Forsvarets årsrapport: Ingen klar økning i ressurser til Cyberforsvaret

Sjef for Cyberforsvaret, generalmajor Inge Kampenes, uttalte under sitt foredrag ved Nasjonal sikkerhetsmundighet(NSM)s sikkerhetskonferanse i mars at de fleste nasjoner nå prioriterer store ressurser på å utvikle både offensive og defensive cyberkapasiteter.

Denne uka ble Forsvarets årsrapport for 2018 offentliggjort. Den inneholder Forsvarets regnskap for fjoråret og gir en generell oversikt over Forsvarets ressursbruk og prioriteringer.

Den viser imidlertid ingen klar økning i ressursbruk i Cyberforsvaret.

5,2 prosent til cyber

Forsvaret brukte 2,07 milliarder kroner på Cyberforsvaret i 2018, noe som er litt mer enn i 2017 og cirka det samme som i 2016.

Cyberforsvarets 2,07 milliarder utgjorde i fjor 5,2 prosent av forsvarets totale kostnader på 39,9 milliarder. I 2017 fikk Cyberforsvaret en andel av det totale regnskapet på 5,5 prosent, og 6,3 prosent i 2016.

Cyberforsvaret brukte dermed mindre penger enn Etterretningstjenesten (6,4 prosent) og Forsvarets logistikkorganisasjon (12,8 prosent), som begge tidligere år var på linje eller under Cyberforsvaret i pengebruk.

Av de klassiske domenene brukte Hæren 15,4 prosent, Sjøforsvaret 24,3 prosent og Luftforsvaret 6,8 prosent av Forsvarets totale kostnader.

– Skyldes fregatthavari og Nato-øvelse

Ifølge Forsvarsstaben kan ikke beregningene i rapporten uten videre sammenlignes med 2017, på grunn av kostnadene knyttet til fregatthavariet KLM Helge Ingstad og Nato-øvelsen Trident Juncture i fjor høst.

Disse utgiftene medførte at kostnadene i 2018 økte med 4,4 milliarder kroner.

– Hvis fregatten og øvelsen holdes utenfor, er kostnaden i 2018 om lag 35,5 milliarder. Dersom vi så legger 35,5 milliarder som grunnlag blir Cyberforsvarets andel 5,8 prosent og ikke 5,2 prosent. Det er dermed en økning fra 5,5 prosent i 2017, sier oberst Sven H. Halvorsen, talsperson for Forsvarsstaben.

Forsvarsstaben opplyser om at Forsvarsdepartementet planlegger med en kraftig økning av investeringer innenfor IKT-området de neste årene. Disse treffer i stor grad Cyberforsvaret, men også andre forsvarsgrener, sier Halvorsen.

Les også kommentaren: Dette kan løse de fleste IKT-utfordringene i Forsvaret

Nedgang i personell

Ifølge kommunikasjonssjef Knut Grandhagen i Cyberforsvaret har Forsvaret de siste årene brukt mye penger på IKT for å bygge opp beredskap og reaksjonsevne og for å styrke IT-sikkerheten.

– I de siste årene har det kommet mange nye høyt digitaliserte plattformer, som F35 kampfly som krever understøttelse fra Cyberforsvaret. Og i årene som kommer skal Forsvaret kjøpe inn høyteknologisk materiell som nye undervannsbåter, nye overvåkingsfly og nytt materiell til Hæren, som nytt artilleri og luftvernsystemer, sier Grandhagen.

– Vi får mye av det vi har bedt om de siste årene, men har fortsatt behov for mer. Det vi har mest bruk for er flere mennesker, og der har vi fortsatt noen utfordringer, legger han til.

Årsrapporten viser en nedgang i personell i Cyberforsvaret. Ifølge Grandhagen skyldes dette omorganiseringer, og at enkelte oppgaver er skilt ut fra Cyberforsvaret i løpet av fjoråret.

– Eksempelvis er drift av luftradarer overført til Luftforsvaret og Forsvarets arkivtjeneste er overført til Forsvarets fellestjenester, sier kommunikasjonssjefen.

– Cyberoperasjoner snart på nivå med luftoperasjoner

Ifølge Cyberforsvarssjef Inge Kampenes har de hemmelige tjenestene – Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet – alle flagget digitale trusler som den raskest voksende utfordringen i vår tid.

– Vi har med andre ord grunn til å bekymre oss, sa Kampenes under sin tale på Nasjonal sikkerhetsmyndighets konferanse tidligere i vår.

– På grunn av den voldsomme teknologiutviklingen som vi står midt oppi, så vil det ikke ta 100 år før cyberoperasjoner er på tilsvarende modenhetsnivå som det luftoperasjoner er i dag. Det vil kanskje ta fem år, spådde han.

Vil ha IT-hjelp fra sivilt næringsliv

Forsvarsmateriell har for tiden en plan- og designkonkurranse gående, som skal legge grunnlaget for de neste årenes anskaffelser av skytjenester til Forsvaret. Det er med en slik konkurranse første gang næringslivet inviteres til å delta aktivt i utformingen av Forsvarets tjenester.

– Det pågår nå en diskusjon om hvorvidt det vil være best at Forsvaret selv utvikler og er pådriver for løsningene vi skal ha, eller om det er bedre med et strategiske samarbeid med sivil industri og næringsliv. Og i det perspektivet kan man se for seg en fremtid der cyberforsvaret er mindre enn det det er i dag, sier Grandhagen i Cyberforsvaret.

• Forsvarets skytjenester på anbud: – Alliansene er bredere enn forventet (saken kan leses av abonnenter).