Fotballklubb bruker ansiktsgjenkjenning for å stoppe utestengte fans

Iført gul Brøndby-trøye og med skjerfet hengende løst rundt halsen går supporterne til Brøndby IF inn på stadion for å støtte laget sitt.

Men før tilskuerne kan forsyne seg med pølser og øl, må de gjennom et omfattende overvåkningssystem.

De fire siste sesongene har tilskuerne blitt filmet og sammenlignet ved hjelp av Brøndby Stadions ansiktsgjenkjenningsteknologi. Alt for å identifisere og fange opp fans som har fått karantene og ikke skal slippes inn på stadion.

Systemet, som er laget av selskapet Avigilon, har vært en suksess, mener stadionsjef Tom Larsen.

– Vi kan se at systemet fungerer når det oppdager og identifiserer personer som vi ikke vil ha inn på stadion. I tillegg har det også hatt en større forebyggende effekt enn jeg trodde da vi først tok det i bruk, sier han.

Måtte printe ut bilder

Tidligere brukte fotballklubben et helt analogt system, der billettkontrollørene sto ved inngangen med ark med bilder av tilskuere som av forskjellige årsaker ikke er velkommen.

Derfor søkte Brøndby IF det danske datatilsynet om tillatelse til å bruke ansiktsgjenkjenningsteknologi. En tillatelse som fotballklubben fikk som det første private selskapet i Danmark.

Senere har klubben også fått tillatelse fra Datatilsynet til å bruke det samme systemet på bortekamper, slik at det også er mulig å identifisere fans fra karanteneregisteret der.

Larsen kan ikke opplyse hvor mange de har tatt med systemet. Det skyldes en dataklausul som Brøndby IF selv har laget, ettersom systemet ifølge stadionsjefen ikke skal være et «forretningsmessig måleverktøy».

– Jeg kan imidlertid si at det er veldig, veldig sjelden at vi har kamper der vi ikke stopper noen, sier han.

Brøndby IF har spilt mer enn 90 hjemmekamper siden systemet ble innført. Etter at klubben sist sommer fikk utvidet tillatelsen til også å bruke systemet på bortebane, har klubben spilt elleve bortekamper i Superligaen.

Noen kamper har imidlertid blitt spilt uten tilskuere på grunn av koronapandemien.

Vurderer nasjonal bruk

Ifølge Tom Larsen har den største utviklingen vært muligheten til ikke bare å bruke Brøndby IFs eget karanteneregister, men også det nasjonale registeret.

I praksis fungerer det på den måten at Brøndby IF før en kamp mottar en datafil fra politiet med bilder av supportere som for eksempel er utestengt på grunn av uønsket oppførsel på en landskamp, men som ikke finnes i klubbens eget register.

– Vi har fått tillatelse til å bruke både vårt eget og det nasjonale registeret, så nå fungerer de sammen. På den måten har vi så å si oppgradert den digitale verdenen vår, så dette nå er lettere å jobbe med og er blitt sikrere, sier Tom Larsen.

Det er foreløpig ingen andre danske klubber som bruker ansiktsgjenkjenningsteknologi. Etter at Brøndby IF fikk lisens og implementerte systemet i 2019, har de fått støtte fra blant annet F.C. København og AGF. Men de to klubbene har ennå ikke fått sitt eget system.

Divisionsforeningen, som representerer danske fotballklubber i de øverste divisjonene, er i ferd med å utarbeide regler og rammeverk for bruk av teknologien på nasjonalt nivå.

– jeg våger å påstå at hvis systemet vårt ble implementert på nasjonalt nivå, ville vi se en reduksjon i antallet supportere som får karantene og likevel prøver å komme inn på stadion, sier Larsen.

0,3 prosent feiltreff

Når tilskuerne ankommer Brøndby Stadion og viser billettene sine, registreres ansiktene av overvåkningskameraer. Dataene sendes til ansiktsgjenkjenningssystemet.

Hvis systemet finner en match, rapporteres det til kontrolløren som står ved inngangen. Han eller hun har et nettbrett med bildene av personen som ligger i systemet og kan vurdere om det virkelig er en match.

Kontrolløreren tar personen til side, og vedkommende må reise hjem med en bot på opptil 10.000 danske kroner.

Ifølge Tom Larsen er det altså alltid et menneske som vurderer om matchen fra systemet er korrekt.

For feil skjer fra tid til annen. Larsen forteller at det i gjennomsnitt er feil i 0,3 prosent av treffene i systemet, og det skjer oftest når bildematerialet i registeret er mangelfullt.

– Den vanligste årsaken til en feiltreff er at bildet fra arkivet vårt ikke er godt nok. Dette skjer typisk fordi vi ikke har et ordentlig bilde av personen. Men det blir bedre og bedre fordi vi har flere kameraer som kan ta bilder, sier han.

Når systemet har et godt bilde av en person man ikke vil ha inn på stadion, kan systemet vurdere minst 150 punkter i ansiktet.

Brøndby IF kan øke eller redusere antall punkter systemet kan se etter avhengig av situasjonen. Under koronapandemien, da folk brukte masker, måtte de for eksempel redusere antall parametere fordi det var færre ansiktspunkter tilgjengelig.

Ifølge stadionsjefen er antall parametre nå økt for å unngå å få for mange falske alarmer.

Ingen rapporter til Datatilsynet

Da Brøndby IF begynte å bruke teknologien i 2019, ble den møtt med kritikk. Jesper Lund, som er leder i IT-politisk forening, kalte det «den mest inngripende overvåkningsteknologien som finnes».

«Jeg håper det blir protester og at fotballfans som går på Brøndbys kamper, sender klager til Datatilsynet på denne behandlingen av personopplysninger», sa han den gang til DR.

Men det har ikke skjedd.

«Datatilsynet har ikke mottatt noen klager på Brøndby IFs bruk av ansiktsgjenkjenning på Brøndby Stadion eller i forbindelse med bortekamper», skriver Datatilsynet i en e-post til Version 2.

Artikkelen ble først publisert på Version 2 for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.