og tre måneder på å slutte å bruke persondata til målrettet annonsering til europeiske brukere.

Formålet med endringen er ifølge selskapet selv å etterleve «europeiske reguleringer som er under utvikling». Europeiske datatilsyn er ikke like overbevist, og arbeidet med å vurdere lovligheten er i gang flere steder.

Ikke et reelt valg

Selskapet presenterer brukerne for et valg mellom et gratis- og et betalingsalternativ for å benytte tjenestene. Forbrukerrådet sier at den nye modellen ikke er god nok.

Det er i flere rettsinstanser er fastslått at brukerne uansett betaler med sine personopplysninger, selv om Meta profilerer det som at man ikke blir sporet - noe som ikke er tilfelle, påpeker Forbrukerrådet.

− Meta gjør dette bevist, og praksisen er behandlet på høyt nivå i selskapet. De kommer nok ikke til å gjøre endringer før de tvinges til det. Vi håper nå at myndighetene i de 18 landene tar dette på største alvor, sier Myrstad.

Han understreker at Forbrukerrådet ikke har sanksjonsmuligheter. Derfor har de sendt varselet til Forbrukertilsynet, som står fritt til å gi selskapet bøter om de finner ut at Meta bryter det norske regelverket.

Mener Meta bryter norsk lov

Datatilsynet i Norge varslet i sommer at Meta får dagbøter på én million kroner for brudd på personopplysningsloven. Myrstad sier at Forbrukertilsynet har samme sanksjonsmuligheter.

− Meta bryter markedsføringsloven på flere punkter, de må nå tvinges til å endre praksis. For at det skal skje må det nok koordineres et felles samarbeid i Europa. Vi mener måten samtykke innhentes i dag både er villedende og urimelig, argumenterer Myrstad til Digi.

En annen europeisk forbrukerorganisasjon, BEUC, vurderer også om man skal klage inn Meta for brudd på personvernlovgivningen GDPR.

Personvernaktivisten Max Schrems klagde inn Meta for deres nye betal-eller-bli-sporet-løsning allerede i oktober.

Et samtykke til databehandling skal være gitt frivillig for å være gyldig. Når det koster to tusen kroner i året å slippe sporing, kan man ikke si at samtykket er frivillig, argumenterer han.

− Når tre prosent faktisk vil svømme, men 99.9 prosent ender opp i vannet, så forstår et hvert barn at det ikke var «frivillig samtykke» sier Max Schrems i en melding på Noybs nettsider.